Forside:Asker kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås KOMMUNEDEL: Borgen • Hovedgården • Landøya • Risenga • Solvang • Torstad • Vollen • Hurum • Røyken Om Asker kommune Asker kommune ligger på vestsida av Oslofjorden i Viken fylke, tidligere Akershus, og har navn etter administrasjonssenteret Asker. Kommunen grenser mot Bærum og Lier, og i Oslofjorden er det grense mot Nesodden. I 2016 inngikk Asker, Røyken og Hurum kommuner intensjonsavtale om å slå seg sammen som del av kommunereformen 2014–2018. Sammenslåinga skjedde 1. januar 2020, og den nye kommunen ble altså hetende Asker. Bosetningen i kommunen er i hovedsak konsentrert til områdene langs Drammenbanen og E18, til kystområdene og til området langs Spikkestadbanen mellom Asker sentrum og Heggedal. Tettbebyggelsen i kommunen er del tettstedet Oslo. Asker har vært en tilflyttingskommune, som opplevde firedobling av folketallet mellom 1954 og 2003. Det har vært mye utbygging i Asker, men det er fremdeles en god del jordbruk. Særlig er hagebruket viktig, og kommunen har fylkets største areal til grønnsaker, bær og blomster. Omkring 14 prosent av arbeidsstokken er ansatt i industribedrifter, og særlig elektroteknisk industri er viktig. Det er også en del høyteknologibedrifter i kommunen. IKEA anla i 1963 sitt første norske varehus på Nesbru i Asker, og i 1975 ble det flytta til Slependen. Nesten to tredjedeler av de yrkesaktive i Asker jobber utafor kommunen, og halvparten av disse har arbeidssted i Oslo.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Faksimile fra Nationen 10. oktober 1922, utsnitt av omtale av bortgangen til Lars Utne. Lars Utne (fødd 24. november 1862 i Midttun i Utne i det noverande Ullensvang herad, død 8.august 1922 i Asker) var bilethoggar.Lars Utne var son av bonde og snikkar Jørund Amundsson Utne (1813–1889) og Brita Torgilsdotter Jaastad (1819–1902). Han vart gift i 1887 i København med Elisabeth Christiane Semb (1867–1927), ekteskapet oppløyst i 1899, deretter i 1900 i Kristiania med Ragnhild Hafslo Qvam (1869–1954). I folketeljinga 1910 finn vi dei med ein son og ei dotter på Haugsdal i Asker.Lars Utne lærte først frå Lars Kinsarvik, seinare studerte han ved Den kongelige tegneskole, og han oppheldt seg òg eitt år i Paris og åtte år i Berlin, der han mellom anna arbeidde med utsmykning av Riksdagsbygninga. I Noreg er han først og fremst kjend for utsmykningane til Nationaltheatret i Oslo. Skulpturen «Gutten med beltet» er rekna som det viktigaste enkeltverket hans. Han står og bak dei to messingløvane på trappa innafor inngangen hjå Høyesteretts hus. Lars Utne sitt bronserelieff av kong Harald III Hårdråde på Harald Hårdrådes plass i Gamlebyen i Oslo vart avduka i 1905.   Les mer … Torstad. Fra boka Asker, utgitt 1917. Torstad, gårdsnr. 31 i Asker kommune, Torstadveien 26, mellom Skustad og E18. Navnet var Þoresstaðir i middelalderen og kommer av mannsnavnet Tore. Det er registrert 15 sikre og 5 usikre gravrøyser på gården, og det er funnet en flintflekke. Torstad hadde eierandel i et saltkokeri, ifølge skifte i 1668. I 1647 var eierskapet til Torstad delt mellom Nesøygodset (54 %), Christiania sogneprestembete (32 %) og Asker sogneprestembete (14 %). Adam Larssøn var bruker. Gården kom i bondeeie ca. 1700. Fekjan, strekningen langs Neselva fra Nesbru til Holmenbukta, hørte opprinnelig til Torstad. Der bodde Halvor Olsøn, en yngre bror av gårdens eier Engebret Olsøn i 1780. Fekjan ble overtatt av gården Holmen i 1791. Torstad ble ingen slektsgård over lengre tid før Martin Danielsen Hvalstad kjøpte gården i 1892 og overlot den til sønnen Christian Martinsen. Hans etterslekt har fortsatt gården. Eier siden 1991 er Ivar Lindstad. Våningshuset skal være fra 1824 og sidebygning og stabbur fra annen halvdel av 1700-tallet.   Les mer … Fabrikken på et foto tatt mellom 1899 og 1930. Foto: Narve Skarpmoen Kapselfabrikken, fra boka Asker, utgitt 1917. Foliefabrikken A/S var en bedrift etablert ved Bondibrua i Asker i 1883 under navnet Christiania Kapselfabrikk. Drivkraft til fabrikken ble skaffet fra Askerelva. I 1891 skiftet den navn til Christiania Staniol- & Metalkapselfabrik og i 1930 til Oslo Staniol- & Metalkapselfabrik A/S. Fra 1965 hadde bedriften navnet Foliefabrikken A/S. På folkemunne gikk den hele tiden under navnet «Kapsel'n». Kapsler, tuber og staniolfolier utgjorde bedriftens produktspekter de første femti årene. Materialet var fra begynnelsen bly, men allerede før 1900 begynte man å valse staniol (tinn). I begynnelsen av 1930-årene kom aluminium, som siden utviklet seg til å bli det dominerende materialet innen slik produksjon. Valseverk gjør det mulig å komme ned mot åtte tusendels millimeter i tykkelse på folien.   Les mer … Motiv fra veien Slottsberget i Asker. Til høyre skimtes Vardåsen sykehus. Foto: Stig Rune Pedersen (2016) Slottsberget, tidligere Vardåsveien, i Asker kommune går fra Drammensveien ved Vardåsen skole, sørover langs Nordvannets østre bredd forbi Vardåsen sykehus til den møter Sykehusveien inne på Dikemark sykehus' område. Veien har navn etter en liten fjelltopp (293 moh) i nærheten.   Les mer … Heggedal sentrum fotografert rett etter andre verdenskrig. Foto fra Asker bibliotek. Foto: Ukjent Heggedal er et tettsted i Asker kommune. Gården Heggedal («hovedgården») og stasjonen er sentrene for navnebruken, men i dag vil nok de fleste la grensene gå vest mot Askerbørskogen, mot den tidligere kommune-/fylkesgrensen i sør og over mot Vollen og Gullhella i øst og nord. Gjellumvannet danner et topografisk sentrum. Heggedal skole beholdt navnet da den i 1906 ble flyttet til Gjellum. Gjellum-navnet, som har sitt grunnlag i gården Gjellum, har festet seg spesielt i navnet på vannet, i Gjellum idrettspark og i en rekke veinavn omkring Heggedal skole. Gui-platået trekkes lett inn under Heggedals-området. Det bor i dag ca. 5000 mennesker i et naturlig omland rundt sentrum. Skitthegga har sitt utspring i Heggsjø i Kjekstadmarka og danner meandersvinger ved Underland før den ved Åmotbrua i Heggedal sentrum fanges opp av elven som kommer fra Gjellumvannet. Den danner et fossefall før den renner ut i Kistefossdammen. Verkenselva danner Sætrefossen før den munner ut på vestsiden av Gjellumvannet. Jernbanen mellom Christiania og Drammen ble åpnet i 1872 uten stans i Heggedal. Først to år etter – i 1874 – sto Heggedal stasjon klar.   Les mer … Sonja Henies store villa, som ikke lenger er i familiens eie, har adresse Sonja Henies vei 2. Foto: Stig Rune Pedersen (2012) Sonja Henies vei på Landøya i Asker er en kort blindvei sørover fra Landøyveien. Veien har navn etter kunstløper, filmskuespiller og kunstsamler Sonja Henie (1912-1969), som her bygget sin store villa like før andre verdenskrig, på en eiendom som faren, Wilhelm Henie (1872-1937) hadde kjøpt i 1922. Villaen har adresse Sonja Henies vei 2, men er ikke lenger i familiens eie.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Asker kommune Bibliografi: Asker kommune Arbeidsoppgaver Forside:AB-leksikon   Kategorier for Asker kommune Asker kommune Asker kirkegård ingen underkategorier Asker Museum ingen underkategorier Borgen (Asker) ingen underkategorier Båtstø ingen underkategorier Holmsbu (Hurum) ingen underkategorier Hovedgården (Asker) ingen underkategorier Hurum Holmsbu (Hurum) Hyggen ingen underkategorier Landøya (Asker) ingen underkategorier Midtbygda (Røyken) ingen underkategorier Nærsnes ingen underkategorier Risenga (Asker) ingen underkategorier Røyken Båtstø Hyggen Midtbygda (Røyken) Nærsnes Røyken (tettsted) Slemmestad Spikkestad Åros Røyken (tettsted) ingen underkategorier Slemmestad ingen underkategorier Slependen ingen underkategorier Solvang (Asker) Asker kirkegård Spikkestad ingen underkategorier Torstad (Asker) Asker Museum Vollen (Asker) ingen underkategorier Åros ingen underkategorier   Andre artikler Josef Terboven Halvard Torgersen (1855–1949) Halvard Torgersens vei (Asker) Anton Arnesen Hulda Garborg Johannes Petter Lindegaard Else Granheim Drengsrud Landhandleri (REMA 1000 Drengsrud) Verkensvannet Kjeksla (vei i Asker) Asker Golfklubb Engelsrud (Asker) Bjerkealléen (vei i Asker) Østenstad kirkegård Grønsund (Asker) Vollen (strøk i Asker) Heggedal hovedgård Borgenbråten (vei i Asker) Arnestad Bruk Bjerkås (gård i Asker) Bjerkåsveien Asker kulturhus Christiania Tændstikfabrik Skaugum Vennelslund (Asker gnr 64/75) Asker terrasse Eid (Asker gnr 77) Fusdal (Asker gnr 50) Jørgen Meldahl (1780–1838) Christian Grønbech Døderlein (1816–1898)