Hurum historielag er et historielag som dekker tidligere Hurum kommune i nåværende Asker kommune. Laget ble stiftet i 1948 og har i dag i underkant av 500 medlemmer.
Aktiviteter
Laget utgir Årbok for Hurum, som har utkommet årlig siden 1996. Historielaget har bygd opp og driver Tronstad bygdesamling på gården Tronstad. Bygdesamlingene inneholder over 1.500 gjenstander fra skogbruk, landbruk, gårdsdrift og skole. Videre er det en stor vognpark, smie, gårdskvern og gårdssag. Les mer …
Motiv fra Heggedalsveien i sentrum av Heggedal.
Heggedalsveien i Asker kommune går fra Dikemark sørøstover gjennom Askerbørskogen til Heggedal stasjon.
Veien ble ferdigstilt i 1872. Fra Dikemarkområdet går veien gjennom et sammenhengende jordbruksområde, og ved Skjellestad er det fortetning med eneboliger fra 1960-årene. Det er stort kloakkrenseanlegg og en liten kraftstasjon i Verkenselva like øst for Dikemark. Les mer …
Asker kirke ble innviet i 1879 etter at den gamle middelalderkirken her brant året før.
Asker kirke ligger i Asker kommune i Akershus (Asker sokn i Asker prosti). Kirken er en langkirke i mur, nygotisk stil. Den ble innviet i 1879, etter at Asker gamle kirke i stein på samme sted, fra middelalderen, brant året før. Det som ble reddet fra den gamle kirken, og som er i dagens kirke, var blant annet altertavlen fra 1724 og døpefonten fra 1715.
Arkitekt var Jacob Wilhelm Nordan (1824-92), selve bygget er oppført av byggmester Kepler og murmester Arnesen. Oppusset i 1930 (arkitektene Blakstad og Munthe-Kaas), og på 1950-tallet i forbindelse med prinsesse Ragnhilds bryllup (arkitekt Arnstein Arneberg). Les mer …
Nesøya er gårdsnummer 40 i Asker. Gården har en historie som hovedgård for det såkalte Nesøygodset. Dermed har gården også vært bosted for flere av dens høyættede eiere, men særlig etter at Nesøya og Nesøygodset ved giftermål kom over i Rosenkrantz-familiens eie omkring 1500, må Nesøya ha vært bebodd av ombudsmenn. Navnet viser til at øya ligger utenfor nabogården Nes.
Nesøya er den eneste gården i Asker som med noen rett kan kalles hovedgård, men det er høyst usikkert om den fungerte som sentrum i godssamlingen. De adelige eierne bodde neppe særlig mye på Nesøya. Frem til og med 1300-tallet holdt adelen for det meste til i byene, og senere eiere hadde embeter andre steder i Norge og Danmark. Et brev fra 1458 signert Olav Håkonsson, ridder og medlem av riksrådet, er den siste bekreftelse på at eieren var på Nesøya. Gjennom giftemål kom Nesøygodset over i den danske adelsslekten Rosentrantz' eie før 1500. I deres tid kan det ha bodd godsforvaltere der, men forvalteren ca. 1540–80, Jens Gregersøn, var borger i Oslo og sterkere knyttet til Ostøya som han hadde i forlening fra kongen. Den siste Nesøyforvalteren (ca. 1640–63), Morten Lauritssøn, var samtidig toller i Sand tolldistrikt (Drøbak og Hurum) og bodde på Storsand. Les mer …
|