Forside:Asker kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås
KOMMUNEDEL: BorgenHovedgårdenLandøyaRisengaSolvangTorstadVollenHurumRøyken

Om Asker kommune
Asker komm nytt våpen.png
Asker kommune ligger på vestsida av Oslofjorden i Viken fylke, tidligere Akershus, og har navn etter administrasjonssenteret Asker. Kommunen grenser mot Bærum og Lier, og i Oslofjorden er det grense mot Nesodden.

I 2016 inngikk Asker, Røyken og Hurum kommuner intensjonsavtale om å slå seg sammen som del av kommunereformen 2014–2018. Sammenslåinga skjedde 1. januar 2020, og den nye kommunen ble altså hetende Asker.

Bosetningen i kommunen er i hovedsak konsentrert til områdene langs Drammenbanen og E18, til kystområdene og til området langs Spikkestadbanen mellom Asker sentrum og Heggedal. Tettbebyggelsen i kommunen er del tettstedet Oslo. Asker har vært en tilflyttingskommune, som opplevde firedobling av folketallet mellom 1954 og 2003.

Det har vært mye utbygging i Asker, men det er fremdeles en god del jordbruk. Særlig er hagebruket viktig, og kommunen har fylkets største areal til grønnsaker, bær og blomster. Omkring 14 prosent av arbeidsstokken er ansatt i industribedrifter, og særlig elektroteknisk industri er viktig. Det er også en del høyteknologibedrifter i kommunen. IKEA anla i 1963 sitt første norske varehus på Nesbru i Asker, og i 1975 ble det flytta til Slependen. Nesten to tredjedeler av de yrkesaktive i Asker jobber utafor kommunen, og halvparten av disse har arbeidssted i Oslo.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Helt siden 1904 har dette forsamlingslokalet - reist på initiativ av Asker Venskabelige Forening - vært møtested for askerbøringer. Bildet er utlånt av Per Schulze.
Venskaben er et festivitets- og forsamlingslokale like ved Asker rådhus, reist etter initiativ fra Asker Venskabelige Forening, en kvinneforening som hadde som mål å få reist et forsamlingslokale i Asker. Emma Lassen Urdal og Anna Hanevold var initiativtakere til prosjektet. Huset ble bygd i 1904 i en stil preget av norsk 1700-tallsarkitektur (ark. Ivar Næss), og innvielsen fant sted 7. desember 1904. Fra 1905 holdt herredsstyret sine møter her, og Asker Sparebank hadde lokaler her. I 1921 ble huset overdratt til kommunen, som hadde kontorer her til 1964, da det nye rådhuset stod ferdig.   Les mer …

Dikemarkveien 39: Administrasjonsbygningen ved Dikemark sykehus fra 1908.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

Dikemark sykehus i Asker kommune, øst for Verkensvannet, er et tidligere selvstendig psykiatrisk sykehus med en rekke bygninger som i dag omfatter fire avdelinger under psykiatrisk divisjon ved Ullevål universitetssykehus.

Sykehuset ble vedtatt reist på gården Dikemark i Asker i 1898, som erstatning for Kristianias eldste asyl, Christiania SindssygeasylPrinds Christian Augusts Minde.

Sykehuset åpnet 3. juli 1905 da mannsavdelingen med fire bygninger ble tatt i bruk. Kvinneavdelingen, også med fire bygninger, ble tatt i bruk i 1908. Arkitekt var Victor Nordan. Det har blitt foretatt en rekke senere utvidelser og moderniseringer; 1911-1913, 1919-1923 og i begynnelsen av 1930-årene. Nærliggende Vardåsen sanatorium (etablert i 1923) ble nedlagt i 1969 og lokalene lagt til Dikemark sykehus.   Les mer …

Billingstad etter akvarell av Otto Valstad. Fra boka Asker, utgitt 1917.
Billingstadstua er et av Askers eldste hus og ble flyttet til Asker Museum på Hvalstad fra Billingstad gård i 1920. Foto Svend Aage Madsen, 2020.

Billingstad er en matrikkelgård i Asker (gnr. 38), på grensen mot Bærum. Gården har gitt navn til strøket Billingstad.

Antatt opprinnelig navn er Billanstaðir. Betydningen av første ledd er usikker. Del av en steinøks og en vakker draktspenne av bronse er funnet på gården.

Billingstad var en av Askers største kalkprodusenter. Leilendingen Anders leverte 63 tonn til Akershus festning i 1601–02. Gården var blant de 15 beste i bygda i 1647. Eiere var Nesøygodset med 86 % andel og sogneprestembetet i Asker med 14 %. Brukeren het Tore. Bonden Peder Arnesøn kjøpte gården i 1686, og hans etterslekt var jordbrukere der i nesten 300 år. I to perioder var billingstadbonden lensmann i Asker, Nils Hanssøn ca. 1710–20 og Jon Eriksøn 1757–78. Under Jon Eriksøns sønnesønn Per Pettersen kom gården i forfall, og i 1852 ble eiendommen delt i fire bruk (nr. 1–4), ett til hver av sønnene.   Les mer …

Motiv fra Ånnerudveien i Asker. Til høyre ses Drengsrud skole.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

Ånnerudveien i Asker kommune er en kort vei mellom Gamle Drammensvei og Drammesveien. Veien har navn etter Ånnerud gård. Dette var tidligere en gammel vei til gården.

Ved veien finnes eldre villabebyggelse med noen nybygg i østre del av området. Det er gangvei opp mot Ånnerud gård. Ved veien, men med adresse Gamle Drammensvei 318, ligger Drengsrud skole (fra 1864), som opprinnelig lå på Drengsrud gårds grunn   Les mer …

Portrett av Hulda Garborg
Foto: Gustav Borgen/Nasjonalbiblioteket
Karen Hulda Garborg (fødd 22. februar 1862Stange, død 5. november 1934 i Asker) var forfattar, folkeopplysar og samfunnsdebattant. Ho var ein av dei viktigaste frontfigurane innan norskdomsrørsla frå 1880-åra fram til sin død, i glanstida for den kulturelle venstrenasjonalismen. Ho gav ut mellom 40 og 50 bøker, av dette mest romanar og skodespel. Mange av dei provoserte og vekte sterk debatt, spesielt dei som dreia seg om emne relaterte til feminisme og kjønnsliv. Mest kjend er ho truleg for arbeidet sitt med bunader og folkeviseleik, og ikkje minst for å ha vore ei hovuddrivkraft i skipinga av Det Norske Teatret i Kristiania. På byrjinga av 1900-talet var ho ein av hovudpersonane i eit tett miljø av framståande «norskdomsstrategar» på Hvalstad i Asker, den såkalla Askerkretsen. Hulda Garborg har vore kalla ein nasjonal strateg og kulturentreprenør, kulturnasjonalistisk ideolog og institusjonsbyggar. Ho vart spesielt tonegjevande for det norske i klesdrakt, folkedans, matvanar og andre kulturelle ovringar. Ho tok avstand frå kvinnesaksrørsla i samtida, men kan like fullt reknast som ein feministisk pioner, ikkje minst kva gjeld likestilling mellom mann og kvinne på kjønnslivets område.   Les mer …

Asker kirkegård ligger ved Asker kirke, i naturlig og delvis kupert terreng.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Asker kirkegård ligger ved Asker kirke i Asker kommune i Akershus, adresse Kirkeveien 143. Den er på ca. 80 dekar, med rundt 9000 ordinære kiste-og urnegraver. I tillegg kommer et anonymt gravfelt for urner, et felt for navnede enkeltgraver til urner og felt med riktig himmelretning mot Mekka. Ved kirkegården er det også en fredet gravlund for Dikemark sykehus, og to private gravkammer (for generalkonsul Butenschøn Andresens familie nord for kirken, og for familien Egidius nordøst for kirken).

I tilknytning til kirkegården ligger et kapell med krematorium, innviet i 1961, med 170 sitteplasser (arkitekter Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas). I år 2000 ble det påbygget et bårehus, tegnet av Carl-Viggo Hølmebakk, tildelt Houens diplom 2003. Det ligger også et eldre kapell og bårehus her, inne på selve kirkegården, oppført i 1902 etter tegninger av Jacob de Rytter Kielland. Dette er bygget om til en «barnas katedral», som åpnet høsten 2010.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Asker kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler