Forside:Eidsvoll kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
DISTRIKT: Asker og Bærum • Follo • Romerike
KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås

Om Eidsvoll kommune
0237 Eidsvoll komm.png
Eidsvoll er en kommune på Øvre Romerike i Viken fylke, før 1. januar 2020 i Akershus. Administrasjonssenteret er Eidsvoll, som også kalles Sundet. Det største tettstedet i Eidsvoll er Råholt.

Kommunen grenser til Østre Toten og Stange i nord, Nord-Odal i øst, Nes i sørøst, Ullensaker i sør og Nannestad og Hurdal i vest. Eidsvoll fikk sine nåværende grenser i 1964, da Feiring ble innlemma i kommunen.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Siggeruds gate på Gjøvik.

Anton Evensen Siggerud (født 1845 i Eidsvoll, død 30. oktober 1899 på Gjøvik) var stasjonsmester på jernbanens brygge på Gjøvik. I bydelen Bakken i Gjøvik ligger Siggeruds gate, en villagate som strekker seg over to kvartaler, sørover fra Hunnsvegen til Bassengvegen. Noen har kanskje spurt seg: «Hvem var denne Siggerud?»

Sommeren 2000 kom det inn til Opplandsarkivets avdeling i Gjøvik ei kasse med arkivsaker, usedvanlig skitten og støvete var den. Under restaureringsarbeider var den funnet på loftet i Haugomgården, Hunnsvegen 3. Da det meste av støvet var fjernet, viste det seg at kassa antagelig hadde stått på loftet i omtrent hundre år. Da medarbeiderne på arkivet leste noen av papirene, viste det seg at innholdet kunne fortelle noe om hvem Siggerud på gateskiltet var.   Les mer …

Skjenneberg i kjent positur.
Sven Karlsøn Skjenneberg (født 14. desember 1923 i Ogndal, død 4. januar 2009) var veterinær og reinforsker.   Les mer …

Portrett av Dagmar Lahlum 1923-1999. Hun var norsk dobbeltagent under andre verdskrig. Foto ved ukjent/MI5 - UK National Archive declassified.
Dagmar Lahlum (født 10. mars 1923 i Sørumsand, død 28. desember 1999 i Oslo) var en landssvikdømt kvinne, som under andre verdenskrig arbeidet som dobbeltagent for den britiske etterretningen MI5. Dagmar Lahlum var ei av flere motstandskvinner som aldri fortalte noen om innsatsen sin i motstandskampen under andre verdskrig. I tillegg til dette måtte Dagmar Lahlum leve resten av livet sitt med stempel som landssviker og tyskertøs, uten at hun noen gang gjorde forsøk på å rette opp dette inntrykket. Først i 2007 kom historien hennes fram da det ble skrevet to britiske biografier om Eddie Chapman der også Dagmar Lahlums rolle under krigen ble omtalt.   Les mer …

«Nord» ved Gjøvik brygge.
Foto: Nelly Westby Knutsen/Mjøsmuseet
D/S «Nord» var en dampbåt som gikk på Glomma, Vorma og Mjøsa. Båten ble bygd i 1876 av Motala Werkstad i Sverige og sjøsatt samme år på Årnes, som D/S «Vormen». I sine første leveår skifta båten flere ganger eier og navn. Fra 1881 til 1892 het den D/S «Gjøvik», men i 1892 kom navnet «D/S Nord». Sin mest stabile periode hadde den som del av Eidsvold Dampskibsselskabs flåte, fra 1898 til slutten av 1930-tallet. Nord gikk da i tømmertrekking og varetransport. Båten ble hogd på Gjøvik i 1953.   Les mer …

Anne Louise (Lovise) Davidsen (fødd i Eidsvoll 15. november 1854, død same stad 8. desember 1940) var landhandlar, gardbrukar og lokalpolitikar. Ho var saman med Agnes Lie fyrste kvinne i heradsstyret i Eidsvoll, innvald i 1901, same året som kvinner oppnådde innskrenka røysterett ved kommuneval. Louise Davidsen var fødd og oppvaksen på Øvre Hammerstad, som dotter av gardbrukarparet Ole Olsen og Berte Olava Paulsdotter. I folketeljinga 1865 er hun nest yngst av fire sysken. Louise gifta seg med enkjemannen Kristian Davidsen Dokken (1855-1925). Dei fekk to born saman, Berta (fødd 1892) og Olava (fødd 1897). Louise Davidsen dreiv Dokken landhandleri som ho hadde overteke etter far sin. «Lovise Hammerstad» er i matrikkelen 1904 registrert som eigar av gnr. 49.12 Dokken øvre og 50.21 Vesterheimen, som i folketeljinga er rekna som ein samla eigedom under namnet Vesterheimen. I teljinga 1910 er Louise med omsyn til yrkesgjerning berre registrert som ansvarleg for husstellet på Sø-Oppsal. Ved kommunevalet i 1901 vart Louise Davidsen innvald på «Moderatkonservativ valgliste».   Les mer …

Camilla Collett var den første kvinnen som skrev om kvinnesaken i offentligheten.

Camilla Collett (født 23. januar 1813 i Kristiansand, død 6. mars 1895 i Kristiania) var forfatter og feminist. Hun var den første kvinnen som skrev en samfunnsrefsende roman. Det meste av forfatterskapet brukte hun til å vise skjevhetene i samfunnet, og da spesielt forholdet mellom menn og kvinner. Camilla Collett hadde en god og trygg oppvekst på prestegården på Eidsvoll. Hun var farens øyensten, og han greide ikke å nekte henne noe. De foretok reiser sammen, og han sørget for at hun fikk en mye bedre utdannelse enn det som var vanlig for kvinner på den tiden.

Småpiker skulle gjerne være pyntedokker og sitte stille med hendene i fanget. Dette er langt fra en beskrivelse på Camilla Collett. Hun var veldig god til å gå på stylter, og til manges forundring gikk hun opp prestegårdtrappa på stylter som ingenting. Noen ganger gikk det ikke så bra med henne.En gang akte hun på holka ned mot elven sammen med lillebroren Oscar. Hun tok han på fanget og akte i full fart. Det gikk bra med broren, men Camilla fikk et gjenklistret øye og ble forslått.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Eidsvoll kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler