 Asgaut Steinnes, foto fra ca. 1935. Foto: Ukjent/Digitalt Museum/Oslo Museum (født 11. oktober 1892 på Klepp i Rogaland, død 7. juli 1973) var arkivmann og historiker. Han var riksarkivar mellom 1933 og 1960. Asgaut Steinnes var sønn av bonde, lærer og kirkesanger Eirik Asgautsson Steinnes (1863–1910) og Sofie Marie Seland (1865–1939), og ble gift i 1917 i Asker med Gudrun Mauland (1894–1977). Han var far til blant andre motstandskvinna Sigrid Steinnes Løkse (1918–2008) og statsviteren Eirik Steinnes (1921-2000).Som Steinnes' hovedverk som historiker regnes Gamal skatteskipnad i Noreg i to bind (1930–33). Et annet sentralt arbeid er Mål, vekt og verderekning i Noreg i millomalderen og ei tid etter, fra 1936. Hans siste utgivelse var Styrings- og rettsskipnad i Sørvest-Noreg i mellomalderen (utgitt i 1974, etter hans død). Les mer …
 Herbjørn Sørebø. Karikatur fra Dagsrevyens «søndagskommentar» 10. desember 1989. Tegning av Hans P. Hosar. (født 25. april 1933 i Fjaler, død 29. mars 2003) var journalist, kringkastingsmann og forfatter, kjent som mangeårig politisk journalist i NRK, herunder sjef for Dagsrevyen, men også som engasjert nynorskmann og kulturpersonlighet. Sørebø tok examen artium på Firda landsgymnas, og begynte deretter som redaksjonssekretær i Norsk Barneblad. 1955-1956 gikk han på Journalistakademiet, før han begynte i avisa Vårt Land. Les mer …
Anne Louise (Lovise) Davidsen (fødd i Eidsvoll 15. november 1854, død same stad 8. desember 1940) var landhandlar, gardbrukar og lokalpolitikar. Ho var saman med Agnes Lie fyrste kvinne i heradsstyret i Eidsvoll, innvald i 1901, same året som kvinner oppnådde innskrenka røysterett ved kommuneval. Louise Davidsen var fødd og oppvaksen på Øvre Hammerstad, som dotter av gardbrukarparet Ole Olsen og Berte Olava Paulsdotter. I folketeljinga 1865 er hun nest yngst av fire sysken. Louise gifta seg med enkjemannen Kristian Davidsen Dokken (1855-1925). Dei fekk to born saman, Berta (fødd 1892) og Olava (fødd 1897). Louise Davidsen dreiv Dokken landhandleri som ho hadde overteke etter far sin. «Lovise Hammerstad» er i matrikkelen 1904 registrert som eigar av gnr. 49.12 Dokken øvre og 50.21 Vesterheimen, som i folketeljinga er rekna som ein samla eigedom under namnet Vesterheimen. I teljinga 1910 er Louise med omsyn til yrkesgjerning berre registrert som ansvarleg for husstellet på Sø-Oppsal. Ved kommunevalet i 1901 vart Louise Davidsen innvald på «Moderatkonservativ valgliste». Les mer …
Hemli er ein matrikkelgard (gnr. 168) på austsida i Eidsvoll i den bygda som i mellomalderen gjekk under namnet Durål. Hemli ligg på om lag 200 meter over havet, og delet går i vest mot Milli og i nord mot Oppgarden (Okkarn) Hol. I sør går delet mot Tynsåk, Sunnold (Sandholt) og Røkholt. I aust har garden skog mot ålmenninga. I dag er det tre Hemli-gardar.
Garden er nemnt fyrste gong i biskop Eysteins jordebok i 1394 i skriftforma "Hæmlini". To forngilde øyresbol låg då til Tynsåk kyrkje, og det må berre ha vori ein liten del ut av skylda. Holmsen meiner at Hemli i høgmellomalderen kan ha vori på mellom 20 og 30 øyresbol. Frå 1600-talet og framover var skylda på 1 skippund og 5 lispund.  Kart over Hemli som syner dei mange teignamna her.
Hemli er eit vin-namn, der siste leddet tyder grasmark eller eng, og namnet kan vera frå dei fyrste århundra etter kristi fødsel. Namnet kan frå fyrst av ha vori namn på ei eng slik det òg kan vera med grannegarden Milli. Fyrste leddet er truleg skyldt ordet humul (m.) i tydinga stein. Det høver godt med læget åt garden som delvis ligg på berg. Hemli ser ut til å ha vori einbølt fram til garden vart delt i to lutar kring 1640. Den eine luten vart delt i to bruk i 1757. Desse to bruka kalla einannan truleg Arstun – eigentleg "are stua", og seinare vart den eine delen kalla Karlstun (bruksnummer 7) etter ein brukar ved namn Karl Larsson i tida 1789–1816. Les mer …
 Eidsvollsbygningen 1956. Nasjonalbibliotekets bildesamling. Foto: Fotograf: G.S Eidsvoll, Eidsvoll, Akershus , eller Notabelmøtet, var et møte mellom en del av Norges mest innflytelsesrike personer som ble arrangert etter invitasjon fra prins Christian Frederik den 16. februar 1814. På møtet ble det bestemt at det skulle kalles inn en riksforsamling for å vedta en grunnlov for Norge, og Christian Frederik aksepterte å søke kongemakt i et selvstendig Norge ut fra prinsippet om folkesuverenitet. Prinsen hadde tidligere ønsket å kreve tronen ut fra sin slekts arverett til den norske tronen, så dette var en viktig prinsipiell avgjørelse. Christian Frederik kalte inn til møtet dagen i forveien fordi han tvilte på om han kunne erklære norsk selvstendighet i eget navn. Dette var etter møtet ikke lenger aktuelt, nå skulle man appellere til folket og kalle inn en representativ forsamling.
Les mer … | 
