Forside:Klæbu

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Forside:Klæbu kommune»)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Trøndelag
TIDLIGERE FYLKE: Nord-TrøndelagSør-Trøndelag
DISTRIKT: (Sunnmøre) • Romsdal • Nordmøre • Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen
KOMMUNE: TrondheimMalvik
TIDLIGERE KOMMUNE: Klæbu

Om Klæbu
1662 Klabu komm.png
Klæbu kommune lå i Trøndelag fylke, før 2018 i Sør-Trøndelag. Kommunen grensa til Trondheim i nord, Selbu og Malvik i øst samt Melhus i vest. I forbindelse med Solberg-regjeringas kommunereform ble Klæbu 1. januar 2020 innlemma i Trondheim kommune.

Kommunen hadde navn etter Klæbu prestegjeld. Bygdenavnet Klæbu er kjent fra middelalderen i formen Kleppabú. Klepp betyr «fjellknatt», og viser sannsynligvis til leir- og jordbygdene langs elva, mens andre ledd betyr «bygd».   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Nordset gård rundt år 1900.
Gården Nordset ligger i Klæbu, ca. 15 km sør for Trondheim, Norges tredje største by i dag og landets hovedstad fra slutten av vikingtiden til tidlig middelalder (10301217). Gården nevnes første gang i tiendepengemanntallet i 1548. Den tilhørte da Elgeseter kloster i Trondheim. Ifølge tradisjonen skal det ha stått en høgendeskirke på gården (en privat kirke som en storbonde – i norsk middelalder – bygde på sin egen gård), kanskje fra tiden før Svartedauden (1349), og i forbindelse med at Elgeseter kloster hadde en mølle ved Nordsetfossen. (jfr. "Det Nordenfjeldske Norge" av Jens Kraft og "Klæbuboka II" av Ola Tulluan).   Les mer …

Sofie Eline Storvolds gravminne.
Foto: Astrid Grendstad

Sofie Eline Storvold (født 16. juli 1880 i Høylandet i Namdalen, død 30. mars 1947) var hjelpekone i Klæbu. Hun trådte til ved fødsler, i barseltiden, under sykdom og ved dødsfall. Sofie Eline Storvold var gift med landpostbud Oluf Andreas Storvold (-1936) fra gården Storvoll II, Klæbu. Sammen fikk de tre barn, Kristine (f. 1907), Helga Pauline (f. 1909) og Anna Oline (f. 1911).

Gravminnet til Sofie Eline Storvold er vernet på grunn av den store betydningen hun hadde i Klæbu; Sofie var en kvinne med varmt hjerte og stor omsorg for sine medmennesker. I tillegg er gravminnet i seg selv egenartet.   Les mer …

Ingebrigt Målsjøås' gravminne
Foto: Astrid Grendstad

Ingebrigt Nilsen Målsjøås (født 25. juli 1876 i Klæbu, død 10. november 1904 samme sted) var født og oppvokst på husmannsplassen Målsjøåsen i Klæbu. Ingebrigt arbeidet på Kjøli Gruver i Ålen, Sør-Trøndelag da han døde. Han skulle kjøre siste lasset hjem om kvelden, og sovnet inn sittende på lasset. Han døde av lungebetennelse. Ingebrigt var en særs godt likt arbeidskamerat. Hans gravminne har minneteksten «reist av arbeidskamerater».

Ingebrigt kunne dra en spøk og en god historie. Han laget mye artige scener på arbeidsplassen, men kunne også være overmodig mang en gang. Det hendte han hengte seg etter hendene i kjerraten, og ble med nesten rundt, og slapp taket i siste sekund.   Les mer …

Nicolai Ulstad.
Foto: Faksimile fra Forfang: Klæbu seminar (1902)

Nicolai Ulstad (født på Torven i Klæbu 8. mars 1808, død 8. mars 1875) var utdannet teolog. Da Klæbu seminar ble opprettet i 1839, ble han andrelærer der. I årene 1860 til 1874 var han styrer for seminaret.

Han var representant for Søndre Trondhjemske Amt på Stortinget i 1857, 1858, 1859 og 1860. I tillegg var han ordfører i Klæbu fra 1856 til 1863 og direktør for Klæbu Sparebank fra 1858 til 1860.   Les mer …

Ove C. Bugges gravminne på Klæbu kirkegård.

Ove Carlsen Bugge (født 19. juli 1822 på FosnesJøa i Nord-Trøndelag, død 1904) ble ansatt som lærer ved Klæbu seminar i 1842 som 20-åring. Bugge var svært godt likt blant studentene og ellers i bygda. Han virket som lærer i hele 33 år. Ove Bugge ble ofte benyttet i ulike lag og organisasjoner i Klæbu.

Han kjøpte gården Fjæremssvån i 1852, og solgte den i 1869. Han bodde sine siste år på Halsetbakken. Ove Bugge giftet seg i 1843 med Ane Arntsdatter (1811-1878), og de fikk seks barn sammen   Les mer …

Familien Tanemsmo, far Thomas Tanemsmo i midten til venstre.
Foto: Ukjent (18905).
Thomas Tanemsmo (1849-1928) ble født på gården Stokke eller Stokkmo som den kaltes i Selbu kommune. Hans far var John Stokke. Thomas giftet seg i romjula i 1874 med Sigrid Ingebrigtsdatter Østby fra Ås i Tydal (1854-1944). I Selbu fikk de barna Ingeborg født i 1874 og Jon født i 1876. De hadde ikke egen boplass for familen og flyttet til Tanemsmoen i Klæbu høsten 1878. Husmannsplassen Tanemsmoen er på ca. 30 mål dyrka mark og 70 mål skog. I 2012 eies plassen av Kjell Ramlo, men Magne Rønning, Arnts sønn bor i et bolighus på plassen. Samme høst fikk de sønnen Ingebrigt som døde bare 6 uker gammel i romjula 1878 (her oppgir Klæbuboka feil, at han døde 3 år gammel. Noen familemedlemmer mener de fikk to sønner med samme navn som begge døde som små barn. Dette er ikke bekreftet i kirkebøkene). Juleaften i 1880 ble Julius født, og fikk navnet da han var født på julaften. Senere kommer sønnene Iver i 1883, Bernt i 1886, Arnt i 1890 og lille Ragna Elisabeth i 1894. Familien var i Trondheim og fotograferte seg i anledning Ingeborg sin utvandring til Minnesota i Amerika. Der ventet hennes forlover Peder Kulseth fra Kulsethtrøen i Selbu på henne.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Klæbu
ingen underkategorier
 
Andre artikler