Forside:Klæbu

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Forside:Klæbu kommune»)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Trøndelag
TIDLIGERE FYLKE: Nord-TrøndelagSør-Trøndelag
DISTRIKT: (Sunnmøre) • Romsdal • Nordmøre • Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen
KOMMUNE: TrondheimMalvik
TIDLIGERE KOMMUNE: Klæbu

Om Klæbu
1662 Klabu komm.png
Klæbu kommune lå i Trøndelag fylke, før 2018 i Sør-Trøndelag. Kommunen grensa til Trondheim i nord, Selbu og Malvik i øst samt Melhus i vest. I forbindelse med Solberg-regjeringas kommunereform ble Klæbu 1. januar 2020 innlemma i Trondheim kommune.

Kommunen hadde navn etter Klæbu prestegjeld. Bygdenavnet Klæbu er kjent fra middelalderen i formen Kleppabú. Klepp betyr «fjellknatt», og viser sannsynligvis til leir- og jordbygdene langs elva, mens andre ledd betyr «bygd».   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Nordset gård rundt år 1900.
Gården Nordset ligger i Klæbu, ca. 15 km sør for Trondheim, Norges tredje største by i dag og landets hovedstad fra slutten av vikingtiden til tidlig middelalder (10301217). Gården nevnes første gang i tiendepengemanntallet i 1548. Den tilhørte da Elgeseter kloster i Trondheim. Ifølge tradisjonen skal det ha stått en høgendeskirke på gården (en privat kirke som en storbonde – i norsk middelalder – bygde på sin egen gård), kanskje fra tiden før Svartedauden (1349), og i forbindelse med at Elgeseter kloster hadde en mølle ved Nordsetfossen. (jfr. "Det Nordenfjeldske Norge" av Jens Kraft og "Klæbuboka II" av Ola Tulluan).   Les mer …

Wilhelm Andreas Wexelsen
Wilhelm Andreas Wexelsen (fødd 8. april 1828 i Ringsaker, død 1904 i Kristiania) var teolog, grundtvigianar og sokneprest i Eid og Oppdal. Han var farbror til den kjende statsråden og biskopen Vilhelm Andreas Wexelsen (1849-1909). Foreldra var Wexel Hansen Wexelsen (1784-1867), som var forvaltar ved Hadelands Glasværk, og Marie Lovise f. Wexels (1793-1873). Ho var syster til den kjende grundtvigianske presten Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866), som Wilhelm Andreas Wexelsen var mykje hjå i studietida. Hans søster var Marie Wexelsen (1832–1911)   Les mer …

Eskild Lysklæth (født i Tiller, nåværende Trondheim kommune i 1819, død i Klæbu i 1887) var lærer, gårdbruker og lokalpolitiker. Han var elev på Klæbu seminar. Senere ble han lærer i Klæbu i mange år, og han var gårdbruker. Han var ordfører i bygda i flere perioder. Lysklæth gav det første orgelet i Klæbu kirke som testamentarisk gave.   Les mer …

Huset til venstre var den første skolebygningen på Klæbu seminar. Bildet er fra midt på 1900-tallet, da Halsetheimen holdt til der. På den tida ble bygningen kalt for Pikebygget. Huset ble revet i 1965.
Foto: Ukjent

Klæbu seminar var et lærerseminar i Klæbu i Sør-Trøndelag, etablert i 1839. Skolen uteksaminerte 1151 lærere, såkalte seminarister. I 1892 flyttet seminaret til Levanger, der det ble videreført som Levanger lærerskole. Folkeskolen Sletten ble i 1843 bygd som øvingsskole for lærerstudentene.

Etter nedlegginga har seminaret blitt brukt til flere ulike formål. Først holdt Klæbu Blindeskole til her, og deretter (1917-91) fungerte bygningene til den gamle lærerskolen som en del av Halsetheimen, en institusjon for psykisk utviklingshemmede. Tidlig på 1990-tallet ble området omgjort til Seminarplassen Kultur- og Næringspark, der profesjonelle kunstnere, designere og håndverkere arbeider side ved side. Seminarplassen er Klæbus tusenårssted.   Les mer …

Ove C. Bugges gravminne på Klæbu kirkegård.

Ove Carlsen Bugge (født 19. juli 1822 på FosnesJøa i Nord-Trøndelag, død 1904) ble ansatt som lærer ved Klæbu seminar i 1842 som 20-åring. Bugge var svært godt likt blant studentene og ellers i bygda. Han virket som lærer i hele 33 år. Ove Bugge ble ofte benyttet i ulike lag og organisasjoner i Klæbu.

Han kjøpte gården Fjæremssvån i 1852, og solgte den i 1869. Han bodde sine siste år på Halsetbakken. Ove Bugge giftet seg i 1843 med Ane Arntsdatter (1811-1878), og de fikk seks barn sammen   Les mer …

Jacob Hersleb Darre. Målarstykke av Gabriel Kielland i Klæbu kyrkje.

Jacob Hersleb Darre (fødd i Overhalla 20. november 1757, død i Klæbu 15. desember 1841) var prest og eidsvollsmann. I meir enn ein mannsalder var han sokneprest i Klæbu prestegjeld. På Eidsvoll tilhøyrde han Sjølvstendepartiet.

Foreldra var prost Jørgen Darre (1711-1791) og Anna Heltberg (død 1763). Jacob Darre gifta seg 24. mars 1795 med Louise Caroline Steenbuch (15. juli 1773–16. mai 1860). Ho var også dotter til ein prest, Hans Steenbuch (1722–1800) og Anne Margrethe Lorentzen (1733–1809).   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Klæbu
ingen underkategorier
 
Andre artikler