 Emil Ferdinand Rode fotografert rundt 1915. Foto: Ukjent, hentet fra Studenterne fra 1870 (1920). Emil Ferdinand Rode (født 20. juli 1852 i Fredrikshald, død 31. januar 1921) var lege, spesialist i kvinnesykdommer og fødselshjelp, med virke i hovedstaden fra 1883. Han var i lengre tid plaget av dårlig syn, og i 1912 måtte han slutte med operasjonspraksis. Han fortsatte likevel en tid med konsultativ praksis og med foredragsvirksomhet.
Emil Ferdinand Rode ble ridder av St. Olavs Orden i 1912 for «fortjenstfuld virsomhed som læge». Les mer …
 Hedvig Aamodt Foto: Norske skolefolk (1952) (født 23. mai 1896 i Kristiania, død 1. november 1986) var lærerinne.
Hun vokste opp på garden Åmot, Nes på Romerike, som eldste barn av bonde Johan Haakon Andersen Aamodt (1856-1911) og Karoline f. Pedersen (1863-1930). Hedvig Aamodt tok middelskoleeksamen i 1911 og eksamen ved Kristiania lærerskole i 1918.
Som nyutdanna var hun i åra 1918-20 ansatt ved Årnes middelskole i hjembygda Nes, og arbeidde seinere som lærerinne ved Brauter skole i samme kommune. Svigerinna Astrid Aamodt fortalte i et intervju at Hedvig gikk eller sykla den sju kilometer lange strekningen Åmot-Brauter i mange år. Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 18. oktober 1975: Utsnitt fra nekrolog over Hans Fredrik Hygen. (født i Kristiania 12. januar 1884, død 15. oktober 1975) var sivilingeniør og industrileder, blant annet var han direktør ved A/S Norsk Aluminium Co. i Høyanger i over 30 år. Hygen engasjerte seg i lokalsamfunnet i Høyanger, og var blant annet styremedlem ved Høyanger sykehus 1933-55. Etter at Hygen gikk av som pensjonist i Høyanger i 1955 flyttet han til hovedstadsområdet. Les mer …
 Johan Grøttumsbråten fotografert i 1925 Foto: Ukjent/Oslo Museum (født 24. februar 1899 i Sørkedalen i Aker, død 21. januar 1983) var skiløper, flere ganger olympisk mester, verdensmester og Holmenkollvinner. Johan Grøttumsbråten var sønn av gårdbruker Peder Grøttumsbråten (1862–1948) og Julie Iversen (1873–1934). Han var gift med Maggi, født Hansen (1903–89). Johan Grøttumsbråten begynte som skogsarbeider hjemme i Sørkedalen etter endt skolegang. Han ble tidlig en aktiv skiløper, og gikk først for hjembygdas idrettslag, fra og med sesongen 1920 for Bondeungdomslaget (BUL). Grøttumsbråten ble olympisk mester i kombinert både i St. Moritz 1928 og i Lake Placid 1932. I 1928 vant han også gull på 18 km langrenn. Han var verdensmester tre ganger, i kombinert i 1926 og 1931, og i 1926 på 18 km langrenn. Under krigen var Grøttumsbråten involvert i motstandsarbeid. Han var en periode kurersjef i den hemmelige etterretningsorganisasjonen XU, inntil han i 1944 måtte rømme til Sverige. Les mer … | 
