 Johan Nicolai Støren. Foto: Ukjent, hentet fra S. Blom (red.): Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, A. M. Hanches Forlag, 1934. (født 22. juli 1871 i Trysil, død 14. november 1956 i Oslo) var teolog. Etter å ha virket flere år som prest både i Norge og i utlandet, som sjømannsprest, ble han biskop, først i Hålogaland, senere i Nidaros bispedømme. Johan Nicolai Støren var sønn av sogneprest Abraham Wilhelm Støren (1829–1910) og Lagertha Johanne Dircks (1835–1896). Farsslekten kom fra Støren i Trøndelag. Han ble gift i Kristiania i 1899 med Sophie Castberg (1875–1952). De fikk ingen barn. Han tok eksamen artium ved Kristiania katedralskole i 1889, og gikk deretter på Krigsskolen. I 1890 ble han vernepliktig offiser og beordret som sekondløytnant ved Trondhjems infanteribrigade. Støren studerte deretter teologi, og ble cand. theol. i 1895. Les mer …
 Märtha fotografert 1928/29, muligens i forbindelse med bryllupet med Olav. Märtha (født 28. mars 1901 i Stockholm, død 5. april 1954 i Oslo) var kronprinsesse av Norge fra 1929 til sin død. Svenskfødte Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra var gift med søskenbarnet sitt, kronprins (seinere kong) Olav V (1903-91).
Hun var datter av prins Carl av Sverige, hertug av Västergötland (1861–1951) og prinsesse Ingeborg av Danmark (1878–1958). Mora var søster av Märthas seinere svigerfar Haakon VII (1872-1957). Hun vokste opp som den nest eldste i en søskenflokk på fire, som i tillegg til Märtha besto av Margaretha (1899-1977, gift 1919 med Axel av Danmark), Astrid (1905-1935, gift med Leopold III av Belgia) og Carl (1911-2003, i sitt siste ekteskap gift med Kristine Rivelsrud).
Rundt 1906 flytta familien inn i Byströms villa, seinere kalt Prins Carls palats, på Djurgården i Stockholm. Bygningen rommer i dag Spanias ambassade i Sverige. På Djurgården minner for øvrig Prinsessan Märtas väg om at hun vokste opp der. Les mer …
 Det tidligere hovedbiblioteket på Hammersborg. Foto: Ida Tolgensbakk/Liv Bjørnhaug Johansen (2010) er det kommunale folkebiblioteket i Oslo kommune. Det har sin hovedavdeling i Bjørvika, og flere lokalbibliotek andre steder i byen. Biblioteket er det største folkebiblioteket i landet, og har i tillegg til de vanlige oppgaver et kommunalt bibliotek har også en nasjonale oppgaver. Pr. 2009 var samlinga på 1,4 millioner bind bøker, omkring 3000 løpende periodika samt betydelige mengder gjenstander på andre media. Biblioteket har sitt opphav og navn fra en testamentarisk gave gitt til byen av kanselliråd Carl Deichman, som døde i 1780. Av de 6069 bind gaven omfattet er bare 200 gått tapt. Utlånsbiblioteket ble åpna den 12. januar 1785.
Biblioteket var det første offentlige bibliotek i Oslo, og ble oppretta før det fantes noe universitet. Det var enkelte leiebibliotek, som krevde betaling for lån. Samlinga var allikevel knapt noe for allmuen, for det var stort sett lærde verk på fremmedspråk. En rekke personer styrket samlingen ved å donere bøker. Spesielt viktig var en testamentarisk gave på 1300 bind fra Johan Fredrik Bartholin (død 1784). Den første bibliotekaren var Jacob Rosted, som var lærer ved Christiania Kathedralskole og senere ble rektor der. Skolen gikk inn med en ytelse på 50 riksdaler årlig for dette. Les mer …
 Olav Rytter. Foto: Ukjent, hentet fra Erichsen: Studentene fra 1921 : biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1971 (1971). Olav Rytter (født 29. januar 1903 i Kristiansund, død 7. juni 1992 i Oslo) var filolog, journalist, kringkastingsmann og internasjonal tjenestemann. Han ble kjent under krigen som medarbeider ved NRKs nyhetsavdeling i London. Etter krigen var han i en årrekke knyttet til FNs informasjonstjeneste i Praha, Jakarta, Teheran og Kairo, og han var deretter blant annet knyttet til nynorskavisen Dag og Tid.
Rytter tok examen artium på latinlinjen i 1921, og studerte deretter indisk og klassiske språk ved universitetet. Som tema for magistergraden, som han tok i 1931, valgte han imidlertid slavisk. Han hadde da hatt et lengre studieopphold ved Karlsuniversitetet i Praha.
Rytter var 1933-1935 lektor i norsk i Warszawa. Som ekspert på Mellom-Europa ble han brukt som foredragsholder ved Nobelinstituttet, til han i 1938 ble hentet til NRK av nyhetssjefen Toralv Øksnevad. Sammen med Hartvig Kiran og Karl Lyche gikk han inn i radioens nyhetstjeneste.
9. april 1940 var Rytter til stede under stortingsmøtet på Hamar, men NRK fikk ikke lov til å referere. Sammen med nyhetssjef Øksnevad dro Rytter videre til Sverige, og derfra til London. Ved ankomsten til London fikk Rytter innpass ved BBCs norske avdeling. Han holdt sin første opplesning i BBC 19. april 1940, og 17. mai 1940 leste han Nordahl Griegs nasjonalpatriotisk dikt «17. mai 1940» med åpningsstrofen: «I dag står flaggstangen naken ...». Øksnevad kom etter fra Sverige noe senere høsten 1940, og samarbeidet med BBC fant etter hvert sin endelige form. Les mer … | 
