Forside:Oslo kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Forside:Oslo»)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
KOMMUNEDEL: AlnaBjerkeFrognerGamle OsloGrorudGrünerløkkaNordre AkerNordstrandOslo sentrumSageneSt. HanshaugenStovnerSøndre NordstrandUllernVestre AkerØstensjøOslomarka

Om Oslo kommune
Oslo gamle rådhus.
Foto: Mahlum

Oslo (1624-1925: Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er en by, kommune og fylke i Norge samt landets hovedstad og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000, og ble i 1314 hovedsete for Norges rikes kansler. Etter en tredagers brann i 1624 ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen. Under byutvidelsen av 1859 ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad. Opprinnelsen til navnet Oslo har vært omstridt. Det har ikke noe å gjøre med «Loelva», et elvenavn som er nevnt først i 1613 i Norriges beskrivelse av Peder Claussøn Friis. Her blir byens navn forklart som «Loens os». Byen lå ved utløpet av elven Alna, og dette er elvens egentlige navn. Siste ledd er sikkert; det betyr slette, engslette eller elveslette. I middelalderen ble navnet skrevet både Anslo, Ásló og Ósló, de førstnevnte formene er de tidligst belagte. Første ledd hentyder enten til åsen bakom den opprinnelige Oslosletta, Ekeberg, eller til det norrøne ordet for gud som hadde den latine formen «ans». De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette».   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Reparert pyntetallerken med portrett av Josephine og Oscar I.
Foto: Digitaltmuseum.no/Maihaugen
NEG 258 Ting som bærer minner er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2016 med tittel Ting som bærer minner. Utsendar var Gita-Govinda Frimannslund Storegjerde i samband med mastergradsprosjektet hennar i kulturvitskap ved Universitetet i Bergen.   Les mer …

Ferdigstekte pepperkaker.
Foto: Olve Utne
(2008)
NEG 215 Pepperkakebakst er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2006 med tittel Pepperkakebakst. Utsendar var Norsk etnologisk gransking.   Les mer …

Julenek på plass til jul på Skoglund, Dalborgskolonien i Gjøvik kommune.
Foto: Bildet tilhører Heidi Grønnerud.
NEG 191 Juleforberedelser er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2001 med tittel Juleforberedelser. Utsendar var Norsk etnologisk gransking.   Les mer …

<Onlyinclude>
Silhuett av Henrik Ernst Schæffer fra boken "Kristiania borgerskole i gamle dage" av Victor Holst fra 1913.
Henrik Ernst Schäffer (født 17. september 1794 i Christiania, død 21. februar 1865 samme sted) var lærer, tollkasserer og legatstifter.

Han tok artium ved Christiania katedralskole i 1817, tok senere anneneksamen og var fra 1819 lærer ved Christiania Borgerskole, hvor han ble styrer i 1825. Da han etter en utenlandsreise i 1838 fikk beskjed om at lønnen var satt ned pga sviktende elevtall, søkte han seg bort fra skolen. Han var deretter ansatt i Tollvesenet i Tvedestrand i årene 1839 til 1861. </onlyinclude>

Han var ugift, men var fosterfar for Marcus Thrane. En måned før sin død i 1865 opprettet han et testamente hvor han ga sin formue på 15 000 spesiedaler til et legat, kalt Schäffers legat, eller Tollkasserer Schäffers legat:

hvorav Renterne skulle uddeles til unge Mennesker, der have Lyst og naturlige Anlæg til de skjønne Kunster og navnlig til Maler-, Billedhugger- og Digtekunsten, men som mangle de fornødne Midler til at kunne paabegynde og fortsætte deres Studium.

Legatbestyrer var Kirkedepartementet og dette legatet har vært viktig for en rekke av våre senere kjente kunstnere til å utvikle seg som kunstner i sine formative år hvor det har vært vanskelig å få tilstrekkelige inntekter på det kunstneriske arbeidet.

Han har fått Schæffers gateGrünerløkka oppkalt etter seg. Gaten ble navnsatt i 1879.

Kilder og litteratur


Sølvi Sogner var Norsk lokalhistorisk instiutts første vit.ass., og ble senere professor i historie og mangeårig styreleder ved NLI.
Foto: Ukjent / NLIs arkiv
Professor Sølvi Sogner (født 15. mars 1932 i Trondheim, død 23. mars 2017 i Oslo) har satt sitt tydelige preg på norsk historieforskning i mer enn 40 år. Gjennom sine fagbøker har hun nådd et stort publikum, og hun har bidratt sterkt til å synliggjøre kvinner og barn i moderne historieskriving. Samtidig har hun skapt forståelse for at de må være med i historiske framstillinger som skal gi virkelig innsikt i fortidens samfunn som helhet. Hun har vært en pionér innenfor sin spesialitet, historisk demografi (befolkningshistorie) og har medvirket til å utvikle denne disiplinen til å bli et nasjonalt fagmiljø som har øvd stor tiltrekning på både etablerte og yngre forskere. Sølvi Sogner har lagt vekt på å vise hvordan vanlige folks handlinger har innvirket på små og nesten umerkelige endringer i hverdagen og samfunnslivet. Hun har vært en høyt verdsatt forskningsorganisator, og mange studenter og stipendiater har nytt godt av hennes inspirerende og omsorgsfulle veiledning. Innenfor sitt fagfelt har hun vært internasjonalt orientert. Dette ses i hennes tallrike engelsk-språlige artikler og publikasjoner og hennes utgivelser på fransk. Hun har knyttet solide bånd til fagmiljøer i utlandet, og det er karakteristisk at det festskriftet som ble laget til hennes ære på 70-årsdagen, er utgitt på engelsk for å nå ut til hennes brede kontaktnett.   Les mer …

Silhuett av Mathia Anker. Fra Det gamle Christiania, utg. 1924.

Mathia Anker f. Collett (født 28. mai 1737 i Christiania, død 21. juli 1801 samme sted) var gift med to av Christianias rikeste handelsborgere, Morten Leuch (1732–1768) og Bernt Anker (1746–1805). Hun var datter av kjøpmann Peter Collett (1694–1740) og Anna Cathrine Rosenberg (1699–1747), og søster av blant annet forfatter Ditlevine Collett og godseier Peter Collett. I alt var det elleve søsken i flokken, og Mathia var den tiende.

Familien bodde i oppvekstårene hennes i en gård på hjørnet av Rådhusgata og Nedre Slottsgate. Hun fikk undervisning i hjemmet, i likhet med søstrene. Det fikk forsåvidt brødrene også, men for deres del ble hjemmeundervisninga fulgt opp av studier. Faren døde før hun var tre år gammel, og mora da hun var ti. Hun fikk med seg en arv på 12 500 riksdaler – brødrene fikk 25 000 hver og søstrene halvparten.   Les mer …
 
 
Kategorier for Oslo kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Mest lest