Forside:Samisk historie og kultur

URFOLK OG NASJONALE MINORITETER • NYERE MINORITETER samisk • skogfinsk • kvensk • rom • romani • jødisk sørsamisk • umesamisk • pitesamisk • lulesamisk • nordsamisk • austsamisk språk • byggeskikk • rein • mat • religion/livssyn Om Samisk historie og kultur Det samiske flagget Samer (nordsamisk: sámit, sápmelaččat; lulesamisk: sáme, sábmelattja; pitesamisk sáme (og eldre sámeh); sørsamisk: saemieh; tidl. norske betegnelser lapper eller finner) er ei folkegruppe med status som urfolk. Grupper, som består av en rekke undergrupper, har sitt historiske tilhold i det nordlige Skandinavia og det nordvestlige Russland. Det er anslått at det finnes mellom 50 000 og 80 000 samer. Den største samiske befolkninga finnes i Norge, med rundt 40 000 mennesker. Samisk samarbeid over landegrensene har blitt stadig sterkere gjennom 1900-tallet og i vårt århundre. Den 6. februar er siden 1992 Samefolkets dag, og denne feires som nasjonaldag. «Sámi soga lávlla», skrevet av Isak Saba og trykt i Anders Larsens avis Sagai Muittalægje i 1906 har siden 1986 vært den samiske nasjonalsangen. Samme år ble det samiske flagget innført. Hovedfargene er blått og rødt, som er de mest brukte fargene i samedraktene. Ringen i flagget symboliserer samhold, kontinuitet og et syklisk syn på tilværelsen.   Les mer ...   Smakebiter Nuorttasávllo på grensa mellom Saltdal og Arjeplog kommunar. Legg merke til den kamelaktige toppen. Foto:  Lars Røed Hansen, april 2007. Sávvlo (genitiv Sávlo) (lulesamisk form Sávllo, genitiv Sávlo) er eit pitesamisk ord for eit høgt, spisst fjell. I Saltdal og Arjeplog kommunar finn vi fleire stadnamn som inkluderer dette ordet: Nuarrtasávvlo (Nordre Saulo) i Saltdal kommune Årjep Sávvlo i Arjeplogs kommun Sávvlo (Solvågfjellet) i Øvre Saltdal i Saltdal kommune, rett nordom inngangen til Junkerdalen. Når ein kjem ned Junkerdalen, er den doble spissen tydelig og karakteristisk. Sávlojávvre (Solvågvatnet), rett austom Sávvlo i Saltdal kommune   Les mer … Pitesamisk kvinnekofte (t.v.) og mannskofte (t.h.) ved Dållågádden i Beiarn kommune. Foto: Olve Utne (2017) Den pitesamiske drakttradisjonen hører, som pitesamisk kultur generelt, heime i området kring Saltfjellet og Sør-Salten så vel som i store deler av Pite lappmark i Svensk Lappland. I likheit med ume- og sørsamisk drakttradisjon så vel som deler av lulesamisk drakttradisjon, har den pitesamiske kofta oftast djup v-hals. Det mest kjennspake trekket elles i den pitesamiske drakta som er vanlig i dag er den fleirfarga borden, ofte med sikksakkmønster, langs splitten frampå kofta og ved enden av erma. På eldre kofter er borden gjerne smal, mens han kan vere svært brei på nyare kofter.   Les mer … Reinar i Norður-Þingeyjarsýsla på Island. Foto: Chris Goldberg På siste delen av 1700-talet vart det gjort forsøk på å sette i gang reindrift på Island, og i åra 1771–1787 så vel som kring 1850 vart det utsett rein fleire plassar der, inkludert sørvest, nord og aust på Island. Reinane vart innført frå Noreg, og blant dei som stilte dyr til rådigheit veit vi i alle fall om fjellfinnen Peder Jansen, som selde seks reinar til kongen og forærte enda tretti til for det formålet. Peder Jansen vart prisa av amtmann Ole Hannibal Sommerfelt på vintertinget i Alta i 1789, og skriftet Et Par Ord (1790) byggjer på denne talen.   Les mer … Hagen Simonsen ca. 1980. Foto: Svein B. Simonsen Hagen Valdemar Simonsen (født 15. august 1913 i Grovfjord i daværende Astafjord kommune, død samme sted 23. oktober 1998) var en fisker som etter noen år begynte på skipsverftet i bygda, og endte opp som kommunens ligningssjef. Han ble gift med Othelie Johanna (1913-1994), og fikk barna Herdis (1949) og Svein Bertin (1953). Hagen ble født inn i en fiskerbondefamilie der det tradisjonelt var sterke band til religiøs tenkning og handling. Læstadianismen kom tidlig til bygda og ble en naturlig del av oppveksten. Hvorvidt han deltok i såkalte storsamlinger vites ikke, men de mer lokale læstadianske samlinger tok han del i. Denne tradisjonen tok han da også med seg inn i sin videre gang i livet.   Les mer … Bolna stasjon en vinterdag i 1957 Foto: Jac Brun/Nasjonalbiblioteket Bolna stasjon i juli 2012. Foto:  Olve Utne Bolna stasjon er ein jarnbanestasjon på strekninga mellom Dunderland stasjon og Røkland stasjon på Nordlandsbanen. Stasjonen ligg på Bolna (pitesamisk Båldno, lulesamisk Bållná) i Rana kommune på Helgeland. Denne stasjonen, så vel som Hjartåsen stasjon, Krokstrand stasjon, Stødi stasjon og Lønsdal stasjon, blei opna onsdag den 10. desember 1947 da Nordlandsbanen vart forlenga frå Dunderland til Lønsdal.   Les mer … Sørsamisk buvrie på friluftsmuseet Skansen i Stockholm. Foto:  «M.prinke» Ein ájtte (lulesamisk), ájjte (pitesamisk), ájttie (umesamisk) eller buvrie (sørsamisk) er eit stabbur som står på fire eller fleire ofte relativt høge trestammar.   Les mer …		Kategorier for Samisk historie og kultur Samisk historie og kultur Artikler på samisk Austsamisk historie og kultur Samiske aviser Samisk byggeskikk Forvaltningsområdet for samisk språk Förvaltningsområdet för samiska språket Samisk kunst og handverk Lappland Samisk litteratur Lulesamisk historie og kultur Samisk mat Samisk musikk Nordsamisk historie og kultur Pitesamisk historie og kultur Samisk politikk Pulker Rein og reindrift Samisk religion og livssyn Sametingsrepresentanter Samiske organisasjoner Siida Silvermuseet Samisk sjøbruk Sjøsamisk historie og kultur Skogssamisk historie og kultur Samiske språk Sørsamisk historie og kultur Umesamisk historie og kultur   Andre artikler 4. Gumpi sjuvdnjedim Tana kommune Karasjok kommune Kåfjord kommune Arjeplogs kommun Drag (Hamarøy gnr. 260) Bryn bedehus Vieljaš (Tanabask 2013) Johan Turi Mons Aslaksen Somby Pite lappmark Pitesamisk drakttradisjon Saltfjellet Arvidsjaur Pitesamisk grammatikk - verb Øystein Mølmen Biđus Semska stasjon Krokelva fangeleir Sametinget Árran Samer Fjellsamar Isak Saba: «Same soga laula» Skridfinnar Duodjeinstituhtta Bierna Bientie Just Knud Qvigstad Inessiv Skogvold (Hamarøy gnr. 270)   Siste endringer for Samisk historie og kultur NEG S66A Maŋŋelsoađiviesut redigert av Siri Iversen 2023-09-01 14:06:04 Kirsten Svineng (1892—1980) redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:18:04 Eliel Lagercrantz redigert av Cnyborg 2023-08-29 11:13:32 Bájjdár redigert av Cnyborg 2023-08-23 06:57:02 Alta-saken redigert av Kallrustad 2023-08-21 08:00:48 Gårds- og slektshistorie for Tysfjord, bind 1 redigert av Kallrustad 2023-08-21 08:00:28 Gullgammen redigert av Kallrustad 2023-08-21 07:11:21 Thorkel Jonassen (1839-1921) redigert av Arnfinn Kjelland 2023-08-18 05:51:42 Gårds- og slektshistorie for Tysfjord, bind 2 redigert av Kallrustad 2023-08-11 10:58:12 Nordbukt (Hamarøy gnr. 252) redigert av Kallrustad 2023-08-11 06:41:46 Flere endringer ...