Forside:Samisk historie og kultur

URFOLK OG NASJONALE MINORITETER • NYERE MINORITETER samisk • skogfinsk • kvensk • rom • romani • jødisk sørsamisk • umesamisk • pitesamisk • lulesamisk • nordsamisk • austsamisk språk • byggeskikk • rein • mat • religion/livssyn Om Samisk historie og kultur Det samiske flagget Samer (nordsamisk: sámit, sápmelaččat; lulesamisk: sáme, sábmelattja; pitesamisk sáme (og eldre sámeh); sørsamisk: saemieh; tidl. norske betegnelser lapper eller finner) er ei folkegruppe med status som urfolk. Grupper, som består av en rekke undergrupper, har sitt historiske tilhold i det nordlige Skandinavia og det nordvestlige Russland. Det er anslått at det finnes mellom 50 000 og 80 000 samer. Den største samiske befolkninga finnes i Norge, med rundt 40 000 mennesker. Samisk samarbeid over landegrensene har blitt stadig sterkere gjennom 1900-tallet og i vårt århundre. Den 6. februar er siden 1992 Samefolkets dag, og denne feires som nasjonaldag. «Sámi soga lávlla», skrevet av Isak Saba og trykt i Anders Larsens avis Sagai Muittalægje i 1906 har siden 1986 vært den samiske nasjonalsangen. Samme år ble det samiske flagget innført. Hovedfargene er blått og rødt, som er de mest brukte fargene i samedraktene. Ringen i flagget symboliserer samhold, kontinuitet og et syklisk syn på tilværelsen.   Les mer ...   Smakebiter Skor av komagtypen frå Ertvågsøya i Aure kommune på Nordmøre. Foto: Erlend Leirdal Den samiske historia på Nordmøre (inkludert Sunndalsfjella/Dovre) og i Sør-Fosen (i tydinga Agdenes/Snillfjord/Hemne-området og øyane utanfor) er foreløpig lite kartlagt. I 2006 vart det funne fire aernieh (sørsamiske eldstader) med tilhørande båassjoeh, så vel som bl.a. mange fangstgroper for rein ved Aursjøen i fjella mellom Sunndal og Lesja. Ulike skikt av trekolet i eldstadene er datert til ymse tidspunkt i perioden frå 600-talet til kring begynnelsen av 900-talet. Vi veit at det har vore sørsamisk reindrift i Trollheimen og på Fosenhalvøya i lange tider, og det har òg vore reindrift kring Hemnkjølen og så langt vest som fjellområda mellom Valsøyfjorden i Halsa kommune og Bøverdalen i Surnadal kommune heilt fram til 1980. I Aure og Smøla kommunar er det først og fremst i stadnamna at den samiske delen av lokalhistoria kjem til synes. På Veiholmen er det òg gjort éit vesentleg arkeologisk funn: ein gjenstand som vart tolka som ein vevspjelk eller vevkam i horn med typisk sørsamisk ornamentikk, stildatert til kring 1200—1500 evt.   Les mer … Tittelbladet til Grammatica Lapponica (1743) av Henrik Ganander Henrik Johansson Ganander (f. i Åbo (Turku) i Finland, d. 1752 i Sjundeå (Siuntuio) i Finland), òg skrive Henricus Ganander Abœnsis, var ein finlandsk prest som er mest kjent for sitt verk Grammatica Lapponica (1743) — ein samisk grammatikk med grunnlag i tornesamisk, den sørvestligaste hovuddialekten av nordsamisk. Frå 1731 til 1744 var Henrik Ganander kapellan i Karesuando ved det som i dag er grensa mellom Sverige og Finland. Frå 1743 til han dødde i 1752 var han kyrkoherde i Sjundeå (Siuntuio) i Sør-Finland, kring 4 mil vestom Helsingfors.   Les mer … «Vieljaš» Foto: Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum Vieljaš er en rekonstruksjon av en liten tanabask. «Vieljaš» betyr lillebror. Basken er bygget som et rekonstruksjonsprosjekt etter tegning. Oppmåling og tegning er utført av Bjørn Skauge i 2002. Den opprinnelige båten er funnet ved utløpet av Tanavassdraget, og er i svært dårlig forfatning. Det foreligger ikke informasjon om båtbygger, byggeår eller byggested. Originalen for denne Tanabasken tilhører Tana museum i Polmak. Arbeidet med rekonstruksjon og dokumentasjon er utført av Nordnorsk fartøyvernsenter i samarbeid med Tana Museum og Varanger Samiske Museum i Deanu ja Várjjat Museasiida med støtte fra Sametinget.   Les mer … Det samiske flagget. Sámi álbmotbeaivi (nordsamisk), Sámij álmmukbiejvve (lulesamisk), Sämij älbmukbäjjve (pitesamisk) eller Saemie åålmegebiejjie (sørsamisk), offisielt omsett som den samiske nasjonaldagen men òg omtala som samefolket sin dag og samefolkdagen, fell på den 6. februar og markerer årsdagen for det første samlande møtet for fleire ulike samiske organisasjonar i Metodistkyrkja i Trondheim tysdagen den 6. februar 1917. Elsa Laula Renberg stod for både idéen og gjennomføringa, og møtet samla over 100 kvinner og menn frå sør- til nordsamiske miljø i såvel Noreg som Sverige. På den 15. samiske konferansen i Helsingfors i 1992 vedtok Samerådet at dagen skulle markerast som “sámi álbmobeaivi” for alle samar — i Norge, Sverige, Finland og Russland. Den første offisielle feiringa fann stad laurdagen den 6. februar 1993.   Les mer … Samisk arkiv / Sámi arkiiva (nordsamisk) er en del av Arkivverket. Arkivet holder til i Diehtosiida i Kautokeino, og har ansvar for offentlige og private arkiv med betydning for samisk historie, kultur og samfunn. Her finner man blant annet arkivene fra Sametinget, Samisk høyskole, Gáldu - Kompetansesenteret for urfolks rettigheter og Kautokeino kommune. Arkivet er samlokalisert med Samisk høyskoles bibliotek. Bakgrunnen for opprettelsen av arkivet var at man hadde sett et behov for en egen arkivinstitusjon som spesiell kompetanse innen samisk språk og kultur. Prosjektet Samiske arkiver ble oppretta i 1988, og i 1995 ble arkivet oppretta som en stiftelse. Det ble i 2005 underlagt Riksantikvaren, og siden 2007 har arkivet vært en del av Arkivverket.   Les mer … Pitesamisk kvinnekofte (t.v.) og mannskofte (t.h.) ved Dållågádden i Beiarn kommune. Foto: Olve Utne (2017) Den pitesamiske drakttradisjonen hører, som pitesamisk kultur generelt, heime i området kring Saltfjellet og Sør-Salten så vel som i store deler av Pite lappmark i Svensk Lappland. I likheit med ume- og sørsamisk drakttradisjon så vel som deler av lulesamisk drakttradisjon, har den pitesamiske kofta oftast djup v-hals. Det mest kjennspake trekket elles i den pitesamiske drakta som er vanlig i dag er den fleirfarga borden, ofte med sikksakkmønster, langs splitten frampå kofta og ved enden av erma. På eldre kofter er borden gjerne smal, mens han kan vere svært brei på nyare kofter.   Les mer …		Kategorier for Samisk historie og kultur Samisk historie og kultur Artikler på samisk Austsamisk historie og kultur Samiske aviser Samisk byggeskikk Forvaltningsområdet for samisk språk Förvaltningsområdet för samiska språket Samisk kunst og handverk Lappland Samisk litteratur Lulesamisk historie og kultur Samisk mat Samisk musikk Nordsamisk historie og kultur Pitesamisk historie og kultur Samisk politikk Pulker Rein og reindrift Samisk religion og livssyn Sametingsrepresentanter Samiske organisasjoner Siida Silvermuseet Samisk sjøbruk Sjøsamisk historie og kultur Skogssamisk historie og kultur Samiske språk Sørsamisk historie og kultur Umesamisk historie og kultur   Andre artikler 3. Almatjij dulutj viessoma birra 2. Dalle galgab mån subtsastit, gåkkte mánon almatja vujdnuji Östersund Lulesamisk Hellmoboten (Hamarøy gnr. 253) Vasja vestre (Hamarøy gnr. 254) Hagen Simonsen Den Luthersk Læstadianske menighet Ole Petterson Henrik Johansson Ganander John Savio Kirsten Svineng (1892—1980) Riebe Saltfjellet Rein Den gamle villreinfangsten Krokelva fangeleir Saltfjellet Hotell Samiske dyrenamn Seminarium Lapponicum Fridericianum Silvermuseet Grene Tinntrådbroderi Grindveving Anne-Grethe Leine Bientie Sauost Språk i Møre og Romsdal Marie Finnskog Slektshistorie for Musken (Hamarøy gnr. 256 og 257) Slektshistorie for Kalvik, Tjeldhavn og Seljenes (Hamarøy gnr. 266 og 267)   Siste endringer for Samisk historie og kultur NEG S66A Maŋŋelsoađiviesut redigert av Siri Iversen 2023-09-01 14:06:04 Kirsten Svineng (1892—1980) redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:18:04 Eliel Lagercrantz redigert av Cnyborg 2023-08-29 11:13:32 Bájjdár redigert av Cnyborg 2023-08-23 06:57:02 Alta-saken redigert av Kallrustad 2023-08-21 08:00:48 Gårds- og slektshistorie for Tysfjord, bind 1 redigert av Kallrustad 2023-08-21 08:00:28 Gullgammen redigert av Kallrustad 2023-08-21 07:11:21 Thorkel Jonassen (1839-1921) redigert av Arnfinn Kjelland 2023-08-18 05:51:42 Gårds- og slektshistorie for Tysfjord, bind 2 redigert av Kallrustad 2023-08-11 10:58:12 Nordbukt (Hamarøy gnr. 252) redigert av Kallrustad 2023-08-11 06:41:46 Flere endringer ...