Hordaland er ei lokalavis som vert utgjeven på Voss i Hordaland. Ho vart skipa i 1883, og var fram til 1972 ei Venstre-avis. Sidan har ho vore partipolitisk ubunden. Området avisa dekkjer, er kommunane Voss, Ulvik, Granvin, Vaksdal og Modalen. I Voss kommune har avisa ei dekning på meir enn 93 % av husstandane (2008).
Avisa vart omlagt frå fullformat til tabloid i oktober 2003. Ho kjem ut tysdag, torsdag og laurdag, med eit gjennomsnittleg sidetal på kring 28. Avisa er eigd av eit familieaksjeselskap, med disponent Astrid Kløve-Graue som største aksjonær. Redaktør sidan hausten 2013 er Elin Madsen. Les mer …
 Forretningsmannen Knut M. Saue var også politisk engasjert og redaktør i bladet Haalogaland fra 1928 til 1930. (født 30. desember 1864 på Voss, død 1934) kom til Harstad fra Voss som 20-åring og startet forretning innen manufaktur og konfeksjon. Han ble etter hvert en betydelig forretningsmann og engasjerte seg også i samfunnsspørsmål gjennom partiet Venstre og var en av partiets bærende krefter. Saue var også med i komiteen som fikk i stand bygging av Harstad Arbeidersamfund, men vi finner ham ikke som styremedlem der før i 1912. Han bygde tidlig egen forretningsgård i Strandgata 4. Huset var av tre og ble ødelagt av brann 30. desember 1913 sammen med nabohuset til urmaker Gunder Eriksen som ble totalskadet. Det ble nå murtvang i byen, og begge gårdene ble bygd opp på nytt i 1915. De ble oppført av murmester Peder Øverland og går fortsatt under betegnelsene «Saue-gården» og «Eriksen-gården».
Knut M. Saue kom fra gården Vetla-Saue på Bulken (Voss) og het etter gammel tradisjon Monsen etter faren Mons Saue. Mora het Marta Andersdatter Saue, født Røte. Les mer …
Johan Fredrik Voss (fødd i Haus ved Bergen 29. juli 1883, død 18. august 1966) var skulemann og nynorskforkjempar. Han var ein sentral person for målrørsla i akademiske krinsar, mellom anna som leiar i Studentmållaget og hovudmann bak Pønskarlaget ved Universitetet i Kristiania. Yrkesgjerninga og samfunnsinnsatsen hans kom særskilt landsgymnasa til gode. Landsgymnas var ei viktig fanesak for målfolket. Voss starta på privat basis det fyrste av desse i Volda. Han var sidan lektor ved Voss offentlege landsgymnas og rektor ved Eidsvoll offentlege landsgymnas. Som rektor på Eidsvoll 1922-1945 var han ein dugande skuleleiar, men også omstridd. Det siste hang både saman med hans kompromisslause standpunkt i målsaka og med hans politiske haldningar. Under krigen gjekk han inn i NS og hadde fleire viktige verv særleg lokalt, men også i fylket og til dels i kulturpolitikken på nasjonal basis. Han vart avsett som rektor i 1945 og dømt for landssvik. Les mer …
 Faksimile fra oppslagsverket Hvem er Hvem (1948). Både Birger Lærum og sønnen Ole Didrik er omtalt her. (født 26. januar 1872 i Gjøvik, død 27. april 1953 på Voss) var lege. Han virka lengst på Voss, der han først hadde privat praksis, men etter hvert ble distriktslege og til slutt fylkeslege. Han var andre generasjon med medisinsk utdanning i den kjente legefamilien Lærum. Birger Lærum ble hedra med Kongens fortjenstmedalje i gull. Les mer …
 Alette Heyerdahl (Aagaard Hansen). Foto: Ukjent, faksimile frå Øverås m. fl. (1952): Trondheim katedralskoles historie 1152-1952. Alette Maren Helga Henriette Heyerdahl (fødd i Berg på Senja 20. september 1862, død på Alnabru i Oslo 31. mars 1957) var ein pioner blant kvinner som tok høgare utdanning. Ho var blant dei aller fyrste kvinnene i landet som tok eksamen artium. Ho var den fyrste kvinnelege teologistudenten ved universitetet i Kristiania, men satsa ikkje vidare på akademisk karriere. Da ho gifta seg og vart prestefrue, vigde ho evner og krefter til familie, foreiningsverksemd og lokalsamfunn. Ho var samfunnsengasjert, ivrig mellom anna med ungdomsarbeid, og hadde fleire offentlege verv. Ho arbeidde på fleire vis for å fremje kvinneleg samfunnsengasjement.
Les mer …
John Rongved (fødd 26. november 1885 i Haus, død 26. november 1950 i Eidskog) var son av lensmann Magne Rongved og Brita Johnsdotter. Han gifte seg 2. mai 1916 i Rauland, der kona Aasne f. Kostveit (1895-1992) kom frå. Rongved vart student i 1909 og cand.theol. ved Menighetsfakultetet i 1914, og i juni 1915 vart han utnemnd til stiftskapellan i Agder bispedøme.
Den 5. mai 1916 vart han utnemnd til sokneprest i Jostedalen, og han vart innsett i embetet 30. juli. Då han tok over som skulestyreformann i Jostedalen, vart han den fyrste presten som førte møteboka på nynorsk (sjå Språkskiftet til nynorsk i Jostedalen).
Han forlet Jostedalen 30. juni 1920 etter å ha vorte utnemnd til sokneprest i Vossestrand 16. april. I 1925 vart han sokneprest i Vinje i Telemark og i 1931 prost i Vest-Telemark. I 1934 vart han så prost i Eidskog og i 1938 prost i Vinger og Odal, og i 1945 fekk han avskil. Les mer …
| 
