Forside:Tønsberg kommune

(Omdirigert fra «Tønsberg kommune (forside)»)

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Vestfold • Telemark
KOMMUNE: Færder • Larvik • Holmestrand • Horten • Sandefjord • Tønsberg
TIDLIGERE KOMMUNE: Re

Om Tønsberg kommune
0704 Tonsberg komm.png
Tønsberg er en kommune i Vestfold og Telemark fylke, tidligere Vestfold. Kommunen besto fram til 1988 kun av selve Tønsberg by, men ble da utvidet med omlandskommunen Sem. Før sammenslåingen hadde Tønsberg 8 896 innbyggere, mens Sem hadde 21 948. I forbindelse med Solberg-regjeringas kommunereform ble Re kommune og grenda Vear i Stokke kommune overført til Tønsberg, med virkning fra 1. januar 2020.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Hjalmar Andersen i aksjon under et mesterskap rundt 1950.
Foto: Ukjent/Oslo bymuseum.

Hjalmar Johan «Hjallis» Andersen (født 12. mars 1923 i Rødøy, død 27. mars 2013) var idrettsutøver, i verdenseliten på skøyter fra slutten av 1940-tallet, kanskje mest kjent som vinner av tre gull under de olympiske lekene i Oslo i 1952. Under OL i Oslo 1952, hvor han vant tre gull, var han så populær at han måtte rømme fra den offisielle OL-innkvarteringen etter én natt på grunn av stor pågang fra publikum. Han bodde resten av lekene på hemmelig sted i privat bolig på Røa slik at han selv og lagkameratene skulle få fred.

Hjalmar Andersen la opp som topputøver etter sin tredje OL-deltagelse i 1956. Han fortsatte imidlertid som aktiv idrettsutøver, spesielt innen roing, utover på 1960-tallet. Han var også en habil syklist, noe som medvirket til at han ble tildelt Egebergs Ærespris i 1951. Før OL i 1960 trente han de svenske skøyteløperne.   Les mer …

Hans H. Gaarder
Foto: Oslo Museum
Hans H. Gaarder (født 17. april 1894 i KolbuToten, død 24. mai 1960) var urmaker i Oslo. Gaarder var en av de mange totningene som flytta til hovedstaden på 1800- og 1900-tallet. Han hadde også flere verv i urmakernes foreninger, både på lokalt, nasjonalt og skandinavisk nivå. Han var sønn av Augusta (f. Holje) (1855-?) og Hans Nilsen Gaarder (1853-?). Familien forpakta garden Velt-Gran i Kolbu, der faren dreiv landhandleri i noen år.   Les mer …

Her på jordene til Søndre Linnestad gård i Re kommune i Vestfold kan Slaget på Re ha blitt utkjempet.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Slaget på Re er den vanlige betegnelsen på kampene som fant sted på Re i Ramnes (nåværende Re kommune) i henholdsvis 1163 og 1177. Denne artikkelen handler om striden mellom Erling Skakke og Sigurd Hallvardsson 20. februar 1163. Det har vært diskutert hvor striden egentlig fant sted, da Re som bygdenavn dekket et større område, og det ikke med sikkerhet kan pekes ut noen gård med navnet. Høsten 2010 har ei gruppe arkeologer funnet pilspisser og andre gjenstander som kan stamme fra striden, på gården Søndre Linnestad i Ramnes.   Les mer …

Theodor Kielland. Fra boka Asker, utgitt 1917.
Paul Gabriel Theodor Kielland (født 20. mai 1843 i i Rogaland, død 27. februar 1911) var prest. Etter teologisk embetseksamen i 1868 var han en periode misjonsarbeider i Afrika, før han begynte sin prestegjerning i Norge, hvor han var prest i Ramnes, Rollag, Tinn, Flekkefjord og Asker. Theodor Kielland er gravlagt på Asker kirkegård. Tittelen Sogneprest til Asker er benyttet på gravminnet.   Les mer …

Klåstadskipet er ein norrøn knarr som blei funni ganske nært den historiske kaupangen Skiringssal. Skipet hadde forlist, trulig ute i Vikskilen, og drivi innover Klåstadkilen der det gikk ned med lasta si — brynestein-emne frå brynesteinsbrotet i Eidsborg. Sidan skipet forliste ein gong mot slutten av vikingtida har landet stigi to meter i området, så skipet blei funni på eit jorde i 1893. Skipet blei utgravi først i 1970 under leiing av Arne Emil Christensen. Dei bevarte delane inkluderer kjølen på 16,25 meters lengde så vel som store delar av babord side. Stamnane er ikkje bevart, men det blir berekna at totallengda var dryge 20 meter mellom stamnane, og breidda er berekna til 4,5 meter. Fartøyet er klinkbygd, og det er keipar til roing. Treverket er mest eik, men dei øvste bordgangane er av furu og toppbanda av bøk. Klåstadskipet er dendrokronologisk datert til ca. 998. Det er utstilt på Slottsfjellsmuseet i Tønsberg.   Les mer …

Vallø i april/mai 1945 etter bombeangrepet.

På kvelden den 25. april 1945 tok 107 Lancaster og 12 Mosquito bombefly fra Bomber Commands femte gruppe av fra sin base ved Lincolnshire i England. Målet for deres bomber var den dagen oljeraffineriet på Vallø. Den lille halvøya Vallø, som den gangen tilhørte Sem kommune, ligger kun noen få kilometer fra Tønsberg og har en lang industrihistorie som strekker seg helt tilbake til 1700-tallet. I 1899 ble A/S Petroleums- & Maskinoljeraffineri etablert som Norges første raffineri på Vallø og var ved invasjonen i 1940 et moderne og unikt anlegg i skandinavisk sammenheng.

Den tyske okkupasjonsmakten så raskt verdien av dette anlegget og bygde ut en rekke forsvarsstillinger, bunkre og minefelt for å beskytte området mot angrep og sabotasje. Så sent i krigen som vinteren 1944/1945, så var tyskernes tilgang på råolje svært begrenset, men Vallø mottok allikevel, i aller største hemmelighet, flere mindre leveranser av olje i denne perioden. Ifølge etteretningsrapporter mottok Vallø 18000 tonn råolje mellom juni 1944 og april 1945, og at tankene var mer eller mindre tomme april 1945.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Tønsberg kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler