 Julie Alfstad deler ut diplomer etter avslutta svømmekurs i Pellervika i Brumunddal i 1967. Julie Alfstad (født Almerud 14. mai 1926, død 21. november 2003) var kroppsøvingslærer, turninstruktør og svømmelærer. Alfstad, også kjent som «Svømme-Julie», lærte flere tusen barn i Mjøsområdet å svømme gjennom de mange kursa hun holdt i etterkrigstida.
På hjemstedet Brumunddal hadde Alfstad svømmekurs i mange år. Kursa, som ble holdt i blant annet Kvernveita (nedafor Streket) og i Pellervika, kunne samle 50-60 barn hvert år. I Håjendammen i Østre Toten og tjernet Sillongen i Vestre Toten var det også mange som lærte å svømme av Julie. Aftenposten var i juli 1986 til stede på Sillongen, og meldte at dette var den 40. sommeren som Julie «lærte totningene å klare seg selv i vannet». Les mer …
Jon Angel Bakken (født 7. februar 1867 i Kolvereid, død 29. januar 1948) var lærer, kirkesanger og bygdebokforfatter. Han virka lengst på Nes på Hedmarken, der han også hadde ei lang rekke tillitsverv, blant annet som lokalpolitiker for Venstre. Han var sønn av bonde Andreas Bakken og Marit f. Olsen. Jon Angel Bakken tok eksamen ved Klæbu lærerskole i 1890. Han gikk også Kuløys folkehøgskole og tok flere kurs, både lærerkurs, sløydkurs og universitetskurs.
Bakken ble gift med Klara Herberg-Sørbye (1866-1957) fra Ringsaker, datter av bonde Kristian Herberg-Sørbye og Kjirsten f. Flisaker. Jon og Klara Angel Bakken fikk to sønner og to døtre. Les mer …
 Åker i Vang i Hedmark har hatt vært eid av offiserer i lang tid. En av de første av disse var Georg Reichwein. Alle husene på garden har blitt bygd om senere, men deler av de eldste kan føres tilbake til Reichweins tid. Foto: Cato Edvardsen (2006) (1593-1667) var en offiser som utmerket seg under Hannibalsfeiden 1643-1645 og Karl Gustav-krigene 1657-1660. Han var født i Hessen i Tyskland, og kom til Norge i 1628. Reichwein eide den adelige setegarden Åker i Vang, nåværende Hamar kommune. Han er også kjent som «Jørgen Reichwein». Georg Reichwein ble født i 1593 i enten Kassel eller Marburg. Disse byene lå i Hessen-Kassel, som var et sjølstendig landgrevskap i det tysk-romerske riket. Han var sønn av en skredder, og var sannsynligvis student, siden han kunne uttrykke seg på latin, gresk, fransk og italiensk. Senere valgte han imidlertid en militær løpebane, og under Trettiårskrigen deltok han på protestantenes side. Bakgrunnen for dette skal ha vært at han var ivrig kalvinist. Les mer …
 Den staselige hovedbygningen på Hovelsrud ble bygd i 1849. Foto: Øyvind Holmstad (2012) er en gard på Helgøya på Nes på Hedmarken, fra 1964 i Ringsaker kommune. Garden ligger på sørsida av Helgøya, rett ved Mjøsa og rett vest for nabogarden Hovinsholm. Hovelsrud hørte på 1500-tallet til Mariakirkas omfattende gods på Helgøya, og kom sammen med resten av dette inn under Hovinsholmgodset til Jens Bjelke. I 1721 ble garden solgt til sjøleie, og i 1821 ble garden kjøpt av løytnant Jacob Hoel. Hovelsrud er med sine omtrent 800 mål dyrket mark den nest største garden på Helgøya. Hovedbygningen ble bygd i 1849, og ble restaurert i 1951. Navnet kommer av norrønt Hávarðsruð, av mannsnavnet Hávarðr (Håvard). Les mer …
Peter (Theodor) Holst (født 7. desember 1843 i Trondheim, død 9. januar 1908 på Gjøvik) var offiser, politiker og gardbruker. Han var amtmann i Kristians amt fra 1900 til 1908.
Holst vokste opp på en av Stiklestad-gardene i Verdal, som sønn av gardbruker og offiser Wilhelm Christian Wessel Holst og Sophie Amalie Holst f. Schmidt. Han gikk på skole i Trondheim, og kom inn på Krigsskolen i 1859. I 1863 var Holst ferdig utdanna offiser, og i 1881 hadde han avansert til rittmester. Etter å ha vært oberstløytnant i kavalleriet ble han i 1899 generalmajor. Holst var samtidig politisk aktiv, og satt fire perioder som stortingsmann for Venstre i tidsrommet 1886-1900, innvalgt fra Nordre Trondhjems amt. Han var også forsvarsminister 1891-93 og 1898-1900. Peter Holst skal i sine yngre år ha vært en radikal Venstre-mann, men ble seinere mer moderat.Forfatteren av Gjøvik bys historie, Reidar Mollgard, hevder at «Til amtmann å være, viste Holst en usedvanlig interesse også for saker som kunne fremme byens ve og vel.» Han bidrog blant annet i kommunikasjonsspørsmål, som ved danninga av Gjøvik dampskipsselskap. På grunn av sitt engasjement for byen ble Holst en populær mann på Gjøvik. Les mer …
| 
