 Rømte russiske krisfanger har blitt pågrepet og er på vei tilbake til fangenskap. Russerhjelp førte til at omkring 30 stangesokninger havna i fangeleir, og flere av dem døde i konsentrasjonsleir i Tyskland. Foto: Lars Ripsrud (1942) beskriver hendelser under okkupasjonsårene 1940–1945 i dagens Stange kommune på Hedmarken, det vil si det som under andre verdenskrig var Stange og Romedal kommuner. Den første og eneste større kamphandlingen i Stange var kampene ved Strandlykkja 14. til 17. april 1940. Tyskerne skulle rykke fram nordover langs Mjøsa, med veien til Trondheim gjennom Gudbrandsdalen som mål. En liten norsk avdeling, dårlig utstyrt og dårlig trent, skulle forsøke å forsinke framrykkinga ved Strandlykkja. Fem norske soldater og en sivil mista livet under kampene. I tillegg var det en spesielt tragisk hendelse, da ni år gamle Rønnaug Skjøthaug den 17. april ble truffet av en granatsplint fra tysk artilleri under beskytning av Strandlykkja og Espa. Vegen var stengt av kamphandlingene, og man forsøkte å få henne til lege på en slede, men hun døde av skadene før de nådde fram. Les mer …
 En ung Kirsten Rebne. Bildet hang framme hos hennes slektninger i mange tiår etter hennes tidlige død i 1910. (født i 1873 i Vestre Slidre, død 19. april 1910 i Ringsaker), oppvokst i Østre Toten kommune. Hun drev moteforretning ved Moelv stasjon i Ringsaker kommune fra 1895. Hun fikk to korte ekteskap og døde tidlig uten etterkommere. Les mer …
 Herman Anker Foto: Gustav Borgen (fødd i Berg i nåverande Halden kommune 15. juli 1839, død same stad 9. februar 1896) var teolog og folkehøgskulemann. Saman med kona Marie Elisabeth (Mix) og venen Olaus Arvesen grunnla Anker i 1864 den fyrste folkehøgskulen i Noreg, Sagatun på Hamar. Anker vart seinare postmeister på Hamar.
Les mer …
 Portrett av Hulda Garborg (fødd 22. februar 1862 på Stange, død 5. november 1934 i Asker) var forfattar, folkeopplysar og samfunnsdebattant. Ho var ein av dei viktigaste frontfigurane innan norskdomsrørsla frå 1880-åra fram til sin død, i glanstida for den kulturelle venstrenasjonalismen. Ho gav ut mellom 40 og 50 bøker, av dette mest romanar og skodespel. Mange av dei provoserte og vekte sterk debatt, spesielt dei som dreia seg om emne relaterte til feminisme og kjønnsliv. Mest kjend er ho truleg for arbeidet sitt med bunader og folkeviseleik, og ikkje minst for å ha vore ei hovuddrivkraft i skipinga av Det Norske Teatret i Kristiania. På byrjinga av 1900-talet var ho ein av hovudpersonane i eit tett miljø av framståande «norskdomsstrategar» på Hvalstad i Asker, den såkalla Askerkretsen.
Hulda Garborg har vore kalla ein nasjonal strateg og kulturentreprenør, kulturnasjonalistisk ideolog og institusjonsbyggar. Ho vart spesielt tonegjevande for det norske i klesdrakt, folkedans, matvanar og andre kulturelle ovringar. Ho tok avstand frå kvinnesaksrørsla i samtida, men kan like fullt reknast som ein feministisk pioner, ikkje minst kva gjeld likestilling mellom mann og kvinne på kjønnslivets område. Les mer …
Andreas Olsen Sæhlie (født 1. august 1832, død 27. august 1896) var en gardbruker, bryggerieier og politiker fra Vang i Hedmark. Han var stortingsrepresentant i elleve år, og ordfører i Vang i åtte. Som stortingsmann var Andreas Sæhlie liberal, men i senere år gled han mer i konservativ retning, og i 1884 medvirket han til å danne Høires Centralstyre. Samme år ble han tilbudt å gå inn i Christian Schweigaards ministerium, men dette avslo han. Av annen aktivitet kan nevnes at han var ordfører i Oplandske kreditbanks representantskap fra 1879, styreformann i Hedmarks landbruksselskap fra 1881 og medlem av representantskapet i Selskabet for Norges Vel fra 1892. Dessuten var han en av initiativtakerne til opprettelsen av Vangs Sparebank. I 1890 kjøpte han Åker, men solgte den videre til svigersønnen Wollert Hille i 1892. Les mer …
 Domkirkeruinene på Storhamar i 1890-åra. I en periode var grisehuset på Storhamar gard bygd oppå ruinene. er et område på vestsida av Hamar, ved Mjøsa. Området grenser til Hamar sentrum, Martodden og Stormyra/ Bondesvea. Storhamar har en rik historie, særlig fordi Hamarkaupangen lå her i middelalderen, og spiller derfor en viktig rolle både i områdets og landets historie. Etter at kaupangen forfalt, har Storhamar vært gard like til moderne tid, og var i lang tid adelig setegard med stort gods i de nærmeste bygdene. Storhamar havnet i Vang kommune etter formannskapslovene av 1837, og forble del av kommunen fram fram til 1946, da det ble lagt inn under Hamar kommune. I dag er området hovedsakelig et villastrøk, men på Domkirkeodden ligger også Hedmarksmuseet, som blant annet har ruinene av Hamardomen. Grensene for området er ikke klare, og tradisjonelt hører naboområdene Stormyra, Bondesvea og Martodden til Storhamar. Navnet kommer av norrønt hamarr, som betyr «fjellknatt». Prefikset stor- har kommet til senere for å markere motsetning til Lillehammer, der det også var kaupang i middelalderen. Les mer … | 
.jpg)
