| Om Fredrikstad kommune
|
| Fredrikstad (tidligere skrevet Fredriksstad, Friedrichstadt) er en by og kommune i Viken fylke (før 1. januar 2020 i Østfold). Byen Fredrikstad ligger ved Glommas utløp. Kommunen består av de seks tidligere kommunene Fredrikstad, Borge, Glemmen, Kråkerøy, Onsøy og Rolvsøy. Alle, bortsett fra Glemmen, som ble en del av Fredrikstad i 1964, ble 1. januar 1994 slått sammen til storkommunen Fredrikstad, og i dag omtales de som kommunedeler. Den grenser i nord til Råde, i øst til Sarpsborg og i sør til Hvaler. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter fra artikler
|
 Annonsering av Plünneckes overtagelse av Krauses barbersalong i 1873 Carl Plünnecke, fullt navn Heinrich Conrad Carl, (født 9. oktober 1850, død 2. mars 1947) var Fredrikstads første byhistoriker. Han var en handels- og håndverksborger, «Friseur og Barber», født i Hannover i Tyskland. I mars 1873 kom han til byen og overtok landsmannen Th. Krauses salong på «Seleniushjørnet» (Storgaten 1), der den gaten som i årene 1935–1945 bar hans navn også lå. Etter hvert fattet han stor interesse for lokal historie, og forsket, spurte og publiserte jevnlig artikler i Fredrikstad-pressen. Totalt ble det omtrent 500 artikler, 16 bøker/hefter i tillegg til andre trykksaker. Plünnecke arbeidet som lokalhistoriker i 67 år. Han var en av stifterne av Fredrikstad historielag, og er et av lagets æresmedlemmer. Han giftet seg med Hanna Mathilde Johannesen 9. mai 1880 og de fikk 16 barn. Ti vokste opp. I annonser skrev han selv navnet med ck, mens ettertidens litteratur og folketellinger i regelen skriver uten c – Plünneke.
Carl var sønn av Heinrich Plünnecke og Karoline Schwalenberg, en bondegutt fra landsbyen Gross Lafferde i Hannover som arbeidet som barbersvenn i Hamburg frem til han fikk kopper og ble avskjediget. Plünnecke reiste i 1871 først til Kristiania, før han som nevnt overtok salongen til Th. Krause i Fredrikstad. Krause forlot byen fordi frankofile kunder sjikanerte ham etter den tysk-franske krigen. Plünnecke var ikke bare barbermester, han var også frisør og laget dessuten hårarbeider og parykker for både damer og herrer. Til dette siste annonserte han fra tid til annen etter hår i Fredriksstad Tidende. Arbeidsdagene var lange, 23. april 1873 annonserte han på side 2 i Tidende at «Forretningen aabnes Kl. 7 Morgen og lukkes Kl. 8 Aften.».
Vennen Anth. B. Nilsen beskriver Plünnecke som en mann som i dannelse og kunnskaper stod høyt over andre av samme stand. I tillegg var han utstyrt med «et ubehersket munntøy», og hans kunder skal ha satt stor pris på hans prat og vitser. Les mer …
 Rauer, med Rauerkalven i nord og bostedene sentralt øst på øyen. Rauer, også kalt Rauøy, er en 3 km² stor øy på som ligger rett vest for Engelsviken i tidligere Onsøy kommune i Østfold. Den har gårdsnummer 106 og er den nest største av øyene på Onsøy-kysten. Rauer er helt uten hytter og har lange, helt inntakte strandsoner, og den tilhører rekken av øyer av lavabergarter langs kysten av Østfold. På øyen finnes også rauker. 16. april 2010 ble fem adskilte naturreservat opprettet. Rauer naturreservat ligger på vestsiden og er det største (994 dekar). Bogenlia er det minste (18 dekar), og ligger på østsiden. I juni 2021 ble Rauerfjorden og et område i Oslofjorden som omslutter Missingene vernet som Rauerfjorden marine verneområde.
Rauer lå, akkurat som Hankø, under Elingaard på 1600-tallet og var da i bruk som havn, og det ble dessuten dyrket en del korn der. I årenes løp har det vært bosetting på Rauer, Elingaard leide bort jord og beiterett. I 1914 opprettet lokale interessenter en sølvrevfarm nord på øyen, og denne ble drevet til annen verdenskrig begynte. Fra 1913 benyttet forsvaret seg av øyen, og Rauer fort ble lagt der. Det er et av fortene som utgjør Oslofjord festning, og 9. april 1940 ble fem kanonskudd fyrt av mot de tyske skipene som seilte inn Oslofjorden, uten virkning. På slutten av annen verdenskrig opprettet de tyske styrkene en fangeleir for russere her, og etter krigen overtok det norske forsvaret øyen. Rauer var det siste stedet i Onsøy som fikk elektrisitet fra kommunen, den kom først i 1954. Les mer …
<onlyinclude>Fjerde kvartal i Gamlebyen i Fredrikstad avgrenses av Raadhusgaten i vest, Kasernegaten i nord, Voldgaten i øst og Tøihusgaten i sør. Her finner vi både prangende offentlige, kommunale bygninger, og mer beskjedne leiegårder. Dette er et kvartal som har vært rammet av brann utallige ganger, og bebyggelsen her er av den yngre i Gamlebyen.<onlyinclude>
Fremtredende bygninger er rekken av kommunale bygninger med front mot Tøihusgaten som ble oppført i 1860-årene. De ble tegnet av arkitekten Emil Victor Langlet. Her ligger både Det nye rådhuset, Hospitalet og sykehuset. Mot Voldgaten og Kasernegaten finner vi leiegårder fra slutten av 1800-tallet med en tidstypisk bygårdsarkitektur.
Fjerde kvartal før de mange brannene
Fjerde kvartal er av de kvartal i Gamlebyen som har brent flest ganger. En grunn til det er at det har vært et av byens fattigere kvartal, og bebyggelsen har bestått av trehus bygd tett i tett. Bare siden bybrannen i 1764 har kvartalet, eller deler av det brent tre ganger. Det er derfor ingen hus eldre enn 1860-årene bevart. Den gamle hospitalbygningen fra 1670-årene ble revet etter brannen i 1858 og erstattet av dagens bygning fra 1861.
| Kvartalets bygninger
|
| Kasernegaten 54 i Gamlebyen i Fredrikstad huser i dag (2008) kontorer for NRK Østfold. Gården ble oppført på slutten av 1990-tallet, etter kopi av en eldre gård fra 1890-årene. I kjelleren her fant man rester etter den gamle hospitalskirkegården fra 1600-tallet.
|
| Kasernegaten 56 eller Salen, som befinner seg på hjørnet Kasernegaten/Voldgaten i Gamlebyen i Fredrikstad, ble trolig bygget i 1899. Fra 1900 til 1944 huset bygningen godtemplarlosjen «Frem til seier». Gården ble siden overtatt av menighetssamfunnet «Salen» og den bærer fremdeles menighetens navn. Senere holdt Tanum Tekstilutsalg i mange år til i 1. etasje, mens et tekstilverksted i flere år hadde tilhold i bygningens 2. etasje.
|
|
Rådhuset eller Det nye rådhus, Tøihusgaten 42, ligger med front mot Raadhusgaten og Tøihusgaten. Rådhuset ble bygget i 1861-1864 og ble tegnet av den svenske arkitekten Emil Victor Langlet, som også var arkitekten bak Stortinget. Bygningen er oppført i importert gul teglsten.
|
 Hospitalsbygningen fra 1861 |
Galleri
Fra krysset med Voldgaten i 1910-15.
Fasade mot Tøihusgaten i 1915-30.
Koordinater: 59.20206° N 10.95383° Ø Les mer …
Dunkejongården ved Kongens Torv i Gamlebyen i Fredrikstad er en trebygning fra 1784 som ble bygget av kjøpmann Søren Thygesen. Bygningens fasader er symmetriske, og den har markerte stolper som strekker seg over begge etasjene.I årene fra 1807 til 1837 eide brigadelege Abraham Falch Siemers huset. Han bodde her med sin familie. Gården fikk sitt navn etter handelsborger John Larsen som eide den på 1860-tallet. Han var høker og solgte brennevin fra dunk i kjelleren. Larsen hadde dessuten tre store familier som leieboere i gården. Les mer …
 Prins Georgs bastion sett fra øst er den sydligste av Fredrikstad festnings bastioner, og er en såkalt halvbastion. Den nevnes ved navn første gang i 1666 og bærer navn etter Christian Vs yngste bror, prins Georg (eller Jørgen). Her sto festningens flaggstang frem til 1903, da festningen som sådan ble nedlagt. Kruttårnet i Prins Georgs bastion er det søndre av festningens to kruttårn. Det er grunnmurt og ble oppført i 1734-36 og erstattet et eldre fra 1672. Prins Georgs bastion ble noe forbedret i 1730- og 1740-årene. Søndre kurtine er den rette delen av vollen mellom denne bastionen og Prins Christians bastion. Les mer … |
|
|
| Se også
|
|
|
|
|
| Kategorier for Fredrikstad kommune
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
.jpg)
