| Om Gudbrandsdalen
|
 Johannes Flintoe: «I Guldbrandsdalen». Påskrift nedst: “Blanke Knapper. NB smalere fine, grønne Kanter paa Knaphuller &c”. Bildet er truleg frå andre halvdel av 1820-åra, men kan kanskje vera frå så seint som 1830. Distriktet omfatter tolv kommuner: Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Gausdal og Lillehammer. Pr. 1. januar 2007 var det 69 602 innbyggere i Gudbrandsdalen, fordelt på 15 342 km². I nord er Otta regionsenter, mens Lillehammer er senter i sør.Som distriktsbetegnelse er Gudbrandsdal først og fremst knyttet til fogderiet med samme navn. Embetsdistriktet tilsvarte de tolv kommunene som er nevnt ovenfor. Fram til 1862 hørte også Sollia i Hedmark til Gudbrandsdal fogderi. Fogderiet ble fra 1861 delt i Nordre- og Søndre Gudbrandsdalen fogderier med skille mellom Nord-Fron og Sør-Fron. Fogderiembetene i Gudbrandsdalen ble avskaffet i 1909. Fra samme år ble Gudbrandsdal politimesterembete opprettet, og Gudbrandsdalen var et eget politidistrikt fram til 1. januar 2016, da det inngikk i det nye Innlandet politidistrikt. Les mer ...
|
|
|
| Smakebitar fra artiklar
|
 Kvee og husa i Nedre Lyftingmosetre (feil filnamn). Foto: Arnfinn Kjelland (2021) Lyftingmovigga eller Søre Vigga ligg på sørsida av dalen omtrent rett sør for Lyftingmo i Lesja. Setervegen går opp rett bortafor Lyftingmo. Det vart bygd traktorveg i 1950-åra.
Det er fire setrar her i dag. Når vi kjem opp setervegen, kjem vi fyrst til setra til Øvre Lyftingmo ovafor vegen. Vidare kjem vi til setra til Prestrudi, på nedsida, og synst ligg setrane til Nedre og Midti Lyftingmo (nedst).
Setrane er ikkje av dei eldste i Lesja. I 1668 hadde ikkje nokon av gardane her seter. Vi trur dei bygde her ein gong på 1700-talet. I 1800 hadde dei tre Lyftingmogardane i alle fall setrar her.
Når Prestrudi bygde seter, er uvisst. I seterlistene frå 1931 er ikkje denne setra nemnt. Da står berre dei 3 Lyftingmosetrane. Men i 1921 forklara Hans S. Avdem, 62 år, til Høgfjellskommisjonen at det var fire setrar her. Vi trur altså Prestrudisetre er eldre enn frå 1921, kanskje frå sist på 1800-talet.
Buskapen skulle lokkast to dagar nord og attover, tre dagar sørover og to dagar attover. Om hausten lokka dei meir nedover.
Litteratur
Koordinater: 62.09245° N 8.74208° Ø Les mer …
 Åge Bakke i verkstedet sitt, omkring 1985. Foto: Privat album (født 24. juli 1914 i Elverum, død 14. juli 1998 i Lillehammer) var lærer/rektor, kordirigent og felemaker. Han bodde i Lillehammer fra slutten av 1950-tallet til sin død, bare avbrutt av noen år i Engerdal. Han var gift med Ellen Ingeborg Bakke (født Strand) fra Stor-Elvdal. De hadde to barn, Knut Otto Bakke og Kari Østerud (født Bakke). Les mer …
 Garden sett frå sør mot nord. I bakgrunnen, på andre sida av Ottaelva, Bispberget. Foto: H.P. Hosar (2009) Nord i Lund er ein gard i Skjåk kommune. Den ligg sentralt i Lundagrenda, og er etter lokale forhold ein nokså stor gard. Nåverande gardsbruk er danna av to nabobruk (Nord og Øvre), som vart samanslegne i 1888. Dei tilhøyrde kvar sin matrikkelgard, høvesvis gnr. 27 «Tøfte nordre» og gnr. 28 «Lund nordre». Det er bakgrunnen for at Nord har to gardsnummer i dag.
Grannegardane er i dag Horten i vest, Nedre Lund i nord, Nigard Lund, Tøfte og Asplund i aust.
Fyrste gongen vi har registrert «Nord» som bruksnamn, er i 1838 (matrikkelen). Men kjeldematerialet gjev grunnlag for å fastslå at sjølve bruket har eksistert som eiga eining iallfall attende til 1660-åra, kanskje enda tidlegare. Vi omtalar denne brukseininga som «Nord» i det følgjande, utan at vi altså veit kva namn som faktisk vart brukt før det tidlege 1800-talet.
Frå ca. 1740 fram til dags dato kan vi sjå at garden har gått i arv i slektsledd etter slektsledd fram til i dag, frå far til son, med unntak av to brukarskifte der garden har gått over til eit syskenbarn (1888) og ein grandnevø (2001) av førre brukar. Les mer …
 Fra venstre Solveig Lillevold, Karl Lillevold og Rolf Teig. Bildet er tatt ved Morkhytta på Dynje. Foto: VenabygdDOTcom Solveig Lillevold (født Kvile, 4. november 1905 i Øvre Rendalen, død 28. november 1997) var lærerinne. Hun tok eksamen ved lærerskolen på Elverum i 1926, etter å ha gått middelskolen på Hamar. Hun ble ansatt ved Smitborg skole i Østre Toten rett etter lærerskolen og ble der til i 1934. Lærerinneposten på Smitborg ble da overtatt av Agnethe Skaug Lundhagen.
Hun var datter av lærer David Pederson Kvile (1861-1918) og Anne f. Jore. Faren var en sentral Venstre-politiker og satt som vararepresentant til Stortinget for Nordre Østerdalen krets.
Solveig gifta seg rundt 1934 med Karl Lillevold (1904-69) fra Venabygda i Ringebu. De gikk samtidig på lærerskolen på Elverum og ble sikkert kjent med hverandre der. Paret bosatte seg i Venabygda, der Karl var lærer og klokker. Les mer …
Krigsfangeleire i Norge under andre verdenskrig ble i det meste av krigen brukt til sovjetiske, polske og jugoslaviske krigsfanger. De norske krigsfangene fra den første perioden ble for det meste sluppet raskt ut, med unntak av noen som gikk rett over til å bli politiske fanger. Etter krigens slutt fikk de tyske soldatene i landet status som krigsfanger, og ble holdt internert eller satt til minerydding og andre oppgaver. Denne artikkelen omhandler primært de tyske leirene som ble drevet fra 1941 til 1945. Les mer …
 Minnesteinen Foto: Arnfinn Kjelland  Gravsteinen over Georg Sinclair Foto: Arnfinn Kjelland er den tradisjonelle nemninga på ein innmarsj av skotske leigesoldatar som kulminerte ved Kringen, eit lite område litt sør for tettstaden Otta i Sel kommune onsdagen 26. august 1612. Dette var under det som er kalla Kalmarkrigen mellom Danmark-Noreg og Sverige. Lokalt er stadnamnet ved Otta uttala i fleirtal, Kringane, dativ Kringom eller Høg-Kringom. Historia starta nokre månader før sjølve toget. På denne tida var krigane altså dominert av leigetroppar. Svenskekongen, Gustav 2 Adolf, hadde sendt ein høgare offiser, Johann von Mönnichhofen til Nederland for å verve soldatar. Han samla om lag 1200 mann som han segla ut frå Amsterdam med 14. juli 1612. Parallelt gav Gustav Adolf ein skotsk adelsmann, Sir James Spens, i oppdrag å skaffe soldatar også i Skottland. Det var ikkje kongen av Skottland, Jakob 1, interessert i, for han var gift med søster til kongen av Danmark-Noreg, Kristian 4. Det lyktest likevel Spens ved hjelp av en skotsk oberst, Andrew Ramsay, å verve ein styrke. Skotske myndigheiter prøvde å stanse dei, men 2. august 1612 rakk to små skip å stikke ut frå landet med om lag 300-350 mann. Les mer … |
|
|
|
|
|
|
| Kategoriar for Gudbrandsdalen
|
|
|
|
|
| Andre artiklar
|
|
|
|
