Forside:Gausdal kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland (Distrikt: Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres)
KOMMUNE: Dovre • Etnedal • Gausdal • Gjøvik • Gran • Lesja • Lillehammer • Lom • Nord-Aurdal • Nord-Fron • Nordre Land • Ringebu • Sel • Skjåk • Søndre Land • Sør-Aurdal • Sør-Fron • Vang • Vestre Slidre • Vestre Toten • Vågå • Østre Toten • Øyer • Øystre Slidre
TIDLIGERE KOMMUNE: JevnakerLunner

Om Gausdal kommune
0522 Gausdal komm.png
Gausdal kommune ligger i Innlandet fylke, og grenser til Sør-Fron i nord, Ringebu i nordøst, Øyer i øst, Lillehammer og Nordre Land i sør samt Nord-Aurdal og Øystre Slidre i sørvest. Navnet kommer fra norrønt Gausdalr, av elvenavnet Gausa, «stri strøm, foss». Administrasjonssenteret er tettstedet Segalstad bru; andre tettsteder i kommunen er Follebu og Forset.

Kommunen ble oppretta ved sammenslåing av Østre og Vestre Gausdal kommuner i 1962.

Gausdal var tidligere en ren landbrukskommune, men nå er særlig trevareindustri en viktig næringsvei. En betydelig andel av den yrkesaktive befolkninga jobber utenfor kommunen, med Lillehammer som viktigste arbeidssted.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Borchgrevink som ordfører i Østre Toten.
Foto: Østre Toten kommunearkiv
Hans Henrik Thaulow Borchgrevink (født 16. mai 1818 i Gausdal, død 16. desember 1898 i Østre Toten) var prest i Vardal, Østre Toten og Ringsaker. I perioden 1866-70 satt han som ordfører i Østre Toten. Han var sønn av Hans Petter Borchgrevink og Anna Catrine f. Thaulow. Faren var blant annet sokneprest i Vardal, der Hans Henrik Thaulow Borchgrevink ble konfirmert i 1832. Han ble sjøl teologisk kandidat i 1843 og var i tjue år personalkapellan for faren i Vardal.   Les mer …

Foto av Martin Fredrik Seip fra boka Rollag og Veggli herreds historie, Stærnes 1914.
Martin Fredrik Seip (født 26. september 1855 i Gausdal, død 25. oktober 1919 i Svelvik) var teolog. Han virket først som lærer i Kristiania og var deretter prest i Bamble og Rollag. Martin Fredrik Seip ble født i Gausdal i Oppland som sønn av Hans Christian Caspar Seip (1812-78) og Catharine Constance Arup (1830-82), datter av Jens Lauritz Arup (1793-1874). Han var bror av kirkeminister Karl Seip (1850-1909) og Jens Laurits Arup Seip (1852-1913), sistnevnte var far til professor Didrik Arup Seip (1884-1963), som igjen var onkel til historikeren Jens Arup Seip (1905-1992).   Les mer …

Papirmester Christian Larsen Røgeberg fotografert med H.M. Kongens Fortjenestemedalje, som han fikk på sin 70-årsdag.
Christian (Christiansen) Larsen Røgeberg (født 5. august 1854 i Gausdal, død 6. januar 1940) var en viktig mann i norsk industrihistorie. Utdannelse ut over sjuårig folkeskole hadde han ikke, men ble allikevel av alle i bransjen titulert ingeniør. Han var med på oppbyggingen av en rekke papirfabrikker, blant annet på Eiker og Modum, i Drammen, Hvittingfoss, Skien og Svelvik. Han var sønn av Christian Larsen Røgeberg d.e. og Jørgine Jensdatter. Ved farens død i 1873 overtok Christian småbruket ved Røkeberg (gnr.35/12), som han var eier av fram til 1906, men forpaktet bort det meste av tiden.   Les mer …

Christopher Bruun som frivillig i den danske hæren 1864.
Foto: Ukjent

Christopher Arnt Bruun (fødd i Christiania 23. september 1839, død i Gausdal 17. juli 1920) var folkehøgskulepioner, prest, samfunnsdebattant og venstrepolitikar. Han har øvd sterk innverknad på den venstrenasjonalistiske rørsla i Noreg, slik det har ytra seg fyrst og fremst gjennom den grundtvigianske folkehøgskulen, den frilynte ungdomsrørsla og i partiet Venstre. Både hans gammaltestamentleg inspirerte teologi og hans sterke engasjement for forsvarssaka vart viktig som inspirasjon for ei viss mannlegdomsdyrkande og folkevæpningsorientert militarisme frå 1880-åra av.

Bruuns bok Folkelige Grundtanker (1878) vart eit ideologisk manifest for desse straumdraga i norsk kultur- og samfunnsliv, og har verka mykje til å forme utbreidde forestillingar om kva det vil seie å vere norsk, og dessutan om kva som i sitt vesen utgjer skilnaden på dei to kjønna. I skuleverksemda si følgde Bruun Grundtvigs og den danske folkehøgskulens pedagogiske idear. Som teolog og prest heldt han klår avstand til både grundtvigianismen på den eine sida og til pietismen og den johnsonske vekkjinga på den andre sida. Som politikar kom Bruun i opposisjon til den radikale, republikanske delen av Venstre. I 1905 stod han stridt og temmeleg aleine i sitt standpunkt mot unionsoppløysinga.

Christopher Bruuns vegLillehammer og Christopher Bruuns gateHamar er oppkalla etter han. Bruun er gravlagd i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Gravminnet er pryda med ei bronsebyste av han.   Les mer …

Bjørnstjerne Bjørnson
Bjørnstjerne Martinius Bjørnson (født 8. desember 1832 i Kvikne, død 26. april 1910 i Paris) var forfatter, dikter og samfunnsdebattant. Han grunnla Riksmålsforbundet, og skrev teksten til nasjonalsangen «Ja, vi elsker dette landet». I 1903 mottok han Nobelprisen i litteratur. Bjørnson var sønn av Peder Bjørnson og Inger Elise Nordraak, og ble født i Kvikne nord for Tynset der faren var pastor. I 1837 flyttet de til Nesset prestegard i Romsdal. Han tok middelskole-eksamen med Molde middelskole og latingymnasium i Molde, som var nærmeste by, og deretter som syttenåring til Heltbergs studentfabrikk i Christiania. Der begynte han i samme klasse som Jonas Lie, Henrik Ibsen og Aasmund Olavsson Vinje.   Les mer …

Johannes Skar, som dreiv den fyrste friskulen i Gausdal.
Foto: 1864 (Frå Maal og Minne 1914)
Friskulane i Gausdal var private barneskular drivne i folkehøgskulens ånd, jf. utdjupande artikkel om friskulane. Det var tre slike i Gausdal. Den fyrste var driven av Johannes Skar i dei to skuleåra 1871-1873. Den andre var Olav Åsmundstad sin skule som heldt på frå 1873 til 1891 med eit par avbrot. Det var direkte kontinuitet mellom Skars og Åsmundstads skular. Til desse kom den friskulen som Ivar Blekastad dreiv i tjueårsbolken 1875-1895. Alle dei tre lærararane hadde gått på folkehøgskulen til Christopher Bruun i Sel, og friskulane vart drivne etter prinsipp sterkt påverka av grundtvigianismen og Bruuns idear. Det var dessutan eit tett hopehav mellom dei tre friskulelærarane og Bruuns folkehøgskule i same bygda.   Les mer …
 
Sjå òg
 
Kategoriar for Gausdal kommune
 
Andre artiklar