 Fotograf Mariane Christine Balchen Foto: Ukjent - fra Stod i fortid og nutid (født i Lyngen kommune 17. april 1834, død i Steinkjer 3. juli 1896) var fotograf på Finnmarka i Steinkjer.
 Mariane Balchen annonserte i Indhereds-Posten 13. august 1864. Hun var datter av sogneprest Thomas von Westen Balchen og Mariane Christine Tandberg. Hun etablerte forretning i Steinkjer 1864, hvor hun bygget seg et lite enetasjers hus med bolig og atelier i Kongens gate 169 på Finnmarka. Året etter finner vi henne bosatt på adressa Kongens gate 91. Hun er oppført som ugift fotograf i folketellinga. I 1868 lot hun huset påbygge en etasje, og innredet der sitt atelier. I folketellinga 1875 finner vi henne fortsatt på samme adresse som ugift fotograf. Søstera Wilhelmine Balchen (f. 1843 i Stod) var kopist ved atelieret. Mora og ei annen søster bodde også der; her er moras navn oppgitt å være Caroline Balchen (f. 1809 på Kongsberg).
Hvor hun hadde fått sin fotografopplæring er uklart. Susanne Bonge skriver at hun var i lære hos Ludwik Szacinski De Ravicz i Kristiania.[1] Men hun skriver også at brødrene Szacinski ankom Norge i 1865,[2] og uansett om de har kommet noe før kan det ikke ha vært tidlig nok til å lære opp Balchen. Trolig gikk hun i lære hos en annen fotograf omtrent samtidig som Ludwik Szacinski var i lære i Frankrike.
Visittkortportrett av Fredrikke Marie Qvam - fotografert av frk. Balchen i 1880
Mariane Balchen drev atelieret fram til 1882, men lot det drive i eget navn fram til i 1885 da hun overlot forretningen til sin mangeårige assistent og svoger, Lars Bach, som igjen overlot den til H. Henriksen i 1914.
Les mer …
 Foto: Karsten Saugestad (2009) eller Rokkeringen er et leketøy, treningshjelpemiddel og sjongleringsinstrument. Rockeringen brukes også i dans og nysirkus. Å bruke rockering kalles å «rocke» eller «rokke», og går i sin enkleste form ut på å vrikke på hofter eller knær for å holde en ring lagd av plast eller bambus i lufta. Ordet rockering kom inn i norske ordbøker i 1957. Men det er uenighet om hvorvidt ringens navn kommer av verbet «å rokke» eller fra « rock and roll», eller om det er et ordspill som kombinerer begge disse. Arvid Saugestad, Steinkjermannen som lanserte den norske rockeringen i 1957, forklarte selv at han først hadde tenkt å kalle ringen for «hopperingen», deretter «steinkjerringen», men at han hørte ordet rockering brukt på Østlandet hvor den ble brukt «i de gymnastiske øvelser som nå drives med adskillig alvor av de med litt ekstra belegg rundt magen.» Les mer …
 A. O. Tønne - Avholdsmann, lærer, målmann, bonde, klokker og kirkesanger. Andreas Olsen Tønne (født på Tønne i Sparbu 7. mai 1858, død 13. mars 1933) var en lærer, klokker og kirkesanger som ble svært engasjert i avholdsbevegelsen på Innherred. Han kom til Ogndal – eller som det den gang het, Skei herred, hvor han begynte som lærer på Skei fastskole i 1898. Han forble lærer til i 1919, da brøt han over og viet seg helt og fullt til avholdssak, målsak og misjon.
De spor som det fortsatt finnes avtrykk av etter Tønne er nå blitt så svake, at det er på tide å løfte ham fram i lyset igjen, som den samfunnsmann han var. Sjøl ville han kan hende ha satt stor pris på å bli minnet som totalisten. Les mer …
 Christoffer Hjelde ser ut til å ha vært bestyrelsens første formann. Foto utlånt av Beitstaden Historielag ble innmeldt i datidens firmaregister den 2. mai 1881. De fem bestyrerne (styremedlemmene) i det nystarta foretaket hadde da tatt turen fra Beitstad til Steinkjer for der å foreta den formelle «anmeldelse» til «Herr Fogden i Inderøens Fogderi». Foreningen fikk ikke fullt 10 år på seg, før den ble nedlagt i 1890. Men et erfaringsgrunnlag var lagt.
Det var fem aktverdige menn som hadde latt seg velge som lagets første ”Bestyrelse”.
I anmeldingen til fogden er de ført opp slik:
Les mer …
 Hans Braset fikk forbrukslaget på Sparbu i gang og stilte hovedlåna si til disposisjon som første utsalg. Han satt i styret i 16 år, hvorav 12 som formann ble stiftet 1. november 1903. Den som skal ha æra av å ha dratt det hele i gang var den uoppslitelige gårdbruker og kooperatør Hans Braset. Handelen starta ved kjøkkenbenken i den store raude låna på Braset. Tre år seinere var det to representanter fra Nordre Trondhjems amt som møtte som utsendinger til stiftelsesmøtet i NKL; Hans Braset fra Sparbu og Johs. Minsaas fra Verdal. Første skikkelige butikk fikk ikke forbrukslaget før i 1908, og fire år seinere fikk de kjøpt eget hus. Arbeiderklassen måtte trå til for å berge laget i kriseåra 1910-1912, men bestyrerens underslag var det lite å gjøre med. Da bakeriet kom i 1916 førte det til at bakar Hansen også kom til Leira. I 1920 gjorde laget en del overmodige investeringer som ledet til svære vansker fra 1923 og utover. I februar 1927 måtte styret gå den vanskelige veg og inngi boet til konkursbehandling. I sin tur ledet dette til stiftelsen av Sparbu Handelslag. Les mer … | 
