 Alf Finanger, felespillende folkemusiker, dansemusiker, komponist og muntrasjonsråd. Har komponert mange slåtter. (født i Stod 13. juli 1935, død i Verdal 29. november 2011) var folkemusiker og komponist. Han vokste opp på For prestegård, som ble forpaktet av faren. Der hadde Alf ei fin oppvekst, reint bortsett fra at han reagerte negativt på deler av bondens virke. Han var rett og slett allergiker og måtte derfor seinere se seg om etter helt andre yrker enn dem som involverte kontakt med dyr og grasvekster. Les mer …
 Fotograf Mariane Christine Balchen Foto: Ukjent - fra Stod i fortid og nutid (født i Lyngen kommune 17. april 1834, død i Steinkjer 3. juli 1896) var fotograf på Finnmarka i Steinkjer.
 Mariane Balchen annonserte i Indhereds-Posten 13. august 1864. Hun var datter av sogneprest Thomas von Westen Balchen og Mariane Christine Tandberg. Hun etablerte forretning i Steinkjer 1864, hvor hun bygget seg et lite enetasjers hus med bolig og atelier i Kongens gate 169 på Finnmarka. Året etter finner vi henne bosatt på adressa Kongens gate 91. Hun er oppført som ugift fotograf i folketellinga. I 1868 lot hun huset påbygge en etasje, og innredet der sitt atelier. I folketellinga 1875 finner vi henne fortsatt på samme adresse som ugift fotograf. Søstera Wilhelmine Balchen (f. 1843 i Stod) var kopist ved atelieret. Mora og ei annen søster bodde også der; her er moras navn oppgitt å være Caroline Balchen (f. 1809 på Kongsberg).
Hvor hun hadde fått sin fotografopplæring er uklart. Susanne Bonge skriver at hun var i lære hos Ludwik Szacinski De Ravicz i Kristiania.[1] Men hun skriver også at brødrene Szacinski ankom Norge i 1865,[2] og uansett om de har kommet noe før kan det ikke ha vært tidlig nok til å lære opp Balchen. Trolig gikk hun i lære hos en annen fotograf omtrent samtidig som Ludwik Szacinski var i lære i Frankrike.
Visittkortportrett av Fredrikke Marie Qvam - fotografert av frk. Balchen i 1880
Mariane Balchen drev atelieret fram til 1882, men lot det drive i eget navn fram til i 1885 da hun overlot forretningen til sin mangeårige assistent og svoger, Lars Bach, som igjen overlot den til H. Henriksen i 1914.
Les mer …
 Christoffer Olaus Mikalsen Hjelde, første formann i Beitstad avholdslag Foto: Beitstad Historielag. ble stiftet i 1883 under navnet Beitstadens Totalafholdsforening, som så ble endret til Solberg sogns Totalafholdsforening fra 1886. Det var den landskjente emissæren Ole Kallem som fra sommeren 1878 var blitt D.N.T. sin hovedagent, og høsten 1883 ble han engasjert som emissær av Trondhjems fylke av D. N. T. i den edle hensikt å få stiftet lokallag rundt omkring i hele «fylkets» nedslagsfelt, som den gang omfattet både Nord- og Sør-Trøndelag samt Nordmøre. Ikke uventet ble det Christoffer Hjelde som ble lagets første formann, men vi kjenner ikke til hvem han fikk med seg i «bestyrelsen». Lagets protokoller er blitt borte, kun ei lagsavis og et nedskrevet foredrag er oppbevart etter den svært idealistiske foreninga. Vi har derfor ingen opptegnelser som kan fortelle oss hvor lenge avholdslaget var aktivt – enn si når det ble lagt ned. Les mer …
 Valøy Samvirkelag ca 1945. På trappa sitter Åge O. Valøen og John Bjørgen. Bildet utlånt av Forr HistorielagFoto: Ukjent. , var som en filial under Sunnan Samvirkelag, og ble etablert 5 mai 1933. Det ble mange harde tak og stor gjennomtrekk av personalet på Valøya, før man endelig satte strek nokså nøyaktig 14 år seinere, i mai 1947.Jernbanen var kommet seg forbi Valøy stasjon, som ble oppført i tida 1920-1923, etter tegninger av arkitekt Eivind Gleditsch, men den ble ikke tatt i bruk før i 1928 – året før Sunnan-Grong-banen var framme på Grong. Under anleggsperioden – fra 1919 og utover, ble kokkelagene på strekningen Sunnan stasjon til Valøy stasjon forsynt med dagligvarer fra Sunnan Samvirkelag. De innfødte ble derfor også godt kjent med det ideologiske grunnlaget og varespekteret til forbrukerkooperativene. Da stasjonen ble åpna i 1928 flyttet også poståpneriet, som var etablert på Valøy i 1922 inn i stasjonsbygningen. Les mer …
 Integrert kunst laget av Eva Elisabet Børresen, i foajeen i Samfunnshuset (Steinkjer) - inngangen til Steinkjer komm. kino. Steinkjer komm. kino var kinoen i barn og voksnes bevissthet på Steinkjer ved inngangen til 1950-tallet og langt utover på 1980-tallet. Lørdags ettermiddag; var det klokka 1500? Ukas filmavis! Flott nyhetsformidling. Her ble man kjent med Rolf Kirkvaags stemme.
Hanenytt må være noe av det mest spektakulære man kan forestille meg av nyhetsformidling. Filmavisas utenrikssekvens inneholdt alltid en snutt fra Pathe News. Eller er det kanskje riktigere å kalle det med Pathe News. I folks erindring framstår bildet av en galende hane inne i en oval – nær eggformet sirkel med ordene skrevet langs «eggskallet». Les mer …
Jarle Bernhard Hatling (født 24. desember 1908 på Åsan Østre i Kvam, død 4. juni 1973 i Stod) var en idérik mann som drev sagbruk og mekanisk verksted i heimbygda. Faren Albert Taraldsøn kom fra Kvam til Hatling hvor han ble gift med Karoline og tok hennes navn som sitt. De fikk fem barn; Olga, Kristense, Andreas, Alf og yngstemann Jarle. Fra små kår arbeidet Jarle seg opp til en aktet mann i bygda. Han ble også snart en betrodd politiker. Jarle ble tidlig opptatt av skogen, og hva den kunne gi. Og i 1929 – 1930 gikk han Statens Skogskole på Steinkjer. Etter skogskolen arbeidet han som takstmann og var med og kartla skog og skogsareal et års tid. Men den unge Hatlings interesser gikk mer i retning av foredling og de mulighetene som den industrielle utviklingen ga råstoffet fra skogen.Jarle Hatling kan vi si var en typisk inntrøndersk sosialliberaler med begge beina godt planta i partiet Venstre. Fra 1951 kom han med i Stod kommunestyre, og ble også valgt til varaordfører i denne perioden. Det ble flere verv på den engasjerte og udogmatiske, men meget praktisk innstilte lokalpolitikeren hvis motto ble «Vi må få ting utført» Les mer …
| 
