 Stenberg bruksskole. Foto: Eiker Arkiv Stenberg bruksskole på Eiker startet opp 1. juli 1861 i nytt skolelokale. Elevantallet var i starten kun 31 stykker, og skolesøkningen var meget dårlig. Fravær utgjorde opp mot 30% av undervisningstiden, som var 10 uker lovbefalt skole. I 1891 var elevantallet vokst til 54.
I 1897 ble en ny skolebygning tatt i bruk. Nå var elevantallet vokst til 115 og var fordelt i fire klasser. Skolen hadde også egen hage der læreren «med stor møie har bragt det til at dyrke de for huset nødvendige grønnsaker.» (Johnsen 1914). Nå ble det undervist 40 uker årlig og skolefraværet hadde gått ned til 2,5%. Les mer …
 Skarrud barnehjem Foto: Ukjent fotograf var opprinnelig et barnehjem for barn fra tuberkuloserammede familier. Det ble etablert på gården Skarrud på Fiskum i Øvre Eiker kommune i 1924. Det var sanitetskvinnene i Hokksund, Vestfossen og Fiskum som gikk sammen om dette tiltaket. En donasjon fra Mina Markenrud, leder av den lokale sanitetsforeningen, på 10.000 kroner gjorde byggingen mulig. Etter krigen var ikke lenger tuberkulose en så stor helsetrussel, og driften ble fra 1953 lagt om til psykiatri overfor «barn med nervøse lidelser». Det var 10-12 ansatte, men kun bestyrerinnen var faglært. I 1972 overtok Buskerud fylke driften, som i 1983 ble flyttet til Haugfoss i Modum kommune. Les mer …
Birger Braathen Rasmussen (født 23. august 1920, død 6. desember 2007) var født i Drammen som sønn av disponent Birger Rasmussen (1881-1967) og Lilly Bruusgaard. Han var gift med Anne Sofie, født Braathen (1927-1995). Rasmussen var motstandsmann under andre verdenskrig, medlem av Kompani Linge og Oslogjengen.
I barne- og ungdomsårene var han aktiv i speiderbevegelsen, og han fikk der erfaringer som ble viktige under krigen. I 1941 bestemte han seg for å dra over til England for å slutte seg til motstandskampen. Da han kom til England hadde han ingen militær erfaring. Han gikk på handelsgymnaset da krigen brøt ut, og hadde ikke utført verneplikt. Han ble tatt inn i Kompani Linge, hvor han etter hvert ble fenrik. Mens han gjorde tjeneste i Kompani Linge nektet han ved et tilfelle i 1942 å utføre ordre, og ble internert sammen med flere av sine medsoldater. Bakgrunnen for dette var at SOE ikke orienterte Milorg om sine aksjoner. Rasmussen og de andre soldatene mente dette var uholdbart, og sa at de var villige til å gjøre hva som helst så lenge norske militærmyndigheter var orientert, men ellers kunne de ikke utføre aksjonen. I løpet av året ble Forsvarets Overkommando opprettet, og dermed med kommunikasjonen mellom norske myndigheter og SOE langt bedre, slik at soldatene igjen følte at de kunne utføre oppdrag. Rasmussen fortalte Egil Brox at det var en eiendommelig situasjon å ha flyktet fra Norge og sluttet seg til en sabotasjetropp som utførte de reneste selvmordsoppdrag, for deretter å bli internert. Les mer …
 Thorleif Haug på startstreken under 20 km-rennet i Holmenkollen i 1917. (født i Vivelstad i Lier 29. september 1894, død 12. desember 1934) var skiløper, tre ganger olympisk mester og Holmenkollvinner en rekke ganger. Thorleif Haug var sønn av hjulmaker og gårdbruker Leonhard Johnsen Haug (1858–1933) og Annette Karoline (1866–1930). Han ble gift i 1924 med Edith Karoline Magnussen (1899–1943). Haug var blant Norges beste skiløpere i mellomkrigstiden, og regnes gjerne som en av de «tre store» i tida før andre verdenskrig sammen med Lauritz Bergendahl og Johan Grøttumsbråten. Haug tok tre gull i de første olympiske vinterleker i Chamonix i 1924 (18 km., 50 km. og kombinert), han vant kombinert i Holmenkollen tre ganger, fem-mila samme sted seks ganger, og fikk Holmenkollmedaljen allerede i 1919. Les mer …
 Logo til den håndskrevne avisen Spøg og alvor, som foreningen ga ut. De Unges Samfund var en forening i Drammen kommune, etablert i 1869 og oppløst i 1894. Offisielt var det Drammens yngre Handelsstand som stiftet De Unges Samfund i august 1869. Elias Kræmmer antyder derimot at Samfundet ble stiftet etter oppmuntring av byens fornemste mødre, «i det håp å skjerme sine håpefulle poder fra St. Olafs farer – for ikke å si fedre». (St. Olafs klub var en såkalt selskapsforening som ble startet på siste halvdel av 1700-tallet).
Foreningens formål var å tjene som et samlingspunkt for de tanker og ideer som rørte seg blant de yngre krefter i byen, for dermed å jobbe for en rikere utvikling ved gjensidig påvirkning. De skaffet seg et godt og rikholdig bibliotek. De opprettet sangforening, orkester, dramatisk forening og en diskusjonsforening. De arrangerte også årlig ett eller flere ball, i tillegg til andre selskapelige sammenkomster. Les mer … | 
.jpg)
