 Teglverksarbeidere laster murstein. Fra et av teglverka i Solbergelva, Nedre Eiker, ca 1920. Karen som rodde båten kaltes røyert - og det ble også båttypen kalt. Foto: Eiker Arkiv/Gjermund Glittfjell, ca 1920 var en yrkesgruppe som forsvant på 1940-50 tallet.
Steinroerne, også kalt røyerter, rodde murstein og takstein fra de store teglverka som lå på begge sider av Drammenselva, også kalt Storelva, helt fra Drammen og opp til Mjøndalen.
Steinen skulle som regel fraktes med tog fra Drammen jernbanestasjon, eller fraktes fra bryggekanten på teglverket med hest til de store byggeplassene i Drammen, Mjøndalen eller Hokksund.
Steinbåtene, også kalt røyertene slik som i yrkesbetegnelsen røyert, var ca 6-7 meter lange og ca 2,5 meter brede, altså mye lenger enn vanlige robåter. Årene var også større enn vanlige robåtårer. De fleste roerne hadde også et lite seil liggende i båten. Det var kun én mann som betjente båten. Les mer …
Drammenslinjen er betegnelsen på forsvarsverkene som ble satt opp på nordsiden av Drammensvassdraget i siste halvdel av 1890-årene.
Utgangspunktet var det norske ønsket om en løsning i den såkalte konsulatsaken, som i realiteten var et ønske om å få føre en egen utenrikspolitikk. Vår unionspartner Sverige satte seg stadig imot dette ønsket og truet i 1895 med krig. I kjølvannet av dette fulgte en sterk norsk opprustning, blant annet i Drammensområdet. Innseilingen til Oslo og Drammen var på denne tid effektivt sperret av Oscarsborg i Oslofjorden og Svelvik befestninger i Drammensfjorden. Oscarsborg og dens plass i historien er vel kjent, og i denne sammenheng ble Drammen Forsvarsforening stiftet i 1889 med det formål å sikre oppseilingen til Drammen ved å befeste Svelvikstrømmen. Dette initiativ resulterte i anlegg av et batteri bestående av 3stk 15cm Krupp kanoner på Ryggen og et større kontrollerbart minefelt i Strømmen. For å hindre en fiende i å krysse Drammenselven fra områdene Skoger/ Konnerud, ble et omfattende artilleri- og infanteriforsvar forberedt på elvens nordside. Les mer …
 Olaf Røed. Foto: Ukjent/Eiker Arkiv (født 25. november 1889 el. 1890 på Rød i Øvre Eiker) var gårdbruker og en av de første bilselgerne på Østlandet.
Han vokste opp på Nordre Rød i Fiskum, som sønn av gårdbruker Nils Eriksen (1839-?) og Ellen Rød (1844-?). De hadde åtte barn.
Olaf Røed kom i 1908 til Oslo for å friste lykken. Han skaffet seg arbeide ved Østbanens Forbruksforening, en av hovedstadens største kjøtt- og dagligvareforretninger.
Noen år senere, i 1923, stod Olaf Røed utenfor Rolf T. Bjerckes Import- og Salgsforretning i Neubergsgaten 9–11. Han ønsket å kjøpe automobil, og ved synet av den amerikanske bilen Star, produsert i Detroit, åpnet han lommeboken og ble bileier. Olaf Røed tok seg like godt arbeide i firmaet. Etter en stund ble Olaf Røed tilbudt stilling som bilselger, med gode lønnsvilkår. Som selger var han ofte på sine hjemtrakter i Mjøndalen for å demonstrere biler. Han reiste også over hele Østlandet: Østfold, Vestfold, Numedal, Hallingdal, Telemark, Geilo, Valdres og Lillehammer. Les mer …
| 
