Forside:Nedre Eiker

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Forside:Nedre Eiker kommune»)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
KOMMUNE: Drammen • Flesberg • Flå • Gol • Hemsedal • Hol • Hole • Kongsberg • Krødsherad • Lier • Modum • Nesbyen • Nore og Uvdal • Ringerike • Rollag • Sigdal • Øvre Eiker • Ål
Nedre Eiker • Svelvik
TIDLIGERE KOMMUNE: Nedre Eiker • Svelvik

Om Nedre Eiker
0625 Nedre Eiker.png
Nedre Eiker var en kommune i Buskerud. Den grenset mot Lier, Drammen, Hof og Øvre Eiker. Sammen med Øvre Eiker var kommunen en del av landskapet Eiker. Nedre Eiker ble utskilt fra kommunen Eiker som egen kommune i 1885, og øvre del av Eiker ble omdøpt til Øvre Eiker kommune. 14. desember 2016 vedtok kommunestyret i Nedre Eiker at kommunen skulle slås sammen med Drammen og Svelvik, og dette ble gjennomført 1. januar 2020.I Nedre Eiker begynte man med mølledrift allerede sent i middelalderen, og man har fortsatt med dette til nyere tid. Det ble utvunnet jernmalm fra Narverudgruvene i Dahleråsen fra 1697 til 1913, og mangan i mangangruvene ved Briskemyrputt fra 1904 til 1915. Industrien har satt sitt preg på kommunen, blant annet gjennom produksjon av papir og cellulose som ga mange arbeidsplasser helt fram til 1970-åra. Fremdeles holder blant annet Trelleborg-Viking til i Nedre Eiker. Solberg Spinderi ble etablert først i Drammen som Drammens Bomuldsspinderi i 1818, men flyttet alt i 1820 til Solbergelva på grunn av vannfallet Solbergbekken som kunne utnyttes til driften.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Hovel Helseth og hans kone, Inger Maria Lorentzen
Hovel Helseth (1779-1865) var handelsmann og industrigründer. Han var født den 27. august 1779HelsetNes på Hedmarken, der faren hans var leilending. I perioden 1799 til 1806 var Hovel Helseth ansatt ved enkemadam Teisners kjøpmannshandel på Kongsberg, og fra 1806 til 1811 var han lærer ved Alunverkets skole i Gamlebyen i Oslo. Fra 1811 virket han også som kjøpmann i Drammen. Han forpaktet gården UlverudEiker fra 8. mai 1822. Han kjøpte gården av fru Collett for 5000 spd to år seinere. Han eide også de tilhørende Solbergmøllene i Solbergvassdraget, som han bygde nytt i 1827. Han var dessuten eier av Solberg Spinderi, som ble flyttet til Solbergelva fra Drammen i 1820-åra.   Les mer …

Vestfossen stasjon.
Foto: Bent Ek
(2004)
Vestfossen stasjon er en jernbanestasjon på Sørlandsbanen, NSBs stasjonsnummer 1627. Stasjonen ble anlagt i 1872 i forbindelse med utbyggingen av Drammen-Randsfjordbanens sidespor fra Hokksund til Kongsberg (i dagligtale ofte kalt Kongsbergbanen).   Les mer …

Solbergsetra i 2009.
Foto: Bent Ek

Solbergsetra (gbnr.87/2) er en skogeiendom under matrikkelgården Solberg i Øvre Eiker. Eiendommen oppsto i 1828 ved skiftet etter Gulbrand Paulsen Solberg, da denne eiendommen ble utskilt fra gårdsbruket Solberg og gitt matrikkelløpenummer 527a2. Eiendommen hadde ved delingen i 1828 en landskyld på 1 ort 12 skilling. I den nye matrikkelen fra 1887 ble dette til bruksnummer 2, med skyld på 2,24 mark.

Seinere er Solbergsetra slått sammen med skogstykkene Sandberg og Hølbekkstykket, slik at eiendommen nå består eiendommen av xx dekar. Skogen strekker seg fra Hoensvannseveien inn til grensa mot Flesberg kommune ved Grølla.   Les mer …

Sigurd Simensen ca 1923
Sigurd Simensen (født i Vestfossen i Buskerud 19. februar 1888 – død i Harstad 27. april 1969), kom i 1918 til Harstad og hadde et langt virke her som organisasjonsmann, redaktør, rådmann og ordfører.

Før han kom til Harstad hadde Simensen blant annet vært mekanikernes tillitsmann på Thunes mekaniske verksted i Oslo. Thune benyttet ham til flere større monteringsarbeider rundt om på Østlandet og Sørlandet. Etter et års opphold på Odda Smelteverk, kom han tilbake til Kristiania og ble da blant annet redaksjonssekretær i ungdomsforbundets avis Klassekampen.

Fra 1916 startet han arbeidet med organiseringene som ledet til dannelsen av arbeiderrådsbevegelsen i Norge. På det konstituerende møtet ble han valgt til formann i Landssammenslutningen av arbeiderråd i Norge og et par dager senere, på Påskelandsmøtet, ble han også innvalgt i Arbeiderpartiets sentralstyre. Her ble han bedt om å stille som kandidat til formannsvervet i partiet, men vegret seg. Selv hevdet han at han hadde «pekt på» Kyrre Grepp, som jo ble valgt.   Les mer …

Haug kirke i Øvre Eiker.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Haug kirke er sognekirke for Eiker prestegjeld Haug hovedsogn og hovedkirke i Eiker prosti. Kirken ligger rett sørvest for Hokksund sentrum, på grunnen til Haug prestegård (gnr.77). Haug har vært hovedkirken på Eiker helt siden 1100-tallet, og trolig er den også den eldste av kirkene på Eiker. I bevarte dokumenter er kirken først nevnt i 1317. Navnet kan tolkes som at det har vært gudsdyrkelse på stedet i før-kristen tid (haug=hov), men dette er svært usikkert. Imidlertid har arkeologiske utgravninger som ble foretatt i 1961-62, vist at det opprinnelig sto en trekirke på stedet. Det ble funnet tre store stolper som var rammet ned i bakken. Den kan dateres til første halvdel av 1100-tallet, mens den første steinkirken ble reist på begynnelsen av 1200-tallet. Dagens kirke inneholder fortsatt en del bygningslementer fra denne middelalderkirken, som var viet til St. Peter og St. Paulus.   Les mer …

Peter Vogelius Deinboll med ordensteiknet for St. Olav.
Peter Vogelius Deinboll (fødd 8. januar 1783 i København, død 13. mai 1874 i Vestre Aker, nåverande Oslo kommune) var teolog, skulemann, folkeopplysningsmann og politikar. Deinboll var initiativtakar til den fyrste lærarutdanninga i Nord-Noreg og ein av hovudmennene bak skulelova av 1827. Han har også etterlate seg verdfulle botaniske og zoologiske samlingar. Gjennom sitt lange, aktive yrkesliv gjorde Deinboll seg sterkt gjeldande ved si prestegjerning, ved si undervisnings- og opplysningsverksemd og ved anna samfunnsgagnleg innsats i svært mange lokalsamfunn over store delar av landet, så vel som politisk på riksplanet. Han verka over lengre tidsrom i bygder og byar i Buskerud, Vestfold, Oslo/Akershus, Finnmark, Troms, Hedmark og Møre og Romsdal. Peter V. Deinboll er eit framståande døme på danskar som valde å halde fram med sine yrkeskarrierer og yte sin samfunnsinnsats i Noreg etter statskløyvinga i 1814.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Nedre Eiker
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler