Forside:Romerike

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
DISTRIKT: Asker og Bærum • Follo • Romerike
KOMMUNE: Aurskog-Høland • Eidsvoll • Enebakk • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nittedal • Rælingen • Ullensaker

Om Romerike
Romerike (historisk Raumarike) er et landskap i Viken fylke (tidligere Akershus) på Østlandet som pr. 2020 regnes for å omfatte følgende kommuner, fordelt på Øvre Romerike (Nannestad, Hurdal, Eidsvoll, Ullensaker, Gjerdrum, Nes) og Nedre Romerike (Rælingen, Nittedal, Lillestrøm, Lørenskog og Aurskog-Høland). I tillegg har man tradisjonelt [??] regnet med Nord- og Sør-Odal og de nordre delene (Flateby og Kirkebygda) av Enebakk kommune, men sistnevnte inngår i dag administrativt i sin helhet i nabodistriktet Follo. Romerike har til sammen 273 712 innbyggere ved utgangen av 3. kvartal 2013. og 3 805 kvadratkilometer. Lillestrøm er senter for Nedre Romerike, mens Jessheim har tilsvarende funksjon på Øvre Romerike.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Gudrun Kristoffersen
Foto: Norske skolefolk, 1952

Gudrun Kristoffersen (født 20. juni 1895 i Bærum, død 4. april 1993 i NesRomerike) var lærer.

Hun gjennomførte lærerskolen i Kristiania i 1917, og siden tok hun utdannelse ved Statens kvinnelige industriskole og Statens lærerskole i husstell.

Hun ble i 1917 ansatt i ambulerende stilling ved Flakstad og Skogen kretser i Nes. Fra 1931 var hun lærer bare ved Flakstad skole, men hadde også undervisning i håndarbeid ved Mørdre skole. Lønna var 19 kroner i uka, men bare de ukene hun holdt skole. Lærerposten var ikke nok til å fø henne, og hun skjøtet da på med blant annet håndarbeidstimer både ved Klodsbodding skole og andre skoler. I perioder på en par uker av gangen underviste hun også ved Sjøli skole i Skogbygda.   Les mer …

Midtskog og Ellingsrud trevare, hvit bygning til høyre. Tærud skole i bakgrunnen.
Foto: Akershusbasen
Midtskog i Skedsmo er registrert som husmannsplass i manntallet fra 1701, i folketellingen 1801 og folketellingen 1865. Plassen lå under Skedsmos gamle prestegård Huseby, og en av pliktene til husmannen på «Meskau» var å hugge 10 favner ved årlig til presten. I 1886 ble det utstedt skjøte på Midtskog, og gårdsbruket har en interessant historie som hvilested, birøkt, landhandeleri, skomakerverksted og trevarefabrikk.   Les mer …

Norsar - Institutt for teknologisystemer, UiO.
Foto: Steinar Bunæs/Eget foto 2021

Universitetssenteret på Kjeller (UNIK) driver forskning innen teknologiske fag i samarbeid med forskningsinstituttene på Kjeller. UNIK er et studiested for master- og PhD-studenter hovedsakelig fra Universitetet i Oslo - UiO og NTNU. Det har ansvar for forskning og utvikling innenfor trådløse nett og informasjonssikkerhet (WNIS), elektronikk og fotonikk, kybernetikk og industriell matematikk, og energi og miljø. I 2017 overtok UiO hele senteret. Det nye Institutt for teknologisystemer er en del av UiOs matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

UNIK ble etablert som en stiftelse i 1987 med det formål å utvikle og drive universitetsstudier og forskning, og styrke samarbeidet mellom stifterne og næringslivet. Stifterne er UiO, NTNU og de tre forskningsinstituttene Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Telenor R&I og Institutt for energiteknikk (IFE).

UNIK skal utnytte kompetansen i Kjellermiljøet til undervisning og veiledning av master og doktorgradsstudenter. UNIKs undervisningstilbud er et supplement til universitetenes studietilbud og ha en faglig forankring i Kjellermiljøet. De opprinnelige eiere var FFI, IFE, TF, og UiO. NTNU kom med i 1995. UNIK er anvendelsesorientert og en samarbeidspartner for Kjellerinstituttene og relevant industri.   Les mer …

Amtsdyrlege Hveems gravminne på Gjerdrum kirkegård.
(2009)
Laurits Hjalmar Hveem (født 14. mars 1865 i Nannestad, død 23. oktober 1915) var veterinærkaptein og amtsdyrlege, bosatt i Nannestad på Romerike. Hveem var interessert i travsport og aktiv i Nannestad travselskap. Eidsvold Blad hadde 24. mars 1915 et referat fra travselskapets kjøring på Harstadtjernet i Holter. Her var Laurits Hveem dommer (sammen med dyrlegekollegaen Elton), og han hadde til og med satt opp en egen premie, nemlig «Veterinærkaptein Hveems ekstrapræmie, frit for 3 aarige hester». Avisa meldte at stevnet ble avslutta med at «dyrlæge Hveem takket for deltagelsen og alle som hadde vist travsporten sin opmerksomhet».   Les mer …

Karoline Hammerstad, 14. februar 1938. Foto fra gardsarkivet på Engelstad i Nannestad.
Karoline Hammerstad (født Elstad 10. oktober 1865 i Ullensaker, død 9. februar 1951 i Nannestad) var lokalpolitiker og aktiv sanitetskvinne i KolbuToten, gift med overrettssakfører Hans Hammerstad (1863-1918). Karoline Hammerstad ble enke i 1918, og bodde på sine eldre dager i Nannestad. Hun arva eiendommene til den barnløse halvbroren Jacob Elstad (1852-1926), som hadde overtatt både Elstad i Ullensaker og Engelstad i Nannestad. Hammerstad bosatte seg på Engelstad, der hun satte opp nytt fjøs i 1929. Hun solgte eiendommen i 1936, og tok føderåd. Elstad solgte hun i 1939 til barnehjem for Ullensaker.   Les mer …

Leirsund stasjon 1863-1870, stasjonsbygningen til høyre, Sundstua midt i bildet.
Foto: Skedsmo historielags samling.
Leirsund sundsted har eksistert så lenge det har vært ferdsel på oldtidsveien fra Viken og nordover til Opplandene. Fra Skedsmo kirke gikk denne veien langs Farseggen og ned til Leirsund. Her måtte de vegfarende settes over Leira av en fergemann som benyttet flåte. Den som eide sundet, hadde store rettigheter og bra innkomst. Rettigheten lå til Leirsund gård. Sundmannen, som rent fysisk satte de reisende over elva, bodde i en stue nede ved sundet. Selv sundstedet var ca. 30 – 40 meter ovenfor dagens gangbro.   Les mer …
 


 
Kategorier for Romerike
 
Andre artikler