 Nygård, 1918. Barberforretningen lå i nordenden av bygget, lengst fra fotografen på dette bildet. I 1922 kjøpte O. Hunseth bygget. Fra da av blei det kalt Hunsethgården. I bakgrunnen ser vi forretningsbygget Vanaheim. Ski barberforretning ble startet i 1912 og var i drift i over 60 år fram til 1976. Forretningen ble drevet av Karsten Kristoffersen i mesteparten av disse årene.
Det var flere som hadde drevet virksomheten før Kristoffersen overtok. Den første som hadde barberforretningen var Arthur Monsen. Han startet opp i 1912 og drev forretningen fram til våren 1913. Da overtok Kristoffer Torgersen virksomheten.
Barbersalongen holdt den gangen til i eiendommen Sørli i Nordbyveien, ikke så langt fra jernbanebrua. Torgersen drev salongen fram til januar 1915. Da overtok Holger Petersen.
I følge skatteligningen for 1916-17 tjente Holger Petersen 1000 kr dette året. Dette tilsvarer ei årslønn på i underkant av 40.000 kr omregnet i dagens penger (i 2017). Petersen var for øvrig i godt lag. De fleste håndverkerne i Ski på den tiden tjente mellom 800 og 1200 kr i året.
Petersen flyttet virksomheten til eiendommen Nygård i Jernbaneveien i 1917. Samme år kunne han annonsere i lokalavisa at barbersalongen hadde åpent fra kl.8 om morgenen til kl.20 om kvelden på hverdager. Om lørdagene holdt han åpent helt til kl.21.30. Det kunne altså bli riktig lange arbeidsdager for Petersen selv om han også hadde andre ansatte. Les mer …
Halvor Tordsen Fane f.ca. 1599 på Skjeggerud i Lier, d. 1657 på Ramstad i Ski, regnes som stamfaren til kunstnerslekten Fane, selv om det ikke er bevist han brukte navnet. Han ble kalt Halvor Fanden, og han var først og fremst kjent for treskjæring, men han skal også ha drevet med andre kunstformer. Halvor var utdannet til svarver eller dreier. Det innebar at han laget for eksempel krus boller fat eller kanner i tre.Halvor overtok 15 lp i Nedre Egge i Lier sammen med sin kone Jørand omkring 1622. Halvors kone Jørand hadde sin slekt fra Lier, og faren hadde eierparter i mange gårder, her og andre steder. Les mer …
 Ski rådhus, 2014 Foto: Dagfinn W. Jakobsen Kilde: Ski bibliotek Sommeren 1955 var byggingen av Ski rådhus i full gang. Det nye bygget sto klart til innflytting året etter. Seinere har bygget blitt utvidet med kinosal og høybygg.
Som følge av Kommunereformen 2014–2018 ble det besluttet at Oppegård kommune skulle slås sammen med Ski kommune til Nordre Follo kommune med virkning fra 1. januar 2020. Det ble også besluttet at den nye kommunens administrasjonssenter skal ligge i Ski. Fordi man trengte plass til flere ansatte etter kommunesammenslåing, ble rådhuset bygd om slik at det ble plass til omkring 220 medarbeidere der. Historien om Ski rådhus begynner egentlig mange år tidligere. På sett og vis kan vi si at den begynner med en dramatisk brann utpå kvelden søndag 3.oktober 1937. Denne kvelden, under en kinoframsyning, brant Samfunnsbygningen i Ski ned til grunnen. Riktignok var det ikke kommunale kontorer i bygningen, men den var et viktig forsamlingslokale der også kommunestyret hadde sine møter. Det verserte planer om gjenreising en stund uten at noe ble gjort, og så kom krigen.  Ski sentrum, 1948. Til høyre ser vi tomta der Samfunnsbygningen en gang lå. Foto: Widerøes Flyveselskap A/S Kilde: Ski bibliotek
Etter krigen var det uaktuelt å gjenreise Samfunnsbygningen, men kommunen trengte et rådhus. De kommunale kontorene var spredt over store deler av sentrum noe som medførte en stor ulempe for brukerne og gjorde driften av kommunen mindre effektiv. Les mer …
 Kråkstad stasjon, 1922. (1922) Kråkstad stasjon i Nordre Follo kommune er en stasjon på Østfoldbanens østre linje, drøyt 30 km fra Oslo S. Stasjonen, som ble åpnet i 1882, betjenes av Vys lokaltog mellom Mysen og Skøyen. I dag framstår stasjonsmiljøet som et av de mest intakte i Follo. Stasjonsbygningen i Kråkstad er tegnet av Balthazar Conrad Lange (1854-1937). Lange var utdannet i Tyskland og jobbet som sjefsarkitekt for jernbaneanleggene i perioden 1878-83. Han tegnet flere stasjoner på Østre linje, Vestfoldbanen og Vossebanen, samt bystasjonen i Trondheim. Stasjonen i Kråkstad er en speilvendt oppføring av tegningene til stasjonstypen som ble kalt «Mellemstationer, 3die Klasse».
Stasjonen er oppført i såkalt sveitserstil. Denne stilarten var den dominerende retningen innen norsk trearkitektur i andre halvdel av 1800-tallet. Godshuset er bygd som en forlengelse av selve stasjonsbygningen. Les mer …
 Jens Bjerch Aschehoug. Bilde fra Kråkstad: En bygdebok, utg. 1934. (født 24. oktober 1799 i Rakkestad, død 10. januar 1849), var prest. Han virket i Rakkestad i Østfold og i Kråkstad i Akershus, var Kråkstads første ordfører, ble prost, men måtte trekke seg tilbake tidlig av helsegrunner. Sønnen Hieronymus var med på å etablere det som skulle bli Aschehoug forlag i Kristiania i 1872.
Jens Bjerch Aschehoug ble teologisk kandidat i 1824, og var først prest i Rakkestad før han i 1836 ble sogneprest til Kråkstad.
I 1837 ble han valgt til kommunens første ordfører. Aschehoug ble prost i Øvre Borgesyssel prosti i 1846, men fikk avskjed i nåde allerede i 1848 på grunn av dårlig helse. Han døde året etter. Som ordfører ble han sittende til sin død, men han møtte bare på fylkestinget en gang i 1838. Resten av hans tid som ordfører måtte hans viseordfører Clemet Holmsen Vevelstad møte for ham der. I det daglige styre og stell i kommunen var Aschehoug aktiv og samvittighetsfull. Han var også forlikskommissær fra 1837 til sin død, et verv som fram til 1843 var felles for Kråkstad og Ås. Aschehoug var også valgmann 1838, 1841, 1844 og 1847.
Sønnen Hieronymus Aschehoug grunnla i 1872, sammen med Halvard Aschehoug (f. 1851), sønn av hans fetter, professor og stortingsmann Thorkel Halvorsen Aschehoug, sortimentsbokhandelen H. Aschehoug & Co., med lokaler i Øvre Slottsgate 23 på Egertorget i Kristiania. Bokhandelen ble senere til Aschehoug forlag. Les mer … | 
