 En ung Kirsten Rebne. Bildet hang framme hos hennes slektninger i mange tiår etter hennes tidlige død i 1910. (født i 1873 i Vestre Slidre, død 19. april 1910 i Ringsaker), oppvokst i Østre Toten kommune. Hun drev moteforretning ved Moelv stasjon i Ringsaker kommune fra 1895. Hun fikk to korte ekteskap og døde tidlig uten etterkommere. Les mer …
 Fabrikken Lindkon, som Lindstad bygde i 1949. Bygningen ble revet i 2015. (2013) (født 1. juni 1887 i Østre Toten, død samme sted 12. juli 1980) var fabrikkeier og kjøpmann i Østre Toten. Han dreiv trevarefabrikk, konfeksjonsfabrikk og manufakturforretning. Han ble født på Kvemsøgarden, men vokste opp på småbruket Lindstad i Skreien i Østre Toten, som sønn av Nils og Johanne Lindstad. Faren dreiv som snekker attåt bruket, mens mora var veverske. Skreien var en del av den såkalte Vevegrenda på Toten. Les mer …
Midtre Mattisrud eller Borter-Mattisrud er et småbruk i Gjøvik kommune. Det har i 2009 adresse Sveumsvegen 93, gardsnummer 51, bruksnummer 20. Bruket eies nå av Øivind Hagen. Det ligger i området Mathisrud til Nygard (Gjøvik) - Dalborgskolonien.Det er blitt fortalt at bruket i tidligere tider het Bekkemellom, noe som sannsynligvis kommer av at det lå mellom to bekker. Piperbekken renner i dalsøkket vest for Borter-Mattisrud (Habodalen) og en liten bekk som renner i fra Mathisrudskogen rett mot Mathisrud og under vegen der videre mot nord.
Borter-Mathisrud har fra tidlig på 1900-tallet tilhørt familien Jemtland. Familien kom fra Østbybakken ved Landheimkrysset. Ingrid Jemtland Knapp forteller at hennes far, Ole Jemtland, ble født på Østbybakken i 1901, men at hans foreldre flyttet til Borter-Mattisrud før han begynte på skolen. Oles foreldre var Maurits Jemtland 1870 -1934 og Inga 1875 - 1959. Ole var deres eneste barn. Ifølge tinglysningsdokumentene i Hunn sogn kjøpte Maurits Jemtland Midtre Mattisrud 20. august 1908. Maurits tinglyste overdragelse av eiendommen til Ole Jemtland i 1920. Les mer …
 Helga Kalrustad, i midten, og resten av arbeidsstokken på Øver-Kallrustad rundt 1935. Broren Hans og svigerinna Ranveig står til venstre. Foto: Ranveig Kalrudstads familiealbum (født 1. august 1889 på Øver-Kallrustad i Østre Toten, død s.st. 24. april 1951) bodde og arbeidde hele livet på garden Øver-Kallrustad i Nordlia, Østre Toten. Hennes store interesse var avholdssaken, og alt i tenåra ble hun med i den nystifta losjen Nordliens Haap. Helga forble ugift, sjøl om hun var forlova en periode.Hun var datter av Martin (1855-1927) og Ottilie Kalrustad (1855-1921). Begge foreldrene hadde vokst opp i husmannskår i Nordlia, men i 1889, da Helga ble født, klarte de å få kjøpt Øver-Kallrustad. I likhet med en del andre fra bygdesamfunnets underklasse makta de å klatre sosialt uten å flytte vesentlig på seg geografisk. Flere småbruk og mindre garder på Toten, blant annet nabogarden Ner-Kallrustad, ble på slutten av 1800-tallet solgt til tidligere husmenn. Øver-Kallrustad ble etter en del nydyrking på rundt 50 mål dyrka jord, noe som var nok til å fø 7-8 kuer og 1-2 hester. Helga Kalrustad vokste dermed opp i et økonomisk midtsjikt i Nordlia.Hun var veslesøstera til Hans Kalrudstad (1883-1945). Søstera Olga (født 1893) døde som barn, men på Kallrustad var det allikevel mye folk. Søskenbarnet Oskar Fodstad (1894-1959) tilbrakte deler av oppveksten på garden som pleiesønn. I tillegg bodde blant annet bestemora Lovise Olsen (1826-1917), budeia Agnethe Hansen og anna innleid arbeidskraft på Øver-Kallrustad. Les mer …
 Apotekergården på Gjøvik i 2012. Lund bygde huset i 1862/63. Adolph Martin Lund (født 1820 i Farsund, død 1892 i Kristiania) var apoteker og lokalpolitiker. Lund var ordfører i Holmestrand i 1856 og i Gjøvik i tidsromma 1861-72 og 1875-89. Adolph Martin Lund, som var den nye mjøsbyens første ordfører, ble seinere formann i Den norske Apotekerforening. Lundsgate på Gjøvik er oppkalt etter han.
Lund ble født i Farsund, og var fra en kjent slekt av sjøfolk og kjøpmenn. Han tok i 1860 over bevillinga på Gjøvik apotek, etter at han i flere år hadde drevet som apoteker i Holmestrand. I 1861 ble han valgt til Gjøviks første ordfører. I de nitten åra Lund bodde i byen, satt han hele tida i formannskapet, hvorav seksten år som ordfører. Lund blir av journalisten og lokalhistorikeren Reidar Mollgard beskrevet som «en vidsynt og kunnskapsrik mann og en flink administrator, med sansen for de store linjene.» Les mer …
| 
