 Fra Nationen 12. mars 1959. (født 13. mars 1899 i Lardal, død 29. januar 1960) var ingeniør og høyrepolitiker. Han er kjent både som byggeleder for flere kraftverk, som disponent for Vardal Pappfabrikk 1928–1949 og som kortvarig investor i Hunton Bruk.
Han var sønn av gårdbrukerparet Ole Schjerven (1846–1916) og Anne Sofie f. Thisted (1857–1935); slekta hadde lange røtter i Lardal. Han var også yngre bror av stortingsmann i fem perioder, Nils Jacob Schjerven. Les mer …
 Faksimile fra oppslagsverket Hvem er Hvem (1948). Både Birger Lærum og sønnen Ole Didrik er omtalt her. (født 26. januar 1872 i Gjøvik, død 27. april 1953 på Voss) var lege. Han virka lengst på Voss, der han først hadde privat praksis, men etter hvert ble distriktslege og til slutt fylkeslege. Han var andre generasjon med medisinsk utdanning i den kjente legefamilien Lærum. Birger Lærum ble hedra med Kongens fortjenstmedalje i gull. Les mer …
 Gravminnet, Hunn gravlund. (født 13. september 1932 på Hunn i Vardal, død 22. februar 2009 i Gjøvik) var forstmann. Han gjorde seg særlig bemerka som fylkesskogmester/fylkesskogsjef i Oppland fra 1962 til 1998. Dæhlen var også ordfører i Det norske Skogselskap 1985-2000. Dæhlen var sterkt samfunnsengasjert, blant annet som Høyre-representant i Gjøvik kommunestyre. Han ble tidlig opptatt av drivhuseffekten, og argumenterte ved mange høve for at skogen var en viktig klimaregulator. I spalten «I de dager» i Oppland Arbeiderblad fikk han skrive om klima- og naturspørsmål, og ikke minst om oppveksten på garden Hunn. Dæhlens familie var de siste som dreiv jordbruk her, før den på 1950-tallet ble helt nedbygd. Etter at Dæhlen-familien flytta fra Hunn, kjøpte de garden Synsteby i Vardal. Les mer …
Johan Fredrik Voss (fødd i Haus ved Bergen 29. juli 1883, død 18. august 1966) var skulemann og nynorskforkjempar. Han var ein sentral person for målrørsla i akademiske krinsar, mellom anna som leiar i Studentmållaget og hovudmann bak Pønskarlaget ved Universitetet i Kristiania. Yrkesgjerninga og samfunnsinnsatsen hans kom særskilt landsgymnasa til gode. Landsgymnas var ei viktig fanesak for målfolket. Voss starta på privat basis det fyrste av desse i Volda. Han var sidan lektor ved Voss offentlege landsgymnas og rektor ved Eidsvoll offentlege landsgymnas. Som rektor på Eidsvoll 1922-1945 var han ein dugande skuleleiar, men også omstridd. Det siste hang både saman med hans kompromisslause standpunkt i målsaka og med hans politiske haldningar. Under krigen gjekk han inn i NS og hadde fleire viktige verv særleg lokalt, men også i fylket og til dels i kulturpolitikken på nasjonal basis. Han vart avsett som rektor i 1945 og dømt for landssvik. Les mer …
 Otto Ottesen. Bildet er sannsynligvis tatt mens han var i Skjåk (1863-1877). Fotograf ukjent. (født på Fet prestegård 22. juli 1830, død 1916) var teolog og lokalpolitiker. Han var blant annet sokneprest i Skjåk, Nittedal og Skedsmo.
Foreldrene var prost Otto Christian Ottesen og hustru Diderikke født Aall. Han ble gift med
Anne Cathrine Magelssen (1832-1924), datter av Vestre Toten-presten Wilhelm Christian Magelssen (1804-1876). Otto og Anne Cathrine Ottesen fikk 11 barn, hvorav 9 vokste opp, en av dem var legen Hjalmar Ottesen (1869-1932). Ottesen tok examen artium i 1849 og teologisk embetseksamen i 1855 med praktikum i 1856. Samme år ble han residerende kapellan hos sin far i Østre Toten. Han ble hjelpeprest i Lom i 1862 og sokneprest i det nyopprettede Skjåk prestegjeld i 1863. Han ble også Skjåks første ordfører da kommunen ble opprettet i 1866, og satt i vervet til 1875. I Skjåk var han samtidig svært aktiv på andre samfunnsområder. Blant annet var han styreleder i Skjåk Almenning, overformynder og forlikskommissær, i tillegg til de vanlige verv for soknepresten som formann i fattigstyre og skolestyre. Det kan fremdeles hete om spesielt aktive og ivrige personer i Skjåk at «døm sløyngje seg som Ottesen på be'dagje». Ottesen var i kallet til 1877. Fra 1875 til 1877 var han prost i Nord-Gudbrandsdalen. Les mer … | 
.jpeg)
