Forside:Harstad kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Forside underside|Om forsiden|bilde=Harstad_sentrum.jpg|tittel=Om forsiden}}
{{Kommunemal
<!-- Høyre kolonne -->
|Flertall(er/ar)      = er
<div style="width: 34%; float: right;">
}}
{{Portal underside|Eksterne ressurser|tittel=Eksterne ressurser}}
{{Portal kategoritre|Harstad kommune}}
{{Portal tickerboks|category={{Kommune|Harstad}}}}
</div>
 
<!-- Venstre kolonne -->
<div style="width: 65%; float: left;">
{{Portal liste|Liste over artikler om Harstad}}
{{Portal sisteteaser|count=4|F1|{{Categorymatch for Harstad}}}}
</div>
 
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__
 
 
[[Kategori:Kommuneforsider|Harstad]]
[[Kategori:Byforsider|Harstad]]
[[Kategori:Harstad kommune|  ]]

Nåværende revisjon fra 17. nov. 2010 kl. 14:47

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms
Kvæfjord • Harstad • Skånland • Ibestad • Gratangen • Lavangen • Salangen

Om Harstad kommune
1901 Harstad komm.png
Harstad kommune ble bykommune (ladested) i 1904. Tettstedet Harstad hadde til da vært en del av Trondenes kommune. Harstad ligger på Hinnøy i Troms og grenser til kommunene Kvæfjord, Ibestad og Tjeldsund. Fra 1. januar 2020 tilhører kommunen Troms og Finnmark fylke.Bosettingen i Harstad-distriktet går tilbake til eldre steinalder. Bjarkøy og Trondenes var viktige politiske sentra fra slutten av vikingtiden og i middelalderen, og denne regionen var et av landsdelens befolkningstyngdepunkt. Utviklingen av Harstad til bysenter kom som følge av beliggenheten og samferdselsstrukturen opp gjennom tidene. Sjøen var den gamle samferdselsåren, og de første dampskipene hadde anløp på Sandtorg og på Trondenes. I 1844 ble Trondenes erstattet av Harstadhamn som anløpssted, og dette igjen erstattet av Harstadsjøen i 1848. Dette var første steg mot utviklingen av Harstad som blivende by.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Andreas Vorren.
Andreas Hermod Olsen Vorren (født 15. september 1871 i Leikang i HerøySunnmøre, død 31. januar 1955 i Neiden, Sør-Varanger), gift med Simonetta Nikolaisdtr (født 1876 i Harstad), var forretningsmann, forsikringsagent, banksjef, politiker og lærer. Han var utdannet lærer ved Tromsø Seminar 1891, og hadde post i Lyngen (1891) og på Sandtorg (1894). Vi vet ikke nøyaktig når han slo seg ned i Harstad, men i 1904 finnes han omtalt i protokollen til Harstad Arbeidersamfund, hvor han det året ble valgt til nestformann, hvilket kan tyde på at han må ha vært medlem i noen tid før. Etter bokverket Norske skolefolk ble han lærer i Harstad i 1899. Vorren ble en av stedets mest fremtredende borgere. På den kulturelle siden var han speiderleder og var med og stiftet Harstad Dramatiske Forening. Her tok han også handelsskolen og ble forretningsmann (med egen brygge), og lokalpolitiker og var første formann i Harstad Handelsstands Forening. Han var forsikringsselskapet Gjensidiges agent for Harstad om omegn da selskapet opprettet kontor i byen 1920 og bestyrer i Harstad Øl- og Vinsamlag til ny alkohollov stanset denne virksomheten i 1917. Samlaget holdt til i det som senere ble Harstad Sparebanks karakteristiske gård på Rikard Kaarbøs plass. Harstad Sparebank flyttet inn i lokalene i 1907, og Vorren ble banksjef med Anna Bertheussen som kasserer fra 1912.   Les mer …

HHF kjøpte den såkalte Apotekergården i 1953 og hadde den i ca. 25 år. Den gikk da under betegnelsen «Handelsstanden».
Foto: Gunnar Reppen 2008.
Harstad Handelsstands Forening, til daglig kalt «Handelsstanden», ble startet 14. desember 1904 som en følge av at Harstad hadde fått bystatus det året. Det var tre komitémedlemmer, kjøpmann Hans Fredrik Giæver, agent Andreas Vorren og kjøpmann Johan Andersen som utarbeidet vedtekter og planla etableringen. Giæver ble den første formannen. Men først i 1906 ble det fart i foreningsarbeidet med Vorren som formann. Byens betydeligste forretningsmenn, som også hadde stor politisk innflytelse, støttet opp om foreningen. Av kvinner som var tidlig med, kan nevnes Hilda Oldenborg (født i Trondheim 1861), Helga Lind og søstrene Jentoft (opprinnelig fra Bodø). Foreningens viktigste oppgaver var å arbeide for gode kommunikasjoner. Det hadde stor betydning at varetransporten både til og fra forretningene i Harstad var gode. Godt organisert samferdsel ga også kunder fra det store distriktet større mulighet til å besøke byen oftere. Kommunikasjon forble en prioritert oppgave for foreningen gjennom hele dens aktive tilværelse. HHF har vært en betydelig pådriver for opprettelse av dampskipsekspedisjon, rutegående båter og busser, telefoni, veibygging, bygging av Tjeldsundbrua og Evenes lufthavn.   Les mer …

Bendiks Norman
Bendiks Magnus Norman (født 10. mai 1931) er offiser, kulturarbeider, lokalhistoriker og skribent, gift med Bjørg Evjenth Norman. Han er sønn av Anna Benedikte og Jacob Norman og er født i Bjarkøy der faren var lærer. Familien flyttet til Seljestad i 1936, der Norman vokste opp. Etter eksamen artium i 1953 ved engelsklinjen på Harstad gymnas, valgte han en militær løpebane med utgangspunkt i Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge 1954 og Krigsskolen for Hæren i 1956. Deretter ble det Stabsskolen i 1965 og diverse etterutdanning som bataljonskurs i Elverum, oppklaringskurs i Tyskland, språkkurs i England samt flere kurs i Belgia.   Les mer …

Bjarne Berg-Sæther, ordfører i Sandtorg og Harstad i til sammen 20 år.
Foto: Harstad Tidende.

Harstad Arbeiderparti er tilsluttet Troms Arbeiderparti, som igjen er en gren av moderpartiet Arbeiderpartiet (tidligere Det norske Arbeiderparti).

De lokale partidannelsene av Arbeiderpartiet kom i forbindelse med at sokneprest Alfred Eriksen stiftet Tromsø Socialistiske Amtsarbeiderforening 10. desember 1902 som ble grunnlaget for Troms Arbeiderparti.

I 1921, samme år som den første store splittelsen i arbeiderbevegelsen oppsto, ved at Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti ble dannet, ble også partiorganisasjon i Sør-Troms delt i Trondenes Arbeiderparti og Senjens Arbeiderparti. Disse kretspartilagene ble i 1935 slått sammen til Sør-Troms Arbeiderparti og varte til 1968 da fylkets lag ble slått sammen under paraplyen Troms Arbeiderparti.   Les mer …

Selskapets brevhode fra 1920.
I 1906 bygde Haalogalands Dampskibsselskab et anlegg på Gangsåsholmen med kai og nødvendige servicebygninger for dampskipene. Siden ble det bygd sildelager, smie og salteri med islager. Vi ser et par av selskapets karakteristiske, hvitmalte skip til venstre for holmen. De hadde rød skorstein med svart rand øverst og kunne skjelnes fra andre på fløytesignalet. Bildet er tatt i tiden mellom 1915 og 1920.
Haalogalands Dampskibsselskab (til daglig kalt «Haalogalandske») var et aksjeselskap med hovedkontor i Harstad. Det ble stiftet i 1892 på initiativ fra Rikard Kaarbø og holdt det gående til det gikk konkurs i 1930. Selskapet hadde da ni dampskip. Deretter ble det på initiativ fra Kristian Holst etablert på nytt i 1931 under navnet A/S Haalogalandske nye D/S. I 1943 overtok den tyske marinen selskapets fartøyer. Da dampskipene begynte å gjøre seg gjeldende på siste halvdel av 1800-tallet, innledet de en ny æra langs kysten som fikk vidtrekkende betydning for lokalsamfunnene. Det ble etablert flere dampskipsselskap i regionen på denne tiden – noen av dem med kun et skip. Etableringen av Haalogalandske med hele ni skip fikk særlig stor betydning for Harstad.   Les mer …

Forretningsmannen Knut M. Saue var også politisk engasjert og redaktør i bladet Haalogaland fra 1928 til 1930.
Knut Monsen Saue (født 30. desember 1864Voss, død 1934) kom til Harstad fra Voss som 20-åring og startet forretning innen manufaktur og konfeksjon. Han ble etter hvert en betydelig forretningsmann og engasjerte seg også i samfunnsspørsmål gjennom partiet Venstre og var en av partiets bærende krefter. Saue var også med i komiteen som fikk i stand bygging av Harstad Arbeidersamfund, men vi finner ham ikke som styremedlem der før i 1912. Han bygde tidlig egen forretningsgård i Strandgata 4. Huset var av tre og ble ødelagt av brann 30. desember 1913 sammen med nabohuset til urmaker Gunder Eriksen som ble totalskadet. Det ble nå murtvang i byen, og begge gårdene ble bygd opp på nytt i 1915. De ble oppført av murmester Peder Øverland og går fortsatt under betegnelsene «Saue-gården» og «Eriksen-gården». Knut M. Saue kom fra gården Vetla-Saue på Bulken (Voss) og het etter gammel tradisjon Monsen etter faren Mons Saue. Mora het Marta Andersdatter Saue, født Røte.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Harstad kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler