Forside:Hedmarken: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(Erstatter sida med «{{Distriktsmal| |Flertall(er/ar) = er }}»)
Linje 1: Linje 1:
{{Forside Hedmarken}}
{{Distriktsmal|
 
|Flertall(er/ar)      = er
{{Portal underside|Om forsida|tittel=Om forsida|bilde=Storhamarlaaven01.jpg}}<br clear="right"/>
}}
<!-- Høyre kolonne -->
<div style="width: 34%; float: right;">
{{Portal underside|Eksterne ressurser}}
{{Portal tickerboks|{{Categorymatch for Hedmarken}}}}
</div>
 
<!-- Venstre kolonne -->
<div style="width: 65%; float: left;">
{{Portal randomteaser|F2|count=1|{{Categorymatch for Hedmarken}}}}
{{Portal sisteteaser|F1|count=6|{{Categorymatch for Hedmarken}}}}
</div>
 
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__
 
[[Kategori:Distriktsforsider|Hedmarken]]
[[Kategori:Hedmarken|  ]]

Sideversjonen fra 21. feb. 2010 kl. 16:45

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • HEDMARK • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen
Hamar • Ringsaker • Løten • Stange

Om Hedmarken
Hedmarken, tidligere også skrevet Hedemarken, er et landskap i tidligere Hedmark fylke, nå Innlandet fylke. Det består av området som tidligere var Hedemarkens fogderi, det vil si kommunene Hamar og Stange samt deler av Løten og Ringsaker. Største by på Hedmarken er Hamar, med 30 921 innbyggere i tettstedet i 2012. I tillegg har Brumunddal og Moelv bystatus, og Stange er et tettsted av en viss størrelse. Flatbygdene på Hedmarken er et av landets beste jordbruksområder sammen med Ringsaker og Toten. Andre deler av Hedmarken strkker seg mer i høyden, og inngår i det som kalles Hedmarksvidda.

Historisk sett kan man argumentere for at Redalen i nåværende Gjøvik kommune på vestsida av Mjøsa har hørt til Hedmarken, da det opprinnelig var del av Ringsaker prestegjeld. Ved kongelig resolusjon av 6. januar 1821 ble Redalen overført til Biri prestegjeld.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Kokebokforfatteren Hanna Winsnes
Hanna Winsnes (1789-1872), født Hanna Olava Strøm var husmor og forfatter av både husholdningsbøker og skjønnlitterære bøker. Hun skrev Lærebog i de forskellige grene af husholdningen og regnes som sentral for profesjonaliseringa av husmoryrket. Mindre kjent er det at hun også er Norges første kvinnelige krimforfatter.   Les mer …

Reidar Nordby, til høyre, sammen med broren Erik (i midten) og faren Emil (til venstre). Bildet er tatt ved Ideal-fabrikken i Vangsvegen.
Foto: Normann (1952)

Reidar Nordby senior (1913-1990) var hele sitt yrkesaktive liv knyttet til familiebedriften Ideal flatbrødfabrikk i Hamar. Denne eide han sammen med broren Erik Nordby etter faren Emils død i 1960 og frem til 1970-årene da hans sønner Trygve og Reidar junior overtok bedriften.

Reidar Nordby senior var en meget engasjert samfunnsborger. I tillegg til sin mange verv innen næringsliv og næringsorganisasjoner, både lokalt, regionalt og sentralt, deltok han også i partipolitisk, kommunalt og annet organisatorisk arbeid. Han var en sentral aktør i partiet Høyre, både i Hamar og i Hedmark fylke. Han var i en årrekke leder av prisnemnda i Hamar, reisetrafikklaget i kommunen og næringsnemnda i regionen.   Les mer …

Engebret Soots villa i Stangevegen 14 på Hamar.
Foto: Jensens (2008).

Engebret Soot (født 20. mars 1855, død 26. juni 1913) var stadsingeniør, vassdragsingeniør og arkitekt.

Soot ble født i Elverum, men vokste opp i Aremark, og var sønn av fløtingsinspektør Dines Soot (1818-1897) og Elisabeth Haneborg (1827-1904), og bror av byggmester Gunerus Soot. Mora hans var sønnedatter av stortingsmann Anders Haneborg (1767-1847).   Les mer …

Jens Grønbech Wessel (født 20. august 1735 i Vestby, død 11. mai 1807 på Nederkvern i Furnes) var jurist, embetsmann og gardbruker. Foreldrene hans var Ole Wessel (1687-1748), sogneprest i Vestby, og Hedevig Magdalene Vagel (1701-1785). Peter Wessel Tordenskiold var hans onkel, og han var selv onkel til dikteren Johan Herman Wessel (1742-85). Wessel ble kanselliråd i 1761, var sorenskriver i Salten fra 1769, og var eier av Storhamar 1771-1791. Wessels mor var datter av Jochum Mathiesen Vagel (ca. 1649-1721), som var «Comerceraad» og handelsmann i Fredrikshald, og Kirsten Christensdatter Heidmark (1661-1726), opprinnelig fra Oddevoll (Uddevalla). Søstera hennes var Christine Sophie Jochumsdatter Vagel (1687-1771), kjent som «gammelfrua» på Storhamar gard. Wessels far var den tolvte av Jan Wessels (1646-1716) og Maren Schøllers (1656-1742) 18 barn, og dermed eldre bror av Peter Wessel Tordenskiold (1690-1720).   Les mer …

Den staselige hovedbygningen på Hovelsrud ble bygd i 1849.
Foto: Øyvind Holmstad (2012)
Hovelsrud er en gard på HelgøyaNes på Hedmarken, fra 1964 i Ringsaker kommune. Garden ligger på sørsida av Helgøya, rett ved Mjøsa og rett vest for nabogarden Hovinsholm. Hovelsrud hørte på 1500-tallet til Mariakirkas omfattende gods på Helgøya, og kom sammen med resten av dette inn under Hovinsholmgodset til Jens Bjelke. I 1721 ble garden solgt til sjøleie, og i 1821 ble garden kjøpt av løytnant Jacob Hoel. Hovelsrud er med sine omtrent 800 mål dyrket mark den nest største garden på Helgøya. Hovedbygningen ble bygd i 1849, og ble restaurert i 1951. Navnet kommer av norrønt Hávarðsruð, av mannsnavnet Hávarðr (Håvard).   Les mer …

Olav Eftestøl
Foto: 1920-åra
Olav Andreas Eftestøl (født 6. august 1863 i Fjotland, død 16. april 1930 i Kongsvinger) var skolemann, avisredaktør og politiker. Fra 1907 til sin død var han skoledirektør i Hamar stift. På Stortinget representerte han Arbeiderdemokratene, der han som partiets fremste skolepolitiker var en av de sterkeste forkjemperne for sin tids enhetsskole: At barn på landet og i byene skulle få like god utdanning, bygd på en felles undervisningsplan i folkeskolen.   Les mer …
 


 
Kategorier for Hedmarken
 
Andre artikler