Forside:Nedre Eiker

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold KOMMUNE: Drammen • Flesberg • Flå • Gol • Hemsedal • Hol • Hole • Kongsberg • Krødsherad • Lier • Modum • Nesbyen • Nore og Uvdal • Ringerike • Rollag • Sigdal • Øvre Eiker • Ål Nedre Eiker • Svelvik TIDLIGERE KOMMUNE: Nedre Eiker • Svelvik Om Nedre Eiker Nedre Eiker var en kommune i Buskerud. Den grenset mot Lier, Drammen, Hof og Øvre Eiker. Sammen med Øvre Eiker var kommunen en del av landskapet Eiker. Nedre Eiker ble utskilt fra kommunen Eiker som egen kommune i 1885, og øvre del av Eiker ble omdøpt til Øvre Eiker kommune. 14. desember 2016 vedtok kommunestyret i Nedre Eiker at kommunen skulle slås sammen med Drammen og Svelvik, og dette ble gjennomført 1. januar 2020.I Nedre Eiker begynte man med mølledrift allerede sent i middelalderen, og man har fortsatt med dette til nyere tid. Det ble utvunnet jernmalm fra Narverudgruvene i Dahleråsen fra 1697 til 1913, og mangan i mangangruvene ved Briskemyrputt fra 1904 til 1915. Industrien har satt sitt preg på kommunen, blant annet gjennom produksjon av papir og cellulose som ga mange arbeidsplasser helt fram til 1970-åra. Fremdeles holder blant annet Trelleborg-Viking til i Nedre Eiker. Solberg Spinderi ble etablert først i Drammen som Drammens Bomuldsspinderi i 1818, men flyttet alt i 1820 til Solbergelva på grunn av vannfallet Solbergbekken som kunne utnyttes til driften.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Svartskurdtjenn - også kalt «Svartskurdvannet» eller bare «Svartskurden» er et skogsvann i Øvre Eiker kommune, ca. 5,5 km vest for tettstedet Ormåsen og i luftlinje en snau kilometer øst for kommunegrensa mot Flesberg. En gammel ferdselsvei mellom Eiker og Numedal går langs nordsiden av vannet, og det har vært fast bosetning i området fra 1700-tallet og fram til begynnelsen av 1900-tallet. Vannet ligger 310 m.o.h., har et flateinnhold på rundt 145.000 kvadratmeter og omkrets på cirka 2,2 kilometer. Vannet har tilsig fra myrer og små tjern på Grasåsen. Det har utløp i sørvest via et bekkeløp på knapt 100 meter, som forbinder Svartskurdtjern med Mellomtjenn og Kvennetjenn. Samlet kalles diss tre tjernene også for «Svartskurdvanna». De har utløp via Rørtjenn og Junger til Dørjevassdraget, og er dermed en del av Drammensvassdraget.   Les mer … Storgata i Hokksund omkring 1915. Storgata er hovedgata i Gamle-Hokksund, som er den eldste delen av byen Hokksund i Øvre Eiker kommune. Gata går fra Hokksund bru til Slottebakkken, en strekning på drøyt 500 meter. Gateløpet oppsto i løpet av 1600- og 1700-tallet ved at det ble satt opp hus på begge sider av Sundstedet, der Kongeveien krysset Drammenselva. Gata er tydelig på kart fra slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet, men navnet «Storgata» var neppe i bruk, i og med at dette var den eneste gata på stedet. Heller ikke på et mer detaljert kart fra 1891 brukes dette navnet. Dette kartet viser at husene i Husregister for Haugsund med nummer fra 11 til 67 lå i tilknytning til Storgata.   Les mer … Eiker Mølle, midt på bildet, på 1960-tallet. Foto: Widerøe Flyfoto Eiker Mølle er en mølle og kornblanderi på Hoen ved Hokksund i Øvre Eiker kommune. Den ble opprinnelig bygd i 1897 av Anders Christensen Sveaas, (1840-1917), fra Modum og fikk derfor navnet «Sveaasmølla», «Maskinmølla» eller «Hoens nedre mølle». Ved en sammenslåing med A/S Hoens Øvre mølle i 1914 overtok Øvre Eiker kommune som eier, og navnet ble endret til «Eiker kommunale mølle». I 1952 overdro kommunen mølla til et andelslag, og samtidig ble navnet forandret til «Eiker Mølle & Kornlager A/L». Tre år seinere ble bedriften tatt opp som medlemslag i Felleskjøpet. I dag er det offisielle navnet «Felleskjøpet Agri Sa Region 4 Avd Eiker Mølle». Ved siden av mølledriften er det en butikk med salg av redskap og utstyr til landbruk og hagebruk.   Les mer … Bilde av medlemmene i Ivar Lykkes regjering 1926. Wefring er nr. to fra venstre (sittende). Foto: Borgen. Karl Wilhelm Wefring (født 11. oktober 1867, død 28. september 1938) var lege, embetsmann og politiker (FV), født i Øvre Eiker i Buskerud som sønn av prost Mads Iver Wefring (1819–1894) og husmor Hilda Caroline Theodora Grimelund (1839–1918). Han var gift med Johanne Christine ("Kitty"), født Meyer (1874-1930). Blant barna var legen Mads Ivar Wefring (1896-1963), ingeniøren Peter Meyer Wefring (1899–1962), maleren Gunnar Wefring (1900-1981) og legen Hilda Wefring (1906-1990).Wefring ble cand.med. i 1892. Hans første post som lege var ved Trondhjem sykehus i 1893. Deretter var han kommunelege i Løten 1893–1907, og direktør ved Sanderud sykehus 1907–1917. Fra 1919 til 1927 var han overlege for Statens sinnssykevesen. Wefring var sjef for Medisinaldirektoratet 1927–1930, og direktør for Rikshospitalet 1930–37. Han var president i Den norske lægeforening 1914—16.   Les mer … Vesle-Sverige fotografert fra Torberg i 1916 eller 1917 Vesle-Sverige er navn på et boligområde mellom Fredfoss Uldvarefabrikk og Vestfossen sentrum i Øvre Eiker kommune, på grunnen til gårdene Arneberg (gnr.27), Torberg (gnr.34) og Hedenstad (gnr.35). Den første villabebyggelsen skriver seg fra tida omkring 1910, da flere av funksjonærene og arbeiderne ved Fredfoss Uldvarefabrikk bosatte seg her. Flere av husene lå langs Fredfossveien, som bedriften anla, og her ble det satt opp flere større bolighus med leiligheter for arbeiderne - «Arken,» «Langgården» og «Uglebo». En stor del av arbeidsstokken ved Fredfoss Uldvarefabrikk var svenske innvandrere, og dette var bakgrunnen for at navnet og begrepet «Vesle-Sverige» oppsto.   Les mer … Hokksund jente- og guttekorps Hokksund jente- og guttekorps ble stiftet som Hokksund Guttekorps 15. mars 1950 etter initiativ fra Hokksund velforening. Bakgrunnen var ønsket om å få startet et nytt korps på stedet, da Hokksund Hornmusikk var nedlagt noen år tidligere. På et medlemsmøte 21. februar 1950 ble det nedsatt en komité for «Guttemusikksaken», og denne komitéen la fram sitt forslag på neste styremøte, som ble korpsets stiftelsesdato. Rolf Adler hadde vært formann i komitéen, og han ble også korpsets første formann. Interessen var stor, og rundt 30 gutter meldte seg som medlemmer. Korpset fikk overta de gamle instrumentene etter Hokksund Hornorkester, men disse var gamle og trengte reparasjoner. Nye instrumenter måtte skaffes, noe som var vanskelig, da det enda var rasjonering og lite varer. Her ble fru Karen Berg redningen, da hun hadde mange bekjente i de kretser. Instrumentene kom fra Sandefjord, Hønefoss og Oslo. Mange ganger måtte fru Berg ta penger fra egen pung for å få betalt instrumentene. Startkapitalen var en bevilgning på kr. 500 fra Øvre Eiker kommune, samt medlemskontingenten, som i starten var på kr. 2 i året. I august 1950 ble det dessuten stiftet en venneforening, som var korpsets store pengestøtte fram til 1968, da den ble løsrevet fra Hokksund Vel.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Nedre Eiker Bibliografi: Nedre Eiker   Kategorier for Nedre Eiker Nedre Eiker Drammenselva ingen underkategorier Eiker Eiker Bibliografi Eiker Leksikon Milorgområde 1412 (Eiker) Nedre Eiker Eiker Leksikon Eiker Stedsnavnregister Korsgården (Nedre Eiker) ingen underkategorier Korvald (Nedre Eiker) ingen underkategorier Krokstadelva ingen underkategorier Loddenåsen (Nedre Eiker) ingen underkategorier Mjøndalen ingen underkategorier Skramnes (Nedre Eiker) ingen underkategorier Solbergelva ingen underkategorier Solbergmoen ingen underkategorier Steinberg (Nedre Eiker) ingen underkategorier Viken (Nedre Eiker) ingen underkategorier Ytterkollen ingen underkategorier   Andre artikler Eker (dikt) Hokksund, Hus no. 2 (Øvre Eiker, 103/148) Anders Høyland (1737–1799) Hilsen til Eiker (Eikerminne 1949) Sokneprest Gudbrand Tandberg Rømcke (Eikerminne 1950) Peder Jespersen Nyrop (1714–1773) Hans Lange Lars Christensen Vaalen Ole Pedersen Vaalen (d.1731) Halvor Torssønn (n.1399) Det Hougsundske Uldspinderi (artikkel i Eikerminne 1957) Brekke skole (Øvre Eiker) Eiker Historielag Eiker O-lag Eikerenvassdraget Ellingsbakken (Vestfossen) Fredfoss Kulturpark Heimbu (Øvre Eiker, 40/6) Henry Aker dagligvare Hobbelstad (Øvre Eiker) Vestre Håre 1751-1838 Idretten (Øvre Eiker, 53/10) Jutebrubekken Kolberg (Øvre Eiker) Kopperud (Øvre Eiker) Larseløkken (Øvre Eiker, 177/29) Laugarhølen (Øvre Eiker) Leversby (Øvre Eiker) Loesmoenveien Nedre Fåsen (Øvre Eiker)