 Hans H. Gaarder Foto: Oslo Museum (født 17. april 1894 i Kolbu på Toten, død 24. mai 1960) var urmaker i Oslo. Gaarder var en av de mange totningene som flytta til hovedstaden på 1800- og 1900-tallet. Han hadde også flere verv i urmakernes foreninger, både på lokalt, nasjonalt og skandinavisk nivå. Han var sønn av Augusta (f. Holje) (1855-?) og Hans Nilsen Gaarder (1853-?). Familien forpakta garden Velt-Gran i Kolbu, der faren dreiv landhandleri i noen år. Les mer …
 Kirsten Flagstad som på dette tidspunktet allerede var en merittert operasanger. (1924) (født 12. juli 1895 i Hamar, død 7. desember 1962 i Oslo) var en operasanger med stemmeleie i sopran og var en av 1900-tallets fremste opera- og konsertsangere i en internasjonal målstokk, omtalt av Encyclopædia Britannica som 1900-tallets største Wagner-sopraner. Hun debuterte bare 18 år gammel i 1913 på Nationaltheatret og gjorde først opera- og operettekarriere i Oslo. I 1935 fikk hun sitt store internasjonale gjennombrudd på Metropolitan-operaen i New York. I 1958 ble hun Den Norske Operas første sjef, hvor hun også var inne med egne midler og ga denne en internasjonal interesse og prestisje som den vanskelig ville ha fått uten henne. Les mer …
 Haakon Nord. Foto: Ukjent, hentet fra Juul Møller: Studentene fra 1930. Biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1955. Haakon Nord (født Johnsen 21. juli 1911 i Kristiania, død 5. august 1998) var jurist og diplomat. Han var tilknyttet utenrikstjenesten i over 40 år, og var blant annet ambassadør i India i sju år. I løpet av karrièren tjenestegjorde han i flere land hvor det var krig eller borgerkrig.
Familie
Haakon Nord var sønn av fengselsvaktmester Jacob Johnsen (1871-1955) og Hildur Agathe Nord (1874-1963), og ble gift i 1941 med Lillian Bruun (1913-1997). Han tok Nord som slektsnavn i 1932 istedet for Johnsen.
Liv og virke
Haakon Nord vokste opp i Kristiania. Ved folketellingen for 1910, året før han ble født, er foreldrene oppført på adressen St. Halvards plass 2, mens faren i adresseboka for Kristiania for 1916 er oppført i Egnehjemveien 39 (i Arctanderbyen).
Nord tok examen artium i 1930, og ble vernepliktig offiser i 1931. Han tok handelsgymnas i 1932, og ble cand. jur. i 1937. Han begynte å arbeide innen bankvirksomhet i 1937, men i 1938 begynte han som sekretær i Utenriksdepartementet. Nord forble i utenrikstjenesten resten av sin karriere.
Haakon Nord ble sekretær for legasjonen i Brussel i 1939, i Bern i 1940 og i Lisboa i 1941. I 1943 ble han sekretær i Utenriksdepartementet (i London). Han ble konsul i Frankfurt i 1947, legasjonsråd i Bonn i 1951 og i Brussel i 1952. I 1952 ble han handelsråd i Paris, og i 1954 ambassaderåd samme sted. Nord var også Norges faste representant i Europarådet.
I 1958 ble Haakon Nord sendemann til Marokko, og i 1962 tillike til Madagaskar og Algerie. Mellom 1964 og 1971 var han ambassadør til India, med stasjonering i New Dehli. Dette ble hans siste utestasjonering, fra 1972 sto han til rådighet for Utenriksdepartementet for spesialoppdrag, blant annet var han hjemmebasert ambassadør for Norges deltakelse i internasjonalt teknisk og vitenskapelig samarbeid, med særlig vekt på romfartsvirksomhet og atomenergi.
Haakon Nord ble kommandør av St. Olavs Orden i 1970. Han gikk av med pensjon i 1981.
Ettermæle
 Foto: Stig Rune Pedersen (2015) I en nekrolog over Haakon Nord i Aftenposten 26. august 1998, beskrev Truls Hanevold fra Utenriksdepartementet ham slik (utdrag):
| De store utfordringene som Haakon Nord sto overfor som ansatt i utenrikstjenesten, kan illustreres ved at han i løpet av sin lange karrière tjenestegjorde i ikke mindre enn syv land hvor det var krig eller borgerkrig. Det skulle være unødvendig å si at det kreves enorm personlig styrke og spesielle personlige egenskaper å takle dette på den beundringsverdige måte som Nord gjorde.
|
|
|
Haakon Nord er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Kilder
 Ingeborg Møller ca. 1930-1935. Foto: Ukjent. (fødd 29. desember 1878 i Oslo (Kristiania), død i Oslo 18. februar 1964) var forfattar, lærar, samfunns- og kulturdebattant. I tidsrommet frå 1904 til ca. 1920 brukte ho ektemannens etternamn Lindholm. Møller var ein av grunnleggjarane av den antroposofiske rørsla i Noreg på det tidlege 1900-talet. Ho verka mykje til at delar av norskdomsrørsla, spesielt det grundtvigianske miljøet i Gudbrandsdalen, vart influert av denne åndsretninga. Mellom anna arbeidde ho saman med lyrikaren Olav Aukrust og kunstmålaren Hallvard Blekastad ved Dovre folkehøgskule.
Møller gav ut ca. 15 bøker i tidsrommet 1923-1958, av desse ei rekkje historiske romanar, biografiske framstillingar og andre sjangrar. Les mer … | 
_2.jpg)