Forside:Oslo kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
(Oppdatert til mal som inkluderer bydeler. (Todo: Artikkeltall må økes igjen.))
 
(6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Kommunemal|
{{Bydel Oslo}}
|Flertall(er/ar)      = er
|Distrikt              = Oslo
}}

Nåværende revisjon fra 17. jan. 2012 kl. 16:47

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
KOMMUNEDEL: AlnaBjerkeFrognerGamle OsloGrorudGrünerløkkaNordre AkerNordstrandOslo sentrumSageneSt. HanshaugenStovnerSøndre NordstrandUllernVestre AkerØstensjøOslomarka

Om Oslo kommune
Oslo gamle rådhus.
Foto: Mahlum

Oslo (1624-1925: Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er en by, kommune og fylke i Norge samt landets hovedstad og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000, og ble i 1314 hovedsete for Norges rikes kansler. Etter en tredagers brann i 1624 ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen. Under byutvidelsen av 1859 ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad. Opprinnelsen til navnet Oslo har vært omstridt. Det har ikke noe å gjøre med «Loelva», et elvenavn som er nevnt først i 1613 i Norriges beskrivelse av Peder Claussøn Friis. Her blir byens navn forklart som «Loens os». Byen lå ved utløpet av elven Alna, og dette er elvens egentlige navn. Siste ledd er sikkert; det betyr slette, engslette eller elveslette. I middelalderen ble navnet skrevet både Anslo, Ásló og Ósló, de førstnevnte formene er de tidligst belagte. Første ledd hentyder enten til åsen bakom den opprinnelige Oslosletta, Ekeberg, eller til det norrøne ordet for gud som hadde den latine formen «ans». De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette».   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Maleri av Eilif Peterssen, 1888. Tittelen er "Mor Utne". Det er hotellbestyrerinne Torbjørg Utne som er portrettert. Eies av Nasjonalmuseet, fotografert av Lathion, Jacques. Gave fra Foreningen til Nasjonalgalleriets forøkelse 1890.
NEG 247 Strikking er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2013 med tittel Strikking. Utsendarar var Birte Sandvik og Line Grønstad i samband med ei fast utstilling på Norsk Folkemuseum. Denne spørjelista har samanheng med NEG 211 Strikking frå 2006.   Les mer …

<onlyinclude>
Fossen ved Båntjern i Nordmarka i Oslo.
Foto: Hans Høydalsvik
(2019)
NEG 131 Utburden er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1981 med tittel Utburden. Utsendarar var Anne O'Connor og Anne Moestue.

Introduksjon til spørjelista

På forespørsel fra Anne O’Connor, irsk statsstipendiat i folkeminnevitenskap, sender Norsk etnologisk gransking ut hennes spørreliste om ”utburden”.

”Utburd”, eller ”ropar”, som dette vesenet også er kalt i Norge, er betegnelsen på gjenferdet etter et barn som var dødfødt, myrdet, satt ut, druknet eller på annen måte kommet av dage uten dåp og uten å bli gravlagt i kristen jord.

I eldre tider ble det flere steder i Norge fortalt sagn som handlet om folk som møtte en slik ”utburd” eller ”ropar”. I Irland lever slike fortellinger på folkemunne den dag i dag, Vi vil med denne spørrelisten undersøke om man fremdeles kjenner til slike fortellinger i Norge.

Vi minner våre medarbeidere om hvor viktig det er å sende inn svar selv om fenomenet vi spør om er ukjent: ”Ukjent” er også en viktig opplysning!

Sjå også

Eksterne lenker


J. Fossum annonserte for sitt farveri - som seinere skulle bli til Harstad Uldvarefabrik i Tromsø Amtstidende 08. juni 1890.
NEG 55 Fargere er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1956 med tittel Fargere. Utsendar var Hilmar Stigum.   Les mer …

Gregers Winter Wulfsberg Gram (født 15. desember 1917, død 13. november 1944) var fenrik i Hæren og motstandsmann under andre verdenskrig. Han var medlem av Oslogjengen, og falt da han ble forsøkt pågrepet.   Les mer …

Fra Uppenbarelsekyrkan i Saltsjöbaden. Knut og Alice Wallenberg er gravlagt her.
Foto: Wikimedia Commons (brukeren «Ankara»)

Alice Olga Constance Wallenberg (født Nickelsen 4. juli 1858 i Christiania, død 1. mars 1956 i Stockholm) var kona til finansmannen og politikeren Knut Wallenberg (1853–1938). I 1917 oppretta paret Knut och Alice Wallenbergs Stiftelse, etter å ha donert 20 millioner svenske kroner. I Norge er ekteparet blant annet kjent for å ha finansiert glassmalerier i Trefoldighetskirka i Oslo. Eplesorten «Alice» er oppkalt etter Alice Wallenberg. Hun vokste opp i Christiania, som datter av kjøpmann Nicolai Nickelsen og Sophie. Faren var født i hovedstaden, mens mora var fra Altona ved Hamburg. Ifølge folketellinga for 1865 bodde Nickelsen-familien i Store Strandgate 9. De var velstående, og hadde på dette tidspunktet tre tjenestejenter. Nicolai Nickelsen og broren hadde arva den store formua til faren, som hadde vært en av Kristianias større redere og kjøpmenn. Nicolai Nickelsen begynte imidlertid å spekulere i kaffebransjen, og i 1866 gikk han konkurs. Nickelsen tok deretter livet av seg.

Enka Sophie måtte stole på økonomisk hjelp fra venner av familien. Med generalkonsul Peter Petersen i spissen ble det sørga for at Alice Nickelsen fikk ta sangutdanning. I 1875 bodde hun sammen med mora i Pilestredet 20 og ble titulert som «operasangerinde». Kort tid seinere flytta hun til Paris for å studere sang. På en sammenkomst hos den norsk-svenske militærattacheen Ferdinand Staff møtte hun 3. januar 1878 Knut Wallenberg, en av sønnene til den rike bankmannen André Oscar Wallenberg.   Les mer …

Birger B. Rasmussens grav ved Ullern kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Birger Braathen Rasmussen (født 23. august 1920, død 6. desember 2007) var født i Drammen som sønn av disponent Birger Rasmussen (1881-1967) og Lilly Bruusgaard. Han var gift med Anne Sofie, født Braathen (1927-1995). Rasmussen var motstandsmann under andre verdenskrig, medlem av Kompani Linge og Oslogjengen. I barne- og ungdomsårene var han aktiv i speiderbevegelsen, og han fikk der erfaringer som ble viktige under krigen. I 1941 bestemte han seg for å dra over til England for å slutte seg til motstandskampen. Da han kom til England hadde han ingen militær erfaring. Han gikk på handelsgymnaset da krigen brøt ut, og hadde ikke utført verneplikt. Han ble tatt inn i Kompani Linge, hvor han etter hvert ble fenrik. Mens han gjorde tjeneste i Kompani Linge nektet han ved et tilfelle i 1942 å utføre ordre, og ble internert sammen med flere av sine medsoldater. Bakgrunnen for dette var at SOE ikke orienterte Milorg om sine aksjoner. Rasmussen og de andre soldatene mente dette var uholdbart, og sa at de var villige til å gjøre hva som helst så lenge norske militærmyndigheter var orientert, men ellers kunne de ikke utføre aksjonen. I løpet av året ble Forsvarets Overkommando opprettet, og dermed med kommunikasjonen mellom norske myndigheter og SOE langt bedre, slik at soldatene igjen følte at de kunne utføre oppdrag. Rasmussen fortalte Egil Brox at det var en eiendommelig situasjon å ha flyktet fra Norge og sluttet seg til en sabotasjetropp som utførte de reneste selvmordsoppdrag, for deretter å bli internert.   Les mer …
 
 
Kategorier for Oslo kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Mest lest