Forside:Oslo kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
(Oppdatert til mal som inkluderer bydeler. (Todo: Artikkeltall må økes igjen.))
 
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{Kommunemal
{{Bydel Oslo}}
|Flertall(er/ar)      = er
|Distrikt              = Oslo
|By                    = ja
|ArtikelTall          = 12
}}

Nåværende revisjon fra 17. jan. 2012 kl. 16:47

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
KOMMUNEDEL: AlnaBjerkeFrognerGamle OsloGrorudGrünerløkkaNordre AkerNordstrandOslo sentrumSageneSt. HanshaugenStovnerSøndre NordstrandUllernVestre AkerØstensjøOslomarka

Om Oslo kommune
Oslo gamle rådhus.
Foto: Mahlum

Oslo (1624-1925: Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er en by, kommune og fylke i Norge samt landets hovedstad og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000, og ble i 1314 hovedsete for Norges rikes kansler. Etter en tredagers brann i 1624 ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen. Under byutvidelsen av 1859 ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad. Opprinnelsen til navnet Oslo har vært omstridt. Det har ikke noe å gjøre med «Loelva», et elvenavn som er nevnt først i 1613 i Norriges beskrivelse av Peder Claussøn Friis. Her blir byens navn forklart som «Loens os». Byen lå ved utløpet av elven Alna, og dette er elvens egentlige navn. Siste ledd er sikkert; det betyr slette, engslette eller elveslette. I middelalderen ble navnet skrevet både Anslo, Ásló og Ósló, de førstnevnte formene er de tidligst belagte. Første ledd hentyder enten til åsen bakom den opprinnelige Oslosletta, Ekeberg, eller til det norrøne ordet for gud som hadde den latine formen «ans». De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette».   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Familien Lundteigen er klare for søndagstur i 1925. Bildet er tatt på gården Boksrud på Fiskum, der familien bodde.
Foto: Eiker Arkiv
NEG 87 Høyre- og venstretrafikk er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1961 med tittel Høyre- og venstretrafikk. Utsendar skal etter soga ha vore ein engelskmann.   Les mer …

Grensestein sør for Gopledalsbukta i Hedrum, Larvik.
Foto: Arnstein Rønning
NEG 48 Grenser og grensemerke er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1955 med tittel Grenser og grensemerke mellom eigedomar. Utsendar var Knut Robberstad.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 20. september 1934: utsnitt av nekrolog over Rolf Grieg

Rolf Grieg (født 14. april 1869 i Bergen, død 18. september 1934 i Oslo) var filolog. Etter å ha undervist i Bergen og Ålesund, ble han i 1914 lektor ved Kristiania katedralskole, hvor han arbeidet fram til sin død.

Familie

Rolf Grieg var sønn av hanskefabrikant James Grieg (1834–1911) og Ingeborg, født Rolfsen (1841-1890), og ble gift i 1905 med danske Ellen Andersen (1875-1970). Han var onkel til blant andre dikteren Nordahl Grieg (1902–1943) og forlagsmannen Harald Grieg (1894-1972), og fetter av lektor Johan Grieg  (1883-1963) og Gudrun Grieg (1881–1943), som var gift med stortingspresident Carl Joachim Hambro (1885-1964).

Liv og virke 

Rolf Grieg tok examen artium (latinlinjen) ved Hambros skole i Bergen i 1887. Etter å ha tatt anneneksamen i 1888 avbrøt han studiene, og begynte å arbeide hos kjøpmann Lange på Bryggen i Bergen. Etter å ha arbeidet en periode i Bergen, reiste han til Frankrike, hvor han blant annet arbeidet ved et vinfirma i Bordeaux. I 1896 dro han  hjem til Norge for å studere ved universitetet i Kristiania, hvor han tok filologisk embetseksamen i 1899.

I januar 1900 ble Grieg ansatt som lærer ved Hambros skole i Bergen, hvor han virket til 1908, da han ble ansatt som adjunkt ved Ålesunds offentlig høyere allmenskole, fra 1912 som overlærer.  Grieg ble i Ålesund til 1914, da han ble lektor ved Kristiania katedralskole. Her underviste han i norsk, fransk og engelsk. Grieg forble ved katedralskolen fram til sin død. 

Grieg skrev en rekke artikler i dagspressen. Han var også kjent som foredragsholder og som oversetter av utenlandsk litteratur. Han var dessuten aktiv i riksmålsbevegelsen.

Ettermæle

Rolf Grieg er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

I en nekrolog i Aftenposten 20. september 1934 (usignert), ble Rolf Grieg beskrevet slik (utdrag):

Med glimrende anlegg for sprog og med levende interesse for litteratur måtte det filologiske fag ligge spesielt til rette for ham. Det leverte han det praktiske bevis for under sin senere lange lærergjerning. ... Et fint sporgøre og en uopslitelig samvittghetsfullhet var først og fremst de egenskaper som gjorde Rolf Grieg til den fremragende lærer han var. ... Lektor Grieg gikk aldri på kjøp med sin overbevisning. Han lot sig aldri rokke fra det han anså for rett og riktig.

Rolf Grieg er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen lektor er benyttet på gravminnet.

Kilder


Det tidligere hovedbiblioteket på Hammersborg.
Foto: Ida Tolgensbakk/Liv Bjørnhaug Johansen (2010)
Deichman er det kommunale folkebiblioteket i Oslo kommune. Det har sin hovedavdeling i Bjørvika, og flere lokalbibliotek andre steder i byen. Biblioteket er det største folkebiblioteket i landet, og har i tillegg til de vanlige oppgaver et kommunalt bibliotek har også en nasjonale oppgaver. Pr. 2009 var samlinga på 1,4 millioner bind bøker, omkring 3000 løpende periodika samt betydelige mengder gjenstander på andre media. Biblioteket har sitt opphav og navn fra en testamentarisk gave gitt til byen av kanselliråd Carl Deichman, som døde i 1780. Av de 6069 bind gaven omfattet er bare 200 gått tapt. Utlånsbiblioteket ble åpna den 12. januar 1785. Biblioteket var det første offentlige bibliotek i Oslo, og ble oppretta før det fantes noe universitet. Det var enkelte leiebibliotek, som krevde betaling for lån. Samlinga var allikevel knapt noe for allmuen, for det var stort sett lærde verk på fremmedspråk. En rekke personer styrket samlingen ved å donere bøker. Spesielt viktig var en testamentarisk gave på 1300 bind fra Johan Fredrik Bartholin (død 1784). Den første bibliotekaren var Jacob Rosted, som var lærer ved Christiania Kathedralskole og senere ble rektor der. Skolen gikk inn med en ytelse på 50 riksdaler årlig for dette.   Les mer …

Vera Margrethe Henriksen f. Roscher Lund (født 22. mars 1927 i Oslo, død 23. mai 2016) var forfatter. Blant hennes mest populære bøker er en rekke historiske romaner, men i sitt omfattende forfatterskap har hun også skrevet samtidsromaner, skuespill og sakprosa.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 21. april 1955: Utsnitt av omtale av bortgangen til Peter Røwde.

Peter Mathias Bretanus Røwde (født 23. september 1876 i Rovde i Sande, Møre og Romsdal, død 21. april 1955 i Oslo) - gjerne kalt P. M. Røwde - var industrileder, en pionér innen den norske gummivareindustrien, grunnlegger av Viking Gummivarefabrikk og Askim Gummivarefabrikk. Peter Røwde vokste opp med mor og besteforeldre på Store Rovde i Sande på Sunnmøre. Han begynte tidlig med småhandel i hjembygda, og allerede som 15-åring flyttet han hjemmefra med noen oppsparte midler.

Røwde hadde flere handels- og kontorjobber i Ålesund og Bergen, før han på midten av 1890-tallet avtjente militærtjenesten i H. M. Kongens garde i Kristiania. Etter denne tjenesten, og middelskoleeksamen, begynte han som handelsreisende for Olsen, Jahrmann & Co., før han i 1898 etablerte sin egen agenturforretning i tekstil.   Les mer …
 
 
Kategorier for Oslo kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Mest lest