Forside:Ringerike: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: {{Distriktsmal |Flertall(er/ar) = er }})
 
Ingen redigeringsforklaring
 
(2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
(Ingen forskjell)

Nåværende revisjon fra 21. nov. 2018 kl. 12:24

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
DISTRIKT: Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike
KOMMUNE: Jevnaker • Hole • Ringerike

Om Ringerike
Ringerike er et gammelt navn på området ved Tyrifjorden, lavlandet langs Randselva, Begna og Sokna og skogtraktene omkring disse. Dagens Ringerike kommune har navn etter området, men dekker et noe mindre areal. Hole kommune ligger også i det historiske landskapet, og Jevnaker kommune strekker seg noe inn i det. Den eldste navneformen er Hringariki, sammensatt av hringr og rik, «ring» og «rike» eller «landskap»

Ringerike ble tidlig befolka på grunn av den fruktbare jorda. Allerede for omkring 8000 år siden var det fangstplasser ved Viul, og de første faste bosetningene antas å være fra omkring 3000–2000 f.Kr. ved Røyse og Stavhella. I jernalderen har det vært en økning i befolkning og antall bosetninger, og Ringerike ble etterhvert et småkongedømme. To av kongene fra vikingtida er særlig kjent: Halvdan Svarte og Sigurd Syr ble begge fedre til rikskonger. Trygve Olavsson og Harald Grenske var ifølge en kilde også småkonger på Ringerike, men knyttes normalt til andre områder. Mytene forteller om en annen konge, Ring, som skal ha gitt navn til området, men han har høyst sannsynlig aldri eksistert i virkeligheten. Også ringerikingen Fridtjof Frøkne er nok bare mytisk.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Anna Colbjørnsdatter, portrett.
Foto: Avfotografering av Ole Tobias Olsen.
Anna Colbjørnsdatter Ramus (født 1665 eller 1667 i Sørum, død 1736 på Norderhov) var prestekone på NorderhovRingerike, og fikk heltestatus da hun under store nordiske krig lurte svenske soldater slik at norske styrker kunne overrumple dem og stoppe frammarsjen mot Kongsberg og Lier.Etter at svenskene hadde satt i gang det første Norgesfelttoget i mars 1716 ble en styrke under oberst Axel Löwen sendt over Hadeland og Ringerike. De hadde to mål: Å falle general Barthold Heinrich von Lützow i ryggen ved Gjellebekk skanse i Lier, slik at det svenske angrepet som var stansa der kunne komme i gang igjen og kutte de dansk-norske forsyningene til den beleirede Akershus festning via havnen i Drammen så snart isen gikk, og deretter å ta kontroll over Kongsberg Sølvverk.

Den 28. mars 1716, sent på kvelden, kom styrken til Norderhov prestegård. Jonas Ramus slet med gikt og var sengeliggende, så Anna Colbjørnsdatter tok imot svenskene. Nøyaktig hva som så skjedde vil vi nok aldri få vite. Det finnes flere versjoner, som kan forenes i to hovedfortellinger: Den folkelige og den offisielle.

Den folkelige versjonen forteller at hun serverte svenskene så rikelig med mat og drikke at de ble kampudyktige. Hun fikk samtidig sendt melding til gården Stein i Hole, der det lå en norsk styrke. De ankom Norderhov klokka tre på natta, og angrep de forspiste og fordrukne svenskene. Det kom også forsterkninger fra Gjellebekk under oberst Johan Wilhelm von Øtken noe senere på natta, og de knuste den svenske styrken fullstendig. 42 svensker falt, omkring 140 ble tatt til fange og resten flykta til Christiania, som var under svensk kontroll. Det som skjedde har blitt kjent som «svenskelaget» - det var laget hun stelte til mer enn slaget som avgjorde saken.   Les mer …

Per Jorsett.
Foto: Faksimile fra 75-års jubileumsbok om Bykreditt (1984), virksomheten der han arbeidet i rundt 50 år.
Per Jorsett (født 11. mai 1920 i Kristiania, død 30. januar 2019 samme sted) var en av våre mest kjente idrettsjournalister. Han arbeida ofte sammen med Knut Bjørnsen som kommentator i radio og fjernsyn. Han var også forfatter og spaltist - og, trolig ukjent for mange, arbeida han ved siden av sitt virke som journalist i over femti år i Den Østenfjeldske Bykredittforening. I 1943 bytta han etternavn fra Johansen til Jorsett.   Les mer …

DS «Bægna» ved dampskipsbrygga ved Sperillen stasjon med godsvogner.
(1925)
DS «Bægna» var et dampfartøy som gikk i rutetrafikk på innsjøen Sperillen, mellom Hen med brygge rett ved Hen stasjon, da kalt Heen i Ådalselva, i Ådal (senere Ringerike kommune) og Sørum i Begnadalen i Sør-Aurdal kommune i årene 1868-1929. Båten gikk også under kallenavnet «Danskebåten» på grunn av alle de danskene turistene som kom med den. Imidlertid forsvant mye av turisttrafikken etter at Valdresbanen kom i drift til Fagernes i 1906.   Les mer …

Fredrik Hesselberg-Meyer
Foto: Ranheim: Norske skiløpere, 1956
Fredrik Abraham Hesselberg-Meyer (født 28. august 1895 i Kristiania, død 15. mars 1983) var skogeier og forstmann.

Han var sønn av «godseier» Abraham Hesselberg-Meyer og dennes første kone Elisabeth Sinclair (1870–1903). Familien eide Hellerud i Skedsmo fra 1891, og Bjørnegård i Bærum fra 1903 hvor Fredrik Hesselberg-Meyer vokste opp.

Etter eksamen artium i 1914 gikk han ut av Norges Landbrukshøgskole i 1918, og var forstmester for Thomas Fearnleys skoger mellom 1921 og 1932. Deretter begynte han med egne skogeiendommer. Fra 1939 til 1946 var Fredrik Hesselberg-Meyer skogoppsynsmann i Hole, og flyttet med familien til Hole-sida av Sollihøgda.   Les mer …

Visittkort fotografi fra Brandbu av fotograf Emanuel Embretsen. Møllersønnen Peder Kristiansen Andfossen, ca 1900.

Jens Emanuel Neumann Embretsen (født 28. september 1845 i Trøgstad, Østfold, død 31. mai 1911 på Hønefoss) var fotograf. Som fotograf brukte han navnet E. Embretsen.

Hans foreldre var prokurator Iver Embretsen og Caroline Winther, og han vokste opp hos dem i Trøgstad.

I folketellingen for 1865 er Emanuel Embretsen bosatt i Christiania, og der bodde han fram til 1876. Han bodde hos handelsborger I. C. Helgesen og hos handelsborger Johan P. Paulsen. Embretsen fikk sin utdannelse som fotograf i Christiania, og mest trolig av sin svoger og fotograf Johan Thorsen. Embretsen var tidlig i sin karrière på Gjøvik på slutten av 1870-åra. Han hadde atelier i Udahls gård i Øvre Torvgate fra 1878 til 1879.

Emanuel Embretsens kone var husmannsdatter Hanna Hansdatter (født 1863 i Søndre Land, død 1931). De giftet seg i Norderhov 17. juni 1883, og året etter fikk de sitt første barn Jens Neumann Embretsen. Ekteparet Embretsen fikk til sammen seks barn.

Embretsen bodde i 1887 på Hønefoss, hvor hans datter Emma Karoline ble døpt i august 1887.   Les mer …

Frederik Wilhelm Stabell. Detalj fra Jacob Munchs kroningsmaleri fra 1818.
Frederik Wilhelm Bruenech Stabell (født 25. mai 1763, død 2. juni 1836) var offiser og Eidsvollsmann.

Han ble født i Hole, og var sønn av holzførster Lars Bastian Stabell og Lucie Marie Bruenech.

F. W. Stabell giftet seg i 1792 med Helene Voigt (1772-1850), datter av regimentfeltskjær Johan Nicolai Voigt og Anna Dorthea Kobick (Købik).

I 1777 ble han overjeger i Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment. Han var så elev ved den matematiske skolen i Christiania fra 1780 til 1783, og fikk der medalje for «Dyd og Flittighed».

Etter å ha tatt avskjed fra krigstjenesten meldte han seg etter kort tid igjen til tjeneste som underoffiser ved Slesvigske infanteriregiment. I 1785 ble han overført til Holstenske jegerkorps, og året etter ble han fenrik ved Kongsvingerske lette infanterikompani. I 1788 ble kompaniet tatt opp i Det norske jegerkorps. Etter felttoget samme år ble han premierløytnant. Den 17. januar 1792 giftet han seg med Helene Voigt.

  Les mer …
 


 
Kategorier for Ringerike
 
Andre artikler