Forside:Solør og Odal

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Østfold • Akershus • Oslo • HEDMARK • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen Nord-Odal • Sør-Odal • Eidskog • Grue • Åsnes • Våler • Kongsvinger Om Solør og Odal Solør og Odal er et distrikt i Innlandet fylke (tidligere Hedmark). Det består av kommunene Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler og Kongsvinger. Dette er identisk med distriktet Glåmdalen, et nyere fellesnavn på området. Området utgjorde tidligere Solør og Odalens fogderi. I Den norske kirke dekkes området siden 2013 av Solør, Vinger og Odal prosti.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Annonse for 7. opplag av Maren Elisabeth Bangs Huusholdnings-Bog, Aftenbladet 21. september 1864. Maren Elisabeth Bang f. Poulsen (født 1797 i Vinger, død 3. juli 1884 i Kristiania) ga ut Norges første trykte kokebok i 1831, og var sin tids mest produktive kokebokforfatter. Selv om hun tilhørte samme generasjon som Hanna Winsnes, er hun langt mindre kjent, ikke minst fordi hun fikk et dramatisk livsløp på grunn av ektemannens kriminelle handlinger.   Les mer … Brua ved Braskereidfoss. Foto: J.H. Kühnholdt Braskereidfoss er et tettsted i Våler, Solør i Hedmark fylke. Stedet, som har 246 innbyggere (2016), ligger ved riksveg 2 og Solørbanen. Braskereidfoss stasjon, først skrevet Braskerudfoss, åpna i 1910 og hadde passasjertrafikk til i 1990-åra. På 2010-tallet har stasjonen ekspeditører som betjener godstoga som frakter tømmer fra Østerdalen; det er også et sidespor til Forestias sponplatefabrikk på Braskereidfoss. På Braskereidfoss ligger motorsportbanen Vålerbanen og anlegget til Braskereid Idrettslag. Nordhagen skole er barneskolen for Braskereidfoss-området. Stedsnavnet kommer fra en foss i Glomma med samme navn. Brask betyr at fossen var bråkete (braskete), mens navneleddet eid viser til at elveferdsla måtte gå over land. I 1978 åpna Braskereidfoss kraftverk ved fossen.   Les mer … Jon Lunke. Foto: Ukjent, hentet fra Albert Lange: Norges gejstlighet i 1914 (1915). Jon Halvorsen Lunke (født 6. november 1883 i Øyer, død 12. august 1960 i Oslo) var prest med virke flere steder i landet. Fra 1911 til 1918 var Lunke stiftskapellan i Hålogaland bispedømme. Han var sogneprest i Alvdal fra 1918 til 1925, og fra 1925 til 1932 sogneprest i Nord-Odal. Han var sogneprest i Ringebu fra 1932 til 1953. Under siste del av krigen var han bortvist til Nord-Norge. Lunke var formann i skolestyret og forsorgsstyret i sin tid både i Alvdal, Nord-Odal og Ringebu.   Les mer … Faksimile fra Aftenposten 27. desember 1929: Utsnitt av nekrolog over Alexander Bugge. Alexander Bugge (fødd i Kristiania 30. desember 1870, død i København 24. desember 1929) var historikar. Han var professor ved universitetet i Kristiania 1903-1912, deretter statsstipendiat. Dei faglege spesialfelta hans var vikingtidssamfunnet og mellomalderen, med vekt på handels-, skipsfarts-, og byhistorie, og dessutan eldre busetjingshistorie. Ved sida av fleire betydningsfulle vitskaplege avhandlingar skreiv han populærvitskaplege historiske framstillingar, og han var ein etterspurd foredragshaldar. Bugge var blant dei akademikarane som engasjerte seg sterkt i den lokalhistoriske rørsla tidleg på 1900-talet. Mellom anna skreiv han gards- og ættesoge for Våler i Solør.   Les mer … Undis Blikken i aksjon under det uoffisielle verdsmeisterskapet på Frogner stadion i Oslo i 1934. Foto: Ukjent, henta frå Norsk Årsrevy 1934. Ragnhild Undis Blikken (fødd i Åsnes 7. mai 1914, død i Oslo 22. januar 1992) var idrettsstjerne, kristeleg ungdomsarbeidar, politikar og mellom anna informasjonsmedarbeidar i Oslo kommune. Ho var ein idrettsutøvar i verdsklasse, og ein modig pioner for kvinneidrett i fleire greiner. Fyrst og fremst vart ho kjend som skeiselaupar i 1930-åra, mellom anna med tre noregsmeisterskap og eit verdsmeisterskap på merittlista. Ho var fødd og oppvaksen på småbruket Nordre Toverud i Åsnes i Solør. Foreldra var lærar Rasmus Blikken (1872-1961) og Petra (Petrine Marta) fødd Bjørnaset (1871-1970). Faren kom frå ein husmannsplass i Skjåk i Gudbrandsdalen, mora var oppvaksen på ein gard i nærleiken av Volda. Undis var den yngste av fem sysken. Ho var ugift.   Les mer … Honoratus Halling er gravlagt på Østre Aker kirkegård i dagens Oslo. Han var sogneprest i Østre Aker de siste 10 årene av sitt yrkesaktive liv. Foto: Stig Rune Pedersen (2012) Honoratus Halling (født i 14. november 1819 i Nord-Odal, død 9. april 1886 på Ljan i Aker) var teolog og forfatter. Han var også, i 1850-årene, en av de mest markante forkjemperne for arbeidersaken på kristen-konservativt grunnlag, og dermed blant Marcus Thranes mest iherdige motstandere. Honoratus Halling var sønn av Peter Herman Halling (1777–1825) og Nikoline Moe (1787–1865). Han var gift to ganger, først med Frederikke Petrine Weyergang (1820-1860), deretter (som enkemann), med Marie Henrikke Bomhoff (1837-1907).   Les mer …		Bibliografi: Solør og Odal   Kategorier for Solør og Odal Solør og Odal Eidskog kommune Finnskogen Grue kommune Kongsvinger kommune Nord-Odal kommune Sør-Odal kommune Våler kommune (Hedmark) Åsnes kommune   Andre artikler Vinger Sparebank (avdeling Eidskog) Matrand (Midtskog) skysstasjon Magnor skysstasjon Finnskogrunden Mathistorpet (Kongsvinger gnr. 141/82) Ormbakken (Brandval Finnskog) Lauvhøgda nedre (Kongsvinger gnr. 148/28) Vestli (Kongsvinger gnr. 148/69) Fiskeløsen nordre (Brandval Finnskog) Larshemmet (Brandval Finnskog) Hornmoen (Kongsvinger gnr. 141/96) Sætaberget nedre (Kongsvinger gnr. 144/24) Buberget (Kongsvinger gnr. 134/17) Sandbakken (Brandval Finnskog) Kristian Østberg Kirkenær Martinius Foseid Vinger kommune Marie Aamodt A. Baanrud & Co. Finn Aasum Rudolf Falck Ræder Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27) Brattberget under Skansgården Melandstorpet (Kongsvinger gnr. 6/15) Gammelvangen under Overud Frauviken under Overud Rå (Kongsvinger gnr. 28/8) Moa (Kongsvinger gnr. 9/17) Hov (Kongsvinger gnr. 3/1)