 Finnmarka, Steinkjer - omkring 1905. Finnmarka er en bydel i Steinkjer kommune. Og i denne sammenhengen skal det handle om barns oppvekst der i 1950-åra. Unger hadde mer «friland» før, så også på Finnmarka, hvor utfoldelsesmulighetene var mange. Leiken sto sentralt i barnas oppvekst langs Gamle Kongeveg, mellom «Undergangen» ved butikken hans Sverre Bye og «Tusenheimen» på «Borter-Finnmarka».
Unger fra 5 år og opp til ca 14 – 15 år deltok med liv og lyst i de fleste leikene. Du ble ikke satt utenfor. Om det var bevisst eller ikke skal ikke jeg ha sagt noe om, men alle var med; de aller yngste kanskje bare «på kjøtt og blod», men de fikk nå være med og lærte på den måten hvordan reglene for leiken fungerte. Les mer …
 Banken slik den tok seg ut i Nordre gate i 1910 ble opprettet i 1873 på foranledning av en snikende mistanke om at folk i Sparbu ikke ble tilgodesett på samme vis som de som soknet til sparebankene i Steinkjer og Inderøy. Det kan se ut som om det var det noe diffuse bygdedyret som fikk brave menn til å aksjonere. Banken tok sin del av markedet og utviklet en sunn bankvirksomhet uten de store bravader. Blant de mange menn som har stått i ledelsen for «indretningen» må nevnes advokat og seinere statsminister Ole Anton Qvam, men også brukseier til By gård, ingeniør Jakob Skavlan Gram (1850–1930) og til sist forfatteren av 25-årsjubileumsskriftet, bankens sjef gjennom 20 år, Gustav R. Strugstad.
Etter en særs omflakkende tilværelse havnet banken «midt i smørøyet» da den bygget sin nye gård i Kongens gate 31, hvor den flyttet inn i 1954 og holdt til inntil storfusjonen blant sparebankene i 1967. Les mer …
Oppfinneren, eller rettere konstruktøren av Den trondhjemske mysostrører var ingeniør og eier av By gård Jakob Skavlan Gram (1850–1930). By er på industristedet Byafossen ved Reinsvatnet, i det som den gang var Stod, seinere Egge herred, som i 1963 ble sammensluttet i Steinkjer kommune. Gram var for det første en godt fundert ingeniør, utdannet ved Chalmers industrihøgskole i Göteborg. For det andre var han av gode grunner interessert i å modernisere og effektivisere meieribruket som eier av By gård. Selv om denne konstruksjonen kom noen år etter at meieriet på By var nedlagt, kan vi tenke oss at Gram kan ha hatt en grunnidé som over tid utviklet seg. På By var det drevet det man gjerne kaller gårdsmeieribruk helt fra 1840, og seinere etter sveitsisk resept, som sveitseren J. Hyber sto for driften av fra 1859 til 1869. Ifølge Eivind Wekres opptegnelser om Binde meieri skal årsberetningen for 1875 fra Selskapet for Norges Vel inneholde en passus om at meierimester John Bruseth var på By i januar 1875 for å hjelpe til med «anordning av fjøsinnretning for en fast besetning av 80 kreaturer med en reservebesetning av 50 stykker i brenneritiden, samt innretning av meierilokaler for en ca. 600 potter melk daglig, hvortil tegninger senere er utarbeidet». Les mer …
 Ingebrigt Haugum var formann i Stod, Egge og Kvam brannkasse fra 1892 til 1921 Foto: Ukjent har fått stiftelsesdatoen fastsatt til 17. februar 1846. På et møte på gården Følling ble lagets protokoll denne dagen undertegnet av herrene Hannestad, A. Finstad, Christopher Schei, Ole Sneve og Pedre Aasum. Det starta i det små – med om lag 260 interessenter etter åtte måneders drift i Stod, og aukte på etter hvert. I jubileumsåret 1946 oppgis medlemstallet til å være 1.005. I mellomtida var alle sognene som naturlig sognet til laget kommet til; Følling, For, Egge og til sist Kvam, så seint som i 1943. Av protokollen fra et møte holdt på gården Følling den 17. februar 1846 forstår man at brannkassen for sognene For, Følling og Egge må ha startet relativt lang tid i forveien. For allerede 30. desember 1844 hadde man vedtatt foreløpige vedtekter som var blitt konfirmert av statens myndigheter i møte 2. juli 1845. Sistnevnte instans hadde endret litt på vedtektenes paragrafer 19 og 21, men ble vel av de fremmøtte sett på som det de var; kosmetiske endringer. Les mer …
 Laksefisker Ole Kristiansen (f. 1854) ved Byaelva, hvor han var roer i 45 somre. Byaelva er ei elv i nåværende Steinkjer kommune (tidligere Stod kommune og seinere Egge kommune) i Nord-Trøndelag fylke. Byaelva danner et tre kilometer langt avløp fra Snåsavatnet som er fylkets største og landets 6. største innsjø. Snåsavassdraget omfatter 1540 kvadratkilometer.
Fra Snåsavatnet er det et stryk med 1 meter fall ved Sunnan. Det er Sundfossen som renner ut i Fossemvatnet. På Fossem dannes ei lita elv som renner ut i Reinsvatnet, som i andre enden danner Byafossen, som har et fall på 12,5 meter. Byalva er utbygd med to mindre kraftverk; Sundfossen og Byafossen.
Byaelva løper sammen med elva Ogna nordøst for bykjernen og renner som Steinkjerelva ut i Beitstadfjorden.
Elva er kjent som ei god lakseelv, noe de tilreisende engelske adelsmenn og offiserer før og etter 1. verdenskrig visste å sette stor pris på. Fiskerne var da gjerne innkvartert enten på By gård eller Hegge gård. De gode fiskehølene i elva fikk selvsagt egennavn. Byaelva kan skilte med fiskeplasser som Jubilee, Fruens plass, The Swirls, Riiskastet, Oberstplass, Øvre Helge, Møllenhull, Ratvålstokka og Bommen. Les mer … | 
