Oppstilling i leiren ved frigjøringen 7. mai 1945, med heising av det norske flagget. Litt av kjøkkenbygningen i venstre bildekant, av badstua og revierbygningen, samt arresten. Foto: fra Griniboka, bind II, side 599 Ljanskollen leir var en tysk brakkeleir beregnet på 250 fanger som arbeidet på det planlagte tank- og drivstoffanlegget ved Ljanskollen i Oslo. Leiren lå på sletta mot Fiskevollbukta, og ingenting av den er bevart. Leiren var en underleir av Grini fangeleir og ble etablert da anleggsområdet lå såpass langt fra Grini. På denne måten kunne en slippe den daglige lange transporten.
Leiren ble åpnet 26. oktober 1944, etter at arbeidet med denne hadde startet i april.På det meste var det 350 fanger i arbeid på anlegget, herunder de utenlandske fangene. Til sammen var mellom 500 og 600 norske politiske fanger var innom i løpet av de månedene den eksisterte.
Les mer …
En av Schøyen Bilcentralers busser, nr. 132 på linje 31 til Snarøya på holdeplassen ved Nationaltheatret. Foto: Åke Nergall (1978)
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Schøyens Bilcentraler (SBC, oppr. Ing. M.O. Schøyens Bilcentraler A/S) er et rutebilselskap som ble grunnlagt i Oslo i 1921. To år tidligere hadde Martin Olsen Schøyen (1896-1962) starta Schøyens lægebilcentral etter oppfordring fra Kristiania Lægeforening, og det var dette foretaket som var grunnlaget for Schøyens Bilcentraler. Firmaet ble videreført, en periode som et datterselskap, av Nobina (fra 1997 til 2009 Concordia), som driver i Norge, Sverige, Danmark og Finland og i 2010 hadde en markedsandel på 15 av det nordiske markedet.
Allerede i grunnleggelsesåret 1921 ble det etablert ruter fra Oslo til Drøbak, Hønefoss, Lommedalen, Snarøya og Stabekk. I 1923 kom det ruter til Sørkedalen og Bygdøy, i 1924 til Maridalen, i 1925 tok selskapet over ei rute til Nittedal og i 1926 åpna ruta til Slemmestad. Hver av disse rutene var organisert som et eget aksjeselskap, der SBC hadde en betydelig eierandel, og sjåfører, velforeninger og privatpersoner var medeiere. Rutebilene som ble brukt på de enkelte rutene var eid av underselskapene, mens SBC hadde utleiebusser som kunne brukes ved behov. Slik brukte SBC lokal kapital for å få oppretta et stort rutenett i Osloområdet, og selskapet ble raskt et av de største i rutebilbransjen. Les mer …
Drengsrud skole sett fra nedre skolegård Foto: Jon Christofersen Drengsrud skole, Gamle Drammensvei 318, Asker. Navn etter gården Drengsrud, der den første skolebygningen lå. Barneskole 1–7, SFO, 16 klasser med ca. 350 elever, 49 ansatte, derav 27 lærere.
Skolen ble vedtatt bygd i 1859. Hans Drengsrud ga fire mål tomt gratis i bakken mot nabogården Ånnerud – i dag på sørsiden av Drammensveien. Skolen ble liggende like ved en kalkovn, noe som ble regnet som et faremoment. Skolen ble bygd parallelt med Solberg skole i sveitserstil etter samme tegninger, 12 – 9 – 3 ¾ alen. Den ble tatt i bruk 26. okt. 1864 med tre avdelinger: 32 elever i øverste avdeling, 35 i mellomste og 25 i nederste. I øverste avdeling var skoftprosenten 1864/65 hele 74. Vesentlig årsak var «Mangler Klæder» og «Mangler Sko». Til å begynne med var det bare mannlige lærere. Drengsrud skole fikk ikke lærerinne før i 1887. Les mer …
David Lærum Hansen. Foto: Studentene fra 1902 (1927)
David Johannes Lærum Hansen (født 30. desember 1884 i Kristiania, død 19. september 1968) var lektor. I 1925 kom han til Stabekk kommunale høyere almenskole, som var grunnlagt to år tidligere. Seinere ble han arrestert under lærerstriden. David Lærum Hansen var blant dem som heller ikke ved løslatelsen ville sverge lojalitet til regimet og Norges Lærersamband, og fikk dermed sparken. I stedet begynte han å jobbe for E. G. Mortensens forlag og Norsk Korrespondanseskole. Resten av krigen arbeidet han her på et konversasjonsleksikon med kollega og medfange Josef Faaland. De ga ut NKS Oppslagsbok i 1946 og deretter konversasjonsleksikonet Fakta i to bind i 1947 og 1948. Disse var de første nye norske leksikon på en del år, og må således ha vært de første norske leksikon som inneholdt oppslagsord fra andre verdenskrig. Les mer …
Samvirkelaget på Bekkestua. Under konseptet Snarkjøp hadde det som første dagligvareforretning i Bærum i 1973 åpent på påskeaften. Gården var nyreist i 1965. Foto: Asker og Bærum Budstikke
Bærum Samvirkelag ble etablert 15. mai 1972 ved sammenslåing av Østre Bærum Samvirkelag, stiftet i 1904, og Vestre Bærum Samvirkelag, stiftet i 1920. Samvirkelaget endret i 2001 navn til Coop Bærum og etter sammenslåing med Geilo Samvirkelag, Røa Handelsforening, Coop Sunhov (Sunnhovd) og Coop Nedre Buskerud, endret selskapet navn til Coop Vestviken BA. I 2010 ble selskapsformen omgjort fra Begrenset Andelslag (BA) til Samvirkeforetak (SA). Daglig leder er Wenche Wahlstrøm Løvland. Les mer …
|