Forside:Averøy kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Trøndelag
DISTRIKT: Sunnmøre • Romsdal • Nordmøre • Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen
KOMMUNE: HustadvikaSunndalTingvollGjemnesAverøyKristiansundSurnadalSmølaAureHeimRindal

Om Averøy kommune
1554 Averoy komm.png
Averøy er en øy og en kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal. Kommunen har navn etter den største av øyene, Averøya. Den ligger ut mot Norskehavet og grenser til kommunene Kristiansund, Gjemnes og Hustadvika. Nærmeste byer er Kristiansund og Molde. Averøy som kommune ble dannet 1. januar 1964, ved en sammenslåing av de tre tidligere kommunene Bremsnes, Kornstad og Kvernes.   Les mer ...
 
Smakebitar fra artiklar
Norgesbrev til Sigrid Hoel 1882-01-08

Hoel den 8/1 1882 gode veninde

Saa fik jeg da den store fornøielsse at imodtage brev i fra dig Juleafdagen vilket var en stor glæde at modtage brev i fra saa en langt fraverende ven og som jeg maa syge dig mangge tak for den ærre som du beviste i mod mig. Da jeg havde lest brevet da gik jeg strags borti gaarden og fortelte dem at jeg havde faaet brev i fra dig, og der blev en stor glæde for dem at faa underretning i fra dig for dem har skrevet 3 brev og sente afsted og ikke faaet svar paa noget af dem og derover saa var dem aldeles urolig dem viste ikke vad dem skulde tenke om dig enten du var død heller leven. Du kan ikke tro Sygri vor langs[omt] det har verret, syden den tid du reiste for mig, jeg har ingen saa god en Kamerat som du paa hele Hoelgaarden og ingen som man kan sige et enne[s]te ord, for jeg har ønsket i dag at faaet talt med dig om det ikke var mere en 1 times tid for jeg har haft meget at fortelt dig som jeg ikke kan skrive, men vis jeg engang faar opmaa[!] mit ønske at reise til Ammerika, saa haaber jeg da at vi maate trefes saa vi kan faa tale me[d] verandre ennu en gang. Det kan jerne verre muligt at det berer til at reise, men det blir vis ikke denne Sommer foren en anden vis vi lever og har hilsen saa vi kan reise, men det staar alt sament i J[es]us haan. For vi Mennesker vi ved ikke vad som skal forregaa sig i vor fremtidsdage. Jeg har undres over og sagt saa mangen gang syden Julen kom at jeg skal tro vor en hygelig Juletid du havde syden du kom iblant saa mange Fremmede Folk. Jeg for min del kan ikke klage paa julen den har gaaet, ganske furt og forneelig[?] Juledagen reste vi til Kor[n]stad Kirsken og da var han Jon og han Kristofer med os i fra Kirsken om kvelden og dem var hos os til 4 dagen og da reste jeg utom og da kom jeg hjem Nytaars kvelen. Da kan du tro at jeg smilte mangen gang, for han Jon var saa morsom og han snakede oftan[?] om at han skulde verre der som hun Sigri Hoel var.   Les mer …

Peder Alsvik (ukjent fotograf).
Peder Alsvik (fødd på Semundset i Aure 26. juni 1882, død 31. desember 1964) var ein arbeidarpartipolitikar og stortingsrepresentant frå Nordmøre. Foreldra var Ole Andersen Alsvik (1856–1949) og Karen Bergitte Pedersdatter Sæmundset (1860–1897). Dei var gardbrukarar. I 1890 tok dei over Olvika ved Imarsundet og budde der nokre år før dei selde garden og flytta tilbake til Semundset att. Dei hadde da teke i bruk familienamnet Alsvik. Like etter, i 1898, kjøpte dei Nerbakkan under Leira, der dei vart buande. Frå 16-årsalderen var Peder Alsvik sjømann i innan- og utanriksfart, og han arbeidde i mange år som fiskar i inn- og utland. I 1912 stod han i spissen for skipinga av Norsk fangst- og fiskerforbund i Ålesund. Peder Alsvik vart gift med Ellen Holten, og dei busette seg på DaleNordlandet, som da låg under Bremsnes herad. I 1916 kom Alsvik inn i kommunestyret i Bremsnes, og sat fyrst ein periode (1916-1919). Deretter sat han samanhengande frå 1925 til 1934.   Les mer …

Hammarsunda på Tustna i april 2014.
Foto: Olve Utne
Trefningane den 8. og 9. april 1537 var dei siste trefningane mellom den flyktande erkebiskopen av Nidaros. Olav Engelbrektsson, og den danske militærmakta ved Norskekysten. Det er uklart om denne trefninga fann stad i HammarsundaTustna eller i SveggesundetAverøya. Den aller siste trefninga fann stad ute i Nordsjøen dagen etter, den 10. april. Olav Engelbrektsson la ut frå Steinvikholmen med dei tre nederlandske skipa med leigesoldatar den 1. april, og dei segla ut Trondheimsfjorden og plyndra Austrått. Dei segla så utover Trondheimsleia. Ved trefninga omkom Herman buskut den 8. april, og Hubert skipmand omkom den 9. april. Skipa segla så utover Nordsjøen, der det kom til trefningar att den 12. og 17. april.   Les mer …

Inngangen til den eldste gruva, som ligger langt nede i lia.
Foto: Chris Nyborg (2013)
Averøya kobberverk (oppr. Averøen Kobberwærk) med tilhørende gruver i DyrsetliaAverøya ble drevet i perioder på 1800-tallet. Malmforekomstene ble først funnet omkring år 1800. I 1806 ble det gitt konsesjon for drift til Mikkel Grendahl og interessenter. Den siste perioden med aktivitet i gruvene var i 19161917.

Den første perioden med drift varte fra 1806 til 1813. Det ble åpna flere gruver i Dyrsetlia, der det var betydelige forkomster av kobberkis. Man åpna også gruver i Stokkdalen og Vassdalen, men disse ga ikke like godt resultat. De første gruvene var ikke spesielt dype, ettersom man fant kobberkis på overflaten og et stykke inn i fjellet. Malmen ble i første omgang kjørt på sleder fra Flatset og deretter frakta med skip til Løkken Verk i Meldal. I det svært ulendte terrenget var det et slit å få fram sleder med opptil et tonn malm. Hans Grøn Bull forteller i Noget om Qvernæss og Grib paa Nordmøer (1817) at foretaket ikke gikk i balanse, og derfor ga opp driften.

Etter at den første prøveperioden ble avslutta i 1813 var det ingen aktivitet fram til 1830. Da kom det inn engelsk kapital, og Averøya kobberverk ble etablert med eget smelteverkKalvøya, som var i drift til omkring 1848. Smelteverksbygningen er delvis bevart som driftsbygning på Steinsvika. Det ble gjort store investeringer, anslagsvis omkring 86 000 spesiedaler. Man begynte i denne perioden å trenge dypere inn i fjellet, med gruveganger som strakte seg opptil 200 meter inn. Driften ble opprettholdt til omkring 1850. Da den ble nedlagt hadde man ikke tjent inn noe av investeringene.   Les mer …

Foto: ukjent
Iver Rasmussen Eide (født på Stene på Averøya 10. april 1874, død på EideNordmøre 2. januar 1951) regnes for å være grunnleggeren da steinindustrien på Eide hadde sin start i 1904. Iver Rasmussen Eide ble i 1936 tildelt Kongens fortjenestemedalje i sølv for sin innsats. Etter bybrannen i Ålesund, natt til lørdag 23. januar 1904, ble det bestemt at byen skulle bygges opp i et ikke brennbart materiale. Det var foranledningen til steinindustrien på Eide. Etterhvert ble det levert mye stein til gjenoppbygningen av jugendbyen.   Les mer …

«Noget om Qvernæss og Grib paa Nordmøer» af Hans Grøn Bull
Tittelbladet til førsteutgåva.
Qvernæss Præstegjeld er det sydvestligste paa Nordmøer, og grændser imod Syd og Øst til Tingvold og Edøe, imod Nord til Havet, imod Vest til Agerøe og Boe i Romsdalen; det bekjendte høie Fjeld Stemshest er Grændseskjel paa denne Kant imellem Fogderierne Romsdal og Nordmøer. Præstegjeldets Længde fra Øst til Vest udgjør omtrent 3 Miile, og Breden fra Syd til Nord 1 ½ Miil. Det ligger ved Havet, og bestaaer af 4 Kirkesogne, nemlig Qvernæss Hovedsogn, med Annexerne Bremsnæss, Kornstad og Christiansund   Les mer …
 
Sjå òg
 
Kategoriar for Averøy kommune
ingen underkategorier
 
Andre artiklar