 Niels Tygesen Knag kjøpte Kaupanger hovedgård i 1710. Bygningene som står i dag er av nyere dato, men deler av hans bibliotek er bevart på setegården. Foto: Francis Bull Niels Tygesen Knagenhielm (født 11. mai 1661 på Vågsneset, død 1737 i Bergen), opprinnelig Niels Tygesen Knag, var viselagmann i Stavanger og Bergen, og lagmann i Bergen fra 1695 til 1737.Niels Knag var viselagmann i Stavanger fra 1688 med bestalling datert 17. mars 1688,og i Bergen 1692–1695 før han fikk bestalling som lagmann 2. februar 1695. Han innehadde embetet til han døde i 1737.
Han fungerte flere ganger som stiftamtmann i Bergen stiftamt.
Knag ble adlet i 1721 under navnet Knagenhielm «som rete innfødde norske adelige». Han fikk rang som justisråd i 1733.
I 1701 fikk han permisjon til å reise til Danmark mot å sørge for at embetet ble forsvarlig betjent.
Knag ble 14 år gammel sendt til søsteren i Kristiania og hennes mann, sorenskriver Søren Bartum i Gausdal. Han ble så dyktig at han i 1680, bare 19 år gammel, kunne bestyre sorenskriverembetet i Gausdal i en overgangsperiode før Bartums etterfølger tiltrådte embetet. I 1685 ble sorenskriver i Finnmark, og i 1688 ble han også fogd i Finnmark. I 1693 ble han stiftsskriver i Finnmark og samme år pålagt å være fullmektig for amtmann Hans Lillienskiold. Lillienskiold fikk 11. november 1693 tillatelse til å bo i Bergen mot å holde fullmektig i Finnmark og besøke sitt amt hvert tredje år. Knag fungerte i alle embetene samtidig inntil han ble lagmann i Bergen. Les mer …
Jonas Knudsen Moe (født 16. desember 1759, død 19. mai 1831) var gårdbruker på Linvågen i Tustna. Han var representant på Det første ordentlige Storting 1815-16. Jonas Moe var født på gården Mo i Ålvundeidet i det nåværende Sunndal kommune, som barn av Knut Larsen og Marit Pedersdatter. I 1788 reiste han til København der han gjorde tjeneste i kongens livgarde. Han ble i København til 1795 og kom hjem som underoffiser. I 1798 giftet han seg med Anne Christensdatter. Hun var datter av Christen Olsen som var bruker i Linvågen. Samme år overtok Jonas bygselen på gården. I 1814 var Jonas Moe valgmann fra sitt prestegjeld, og han ble valgt som første varamann fra Romsdals amt. Han møtte imidlertid ikke på Eidsvoll. Til det overordentlige storting høsten 1814 var han andre varamann. I 1815 ble han valgt som representant nummer to, av fire, til det første ordentlige storting. Les mer …
 Holeopninga. Foto: Olve Utne (uttale: /'ju:ɑɲɛ s,hɔɽɔ/, dativ /-ɲ:/), òg kalla Jo Andersso-hola, er ein heller i vesthellinga av åsryggen frå Nauthatten til Bergskallen mellom Nordheim (eldre: Nautan) og Soleim på Stabblandet i Aure kommune på Nordmøre. Hola ligg i utmarka under Soleim, men skal ha fått namnet sitt etter ein Jo-Anders som budde i Nautan og var blant dei siste fredlause på Tustna. Han hadde fleire tilhaldsplassar og gjømmeplassar kring i utmarka på begge sidene av åsryggen, og Jo-Andershola skal ha vore ein av dei. Les mer …
 Ungdomshuset Strandtun. Foto: I. Bakk, 2012 er eit forsamlingshus på Lesund i Aure kommune. Huset var opprinneleg soldatheim på det tyske festningsanlegget Melland fort. I mai 1946 gjorde UL Havsus og Lesund skyttarlag vedtak om at styra i dei to laga skulle gå saman og utarbeida eit framlegg for å skaffa eit forsamlingshus. Etter kvart vart det m.a. nedsett eit husstyre. Dei to laga fekk overta den tidlegare soldatheimen frå staten. Men det var vanskeleg å finna tomt til huset. Etter kvart løyste dette seg ved at Sivert Ødegård selde tomt der huset står i dag, sentralt og like ved sjøen. Demonteringa av soldatheimen starta truleg sommaren/hausten 1947. Sentralt i flyttinga av huset stod jernbaneanlegget som tyskarane hadde bygd opp kring festninga. Les mer …
Bedehuset «Louises Minde» er eit kristeleg forsamlingshus som vart bygd på Leira på Tustna i 1923. Thore P. Leren ( 1855- 1947) var pådrivar for å få huset reist. Huset vert bruka til kristeleg møteverksemd, basarar med meir. Det var til å byrja med strid om kva dette huset skulle brukast til. I 1922 vart det halde eit møte der det vart ordskifte ang. byggjinga av huset. Mange ungdomar ynskte at huset skulle vera eit ungdomshus, med eit breiare bruksområde enn det reint kristelege. Det vart ei splitting i bygda, noko som førde til at det etter kvart vart reist eit eige frilynt ungdomshus. Les mer …
| 
.png)