Forside:Kristiansund kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Møre og Romsdal • Trøndelag DISTRIKT: Sunnmøre • Romsdal • Nordmøre • Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen KOMMUNE: Hustadvika • Sunndal • Tingvoll • Gjemnes • Averøy • Kristiansund • Surnadal • Smøla • Aure • Heim • Rindal Om Kristiansund kommune Kristiansund kommune, tidligere Christian(s)sund, og oftest kalt Fosna ellers på Nordmøre i tidligere tider, er en by og kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal. Kristiansund kommune var opprinnelig ganske liten, men ble i 2008 sammenslått med Frei kommune, og fikk etter sammenslåingen et areal på 87 km². Kommunen grenser mot Smøla i nordøst, Aure øst for Talgsjøen, Tingvoll sørøst for Freifjorden, Gjemnes i sør og Averøy vest for Bremsnesfjorden. Selve Kristiansund by ligger på tre øyer med et samlet areal på 22 km². Den begynte sin historie som ladestedet Lille-Fosen, som den 29. juni 1742 fikk status som kjøpstad under navnet Christiansund etter regjerende monark Christian VI. Historisk er byen kjent for produksjon av klippfisk, mens den i dag er mest kjent som administrasjonssted for utvinningen av gass og olje på Haltenbanken.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler W.F. Koren Christie. Etter maleri av Jacob Munch. Wilhelm Frimann Koren Christie (født 7. desember 1778 i Christiansund, død 1849 i Bergen) var jurist og politiker. Han var ferdig utdannet som cand.jur. i 1799, og virket som sekretær ved Danske Kancelli i 1801–1808. I 1809 reiste han hjem til Norge, og ble sorenskriver i Nordhordland. Ved Riksforsamlingen i 1814 var han første representant for Bergen byes deputerede. Han hørte der til selvstendighetspartiet. Tidligere i året hadde han i den politiske-litterære kretsen Quodlibet vært med på flere debatter om selvstendighet, og han hadde der sammen med Peter Motzfeldt vært talsmann for konstitusjonelt styre inspirerert av styresettene i USA, Storbritannia og Frankrike, fremfor det danske eneveldet. Under krigen i 1814 var han formann for forhandlingskomitéen, og han har fått hovedæren for at Mossekonvensjonen ble utformet slik at Norge beholdt sin selvstendighet i en personalunion fremfor å bli innlemmet i Sverige.   Les mer … Olav Rytter. Foto: Ukjent, hentet fra Erichsen: Studentene fra 1921 : biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1971 (1971). Olav Rytter (født 29. januar 1903 i Kristiansund, død 7. juni 1992 i Oslo) var filolog, journalist, kringkastingsmann og internasjonal tjenestemann. Han ble kjent under krigen som medarbeider ved NRKs nyhetsavdeling i London. Etter krigen var han i en årrekke knyttet til FNs informasjonstjeneste i Praha, Jakarta, Teheran og Kairo, og han var deretter blant annet knyttet til nynorskavisen Dag og Tid. Rytter tok examen artium på latinlinjen i 1921, og studerte deretter indisk og klassiske språk ved universitetet. Som tema for magistergraden, som han tok i 1931, valgte han imidlertid slavisk. Han hadde da hatt et lengre studieopphold ved Karlsuniversitetet i Praha. Rytter var 1933-1935 lektor i norsk i Warszawa. Som ekspert på Mellom-Europa ble han brukt som foredragsholder ved Nobelinstituttet, til han i 1938 ble hentet til NRK av nyhetssjefen Toralv Øksnevad. Sammen med Hartvig Kiran og Karl Lyche gikk han inn i radioens nyhetstjeneste. 9. april 1940 var Rytter til stede under stortingsmøtet på Hamar, men NRK fikk ikke lov til å referere. Sammen med nyhetssjef Øksnevad dro Rytter videre til Sverige, og derfra til London. Ved ankomsten til London fikk Rytter innpass ved BBCs norske avdeling. Han holdt sin første opplesning i BBC 19. april 1940, og 17. mai 1940 leste han Nordahl Griegs nasjonalpatriotisk dikt «17. mai 1940» med åpningsstrofen: «I dag står flaggstangen naken ...». Øksnevad kom etter fra Sverige noe senere høsten 1940, og samarbeidet med BBC fant etter hvert sin endelige form.   Les mer … Peder Alsvik (ukjent fotograf). Peder Alsvik (fødd på Semundset i Aure 26. juni 1882, død 31. desember 1964) var ein arbeidarpartipolitikar og stortingsrepresentant frå Nordmøre. Foreldra var Ole Andersen Alsvik (1856–1949) og Karen Bergitte Pedersdatter Sæmundset (1860–1897). Dei var gardbrukarar. I 1890 tok dei over Olvika ved Imarsundet og budde der nokre år før dei selde garden og flytta tilbake til Semundset att. Dei hadde da teke i bruk familienamnet Alsvik. Like etter, i 1898, kjøpte dei Nerbakkan under Leira, der dei vart buande. Frå 16-årsalderen var Peder Alsvik sjømann i innan- og utanriksfart, og han arbeidde i mange år som fiskar i inn- og utland. I 1912 stod han i spissen for skipinga av Norsk fangst- og fiskerforbund i Ålesund. Peder Alsvik vart gift med Ellen Holten, og dei busette seg på Dale på Nordlandet, som da låg under Bremsnes herad. I 1916 kom Alsvik inn i kommunestyret i Bremsnes, og sat fyrst ein periode (1916-1919). Deretter sat han samanhengande frå 1925 til 1934.   Les mer … Fishanbua. Foto: Olve Utne (2007) Fishanbua er eit gatekjøken i Kristiansund som har fish and chips som spesialitet. Mot slutten av 1940-åra begynte sjømann Arne Sigurd Moe (f. 1912 i Ålesund, d. 1972 i Kristiansund) og kona hans, Elvira Adelpha Dickson (f. 1905 i London, d. ?  i Kristiansund) — lokalt kjent som Fru Moe, å selje fish and chips frå ein sykkel med brett bakpå. Den første Fishanbua med tak over vart etablert i 1952 som det første offisielle utsalet for fish and chips i Noreg. Dette første utsalet var ei blåmåla campingvogn.   Les mer … Dette er MB «Speser» slik ho var før ombygging på Vik Båtbyggeri. MB «Speser» var eit fraktefartøy frå Melbu i Vesterålen. Bygd ved Holms verft, Sverige, i 1928, oppgitt til 93 brt. Det var ei svartmåla, kravellbygd, svenskemakke i eik, bogen baug og speiel. Eigaren, Malvin Eriksen frå Melbu, hadde kjøpt båten frå Sverige, og brukt den til sandfrakt og kystfrakt. «Speser» kom til L/L Vik Båtbyggeri i januar 1960.Båten skulle forhøyast tre hudgangar, og få kryssarhekk. Under arbeidet bestemte eigaren seg for at baugen skulle skiftast med ein rana baug, framover liggande. Den gamle baugen vart kappa av og vinsja tilsides. Kaising eller dekkshus skulle byggast i jern, og vera i full breidde. Alle lugarar skulle innreidast på dekk, altså i kaisinga. Det skulle byggast overbygg med rorhus og bestikklugar, og ein skipperlugar i bakkant. Motoren skulle skiftast med ein brukt 130 hk Voldamotor.   Les mer … Hovuddelen av Trondheims hovudlen 1647 med Nordmørs fogderi fargekoda. Gjemnes tinglag er lysegrønt. Gjemnes tinglag var på 1600-talet og utover til tidleg på 1800-talet den rettslege administrative eininga som dekte noverande Kristiansund, indre deler av Eide kommune, vestsida av Aspøya i noverande Tingvoll kommune og noverande Gjemnes kommune med unntak av Angvik og Flemma.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Kristiansund kommune Bibliografi: Kristiansund kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Kristiansund kommune Kristiansund kommune Bremsnes ingen underkategorier Frei ingen underkategorier Gomalandet ingen underkategorier Grip ingen underkategorier Innlandet (Kristiansund) ingen underkategorier Kirklandet Mellemværftet Kristiansunds Totalavholdslag ingen underkategorier Mellemværftet ingen underkategorier Nordlandet ingen underkategorier   Andre artikler Vågen rundt (kulturminneløype) Grip kyrkje Ole Olsson Grue Kirkelandet kirke Kristiansund kommune Minnesmerket over kristiansundsjødane Ephraim Wolff Koritzinsky Mellemværftet Fartøyvernforening og Kystlag Theodor Gottlieb August Angell Christian Bøbak Claus Monge Rosamunda fra Kristiansunda Olaf Konstantin Engvig Emil Smith Carl O. Ranheimsæter Iver Jonsson Grip Alfred Madsen (1888–1962) Jan Annathon Engvig Tobias Borthen (1882–1969) Fish and chips Frida Hirsch (1868–1943) Theodor William Knudtzon Kristiansunds kommunevåpen Spansketida i Kristiansund John Ramsay John Ord Skreien (seiljakt 1909) Johan Christopher Wessel Tordenskiold Arizona (band) Energy (band)