 Gunnar Sønsteby 2008. Foto: Arnephoto, Wikimedia Commons. , kjent som «Kjakan» og «Nr. 24» (født 11. januar 1918 på Rjukan, død 10. mai 2012 i Oslo), var en av de mest kjente motstandsmennene under andre verdenskrig. Han er den eneste nordmann som er dekorert med Krigskorset med tre sverd. Sønsteby var opprinnelig fra Rjukan. Foreldrene var Gustav Sønsteby (1885-1960) og Margit født Lien (1888-1964). De flyttet fra Notodden, der Gustav var anleggsarbeider, til Rjukan i 1912. Der ble Gustav ansatt ved Norsk Hydro som håndverker, arbeidsformann og skiftarbeider. Moren var fra Notodden og var utdannet syerske. Familien bodde i Gunnars oppvekst i en toroms leilighet i en av Hydros firemannsboliger. Gunnar hadde en søster.
I motsetning til hva som var vanlig andre steder i mellomkrigstida, var det på Rjukan bevisst lagt til rette for en brei sosial rekruttering til høyere utdanning. Også for arbeiderungdom med lyst og evner i den retning var det naturlig å velge middelskole og gymnas. Gunnar Sønsteby tok artium i 1937. Det dannet seg tidlig et sterkt antinazistisk miljø ikke minst blant skoleungdommen på Rjukan. Les mer …
 Karl Flod fotografert ca. 1930. Foto: Ukjent/Oslo Museum (født 22. juni 1891 i Halden, død 17. september 1964) var gartner, mangeårig herredsgartner i Aker og bygartner i Oslo. Han var også lokalpolitiker i Aker ( Ap). Flod var medlem av Aker herredsstyre fra 1927 og formannskapet fra 1930. Han var også formann for generalplankommisjonen for Stor-Oslo og formann i Norsk Gartnerforening. Les mer …
 Minnesten ved Immanuels kirke med teksten Kirkebatterierne
9 kanoner
Erobret efter haard Kamp
4/7 1716 Kl. 3 MorgenFoto: Siri Johannessen (2010) i Halden er det befestete området mellom byen og selve festningen, anlagt som et tilfluktsområde for bybefolkningen og de soldatene som var innlosjert i byen. I Borgerskansen ble det også anlagt kaserner for soldatene.
Borgerskansen er anlagt som en sammenhengende befestningslinje fra Dronningens bastion, nedover mot byen, vestover og deretter opp mot festningen til Georgs bastion. Anlegget består av to hele og to halve bastioner med kurtiner mellom: Østre halvbastion, Nordre kurtine med port mot Ytre borgerskanse, Nordre bastion, Nordvestre kurtine, Vestre bastion, Portkurtinen med porten mot byen, Sydøstre halvbastion og Søndre tenaljerte mur tilbake til Georgs bastion.Den første borgerskansen ble trolig bygget under beleiringen i 1660. I 1673 besøkte Gyldenløve Halden, og avtalte at borgerne skulle bygge en palisade omkring byen. Utgiftene skulle deles mellom borgerne og de militære. Anlegget var ferdig i 1675, og hadde stort sett samme utstrekning som dagens Borgerskanse. Senere ble Borgerskansen forsterket, og palisadene ble etter hvert erstattet med murer. Etter at Donjonen på festningen var bygget i 1683, ble det anlagt en fremskutt palisaderekke, den ytre borgerskanse, fra Donjonen ned mot kirken. De var her Karl XIIs første angrep kom 4. juli 1716, da en tropp under ledelse av kaptein Rutensparre forsøkte å avskjære soldatene i byen fra festningen ved et overraskelsesangrep. Fienden brøt raskt gjennom palisadene og forfulgte de norske vaktene hakk i hæl mot indre skanse. De var så nær at man ikke rakk å stenge de spanske ryttere etter de flyktende soldatene, men oberstløytnant Landsbergs soldater var alarmert tidsnok til å innta sine poster idet fienden nådde frem til storm. Av de 58 svenske soldatene ble 51 drept og de øvrige såret. Les mer …
 På Fredriksten festning finner man et minnesmerke over Tønne Huitfeldt, som var byens forsvarer i 1660. Foto: Stig Rune Pedersen (2013) var det siste forsøket på å ta Halden under Bjelkefeiden. Hendelsene fant sted i og ved Halden i januar og februar 1660. De svenske styrkene, omkring 5000 mann hvorav 3000 ryttere, ble ledet av feltmarskalk Lars Kagg. Harald Stake og Gustav Horn var med i ledelsen. Denne gangen forsøkte de seg ikke på å storme direkte, men beleiret festningen i stedet.Beleiringen skulle vare i seks uker, med Tønne Huitfeldt som kommandant på Creetzensten. 21. februar innledet svenskene det siste angrepet. Braadlandsskansen ble utsatt for voldsom artilleriild, mer enn hundre skudd. I tillegg ble det kastet omkring tyve håndgranater mot skansen. Da det kom tett tåke forsøkte svenskene, som hadde drukket seg til mot, å storme. Men de ble igjen drevet tilbake. Kagg beordret ild opphør og trakk seg tilbake for å rådføre seg. Han hadde da i flere dager ventet på nærmere ordre fra kongen, Karl X Gustav. Under krigsrådet ble det bestemt at svenskene skulle trekke seg tilbake over Iddefjorden før isen ble usikker. Dette viste seg å være rett avgjørelse, for dagen etter mottok Kagg beskjed om at kongen hadde dødd 13. februar, og krigen ebbet dermed raskt ut.
Før svenskene forlot Haldensområdet satte de flere gårder og skanser samt alle sagene i Tistedalen med 60 000 planker i brann. Det økonomiske tapet for borgerne var enormt. Halden hadde også blitt rammet av 2500 kanonkuler, 93 granater og 9 fyrboller. Norske tap var små, men mange soldater og borgere var syke etter beleiringen og kampene. Les mer … | 
