 Visterflo med utløpet av tømmertunnelen og tømmerlensene. (1930) er en tunnel med en tømmerrenne av tre som går fra Isnesfjorden i Vestvannet til Visterflo i Sarpsborg kommune. Den er 3170 meter lang og er en av Norges best bevarte tømmerfløtningstunneler. Tømmerfløtingen på Glomma var svært viktig og forsynte sagbrukene i de nedre deler av vassdraget med tømmer. For «plankebyen» Fredrikstad utgjorde elva hovedtransportåren, men var ikke fra naturens side helt tilrettelagt for fløting på grunn av de store fallene gjennom den 23 meter høye Sarpefossen. Her ble etter hvert det bygget tømmerrenner, men dette forhindret ikke at mye tømmer ble knust.
I tillegg kom fløtingen utover på 1890-tallet også i konflikt med annen trafikk som brukte elven som ferdselsåre, som havnetrafikken til Sandesund i Sarpsborg.
Fredrikstad Tømmerdireksjon diskuterte flere alternativer, blant annet å bygge sluser fra Glengshølen til Torsbekkdalen og videre til Sandesund, mens et annet var å fløte gjennom Ågårdselva. Dette møtte imidlertid motstand fra Sanne og Soli brug, dessuten hadde en her også problemene med de store fallene i Sølvstufoss som ville ha ødelagt mye tømmer.
Fredrikstad Tømmerdireksjon vedtok da på en ekstraordinær generalforsamling 10. oktober 1905 å flytte tømmerfløtingen til Glommas vestre arm gjennom Mingevannet, Vestvannet og Visterflo. De måtte tenke utradisjonelt, og fant at den beste løsningen ville være en tunnel under hele Raryggen ved Eidet. Les mer …
 Varteig Bygdelag fotografert utenfor Breidablikk en bygdedag. Foto: Ukjent / Norske gardsbruk : Østfold (1942). ble stiftet 11. august 1917 på Vestvoll ved Ise. Det hadde som formål «at virke til bygdens fremgang og det almenes vel». Initiativtager var lensmann Anders Antonsen Næss. Næss hadde tatt med seg ideen fra bygdelagene i USA, der han arbeidet som snekkerformann i Seattle (Washington) 1906–1908. Bakgrunnen for møtet var en artikkel i Glommen om at bygdene burde feire bygdedager, så lensmannen og ordfører Jacob Nygaard innkalte herredsstyret til møte på lensmannsgården. De hadde også invitert redaktør P. Hvidsten i Glommen. De kom til enighet om at et bygldelag som skulle ivareta bygdens og innbygernes ve og vel skulle stiftes, og at den første bygdedagen skulle arrangeres i september.Allerede seks uker etter stiftelsen arrangerte Bygdelaget den første bygdedagen i Varteig, 16. september. I tiden før stevnet hadde flere artikler om Varteigs historie blitt trykket i Glommen i Sarpsborg. Forfatterne var Olav Spydevold, O. Brusevold, E.M. Heden og Peder Gresset. Den første bygdedagen ble vellykket og samlet både utflyttede og innbyggere. Les mer …
 Fra avdukingen av bautaen ved Klemsdal 1. juni 1930.
Lokale ungdommer fikk låne kavaleriuniformer og fylte rollene som «soldater» til hest, foran de ti menige står «løytnant» Einar Bergli. Bak ham Johan Askersby, Kr. O. Spydevold, Nils Aarbu, Marius Bergby, Johan Haven, Johan Spydevold, Andersen Stomperud, ukjent, Ole Sandaker og Gunder Bergby. Foto: Carl Olsen Torp (Varteig Historielags fotosamling) Oluf Davidsen Ulvetangen (også kjent som Ole, d. 27. november 1718 på Klemsdal i Varteig) var en husmann som bodde på plassen Ulvetangen under Hasle, nede ved elva øst for Nipa i Varteig i 1718. Ifølge muntlige overleveringer skal han bare ha vært en 18–20 år gammel på den tiden.
Dette var i tiden under den store nordiske krig, nordmennene hadde trukket seg tilbake bak Glomma og Karl XIIs tropper gjennomsøker Østfold. Ved Hafslund hadde oberst Stenflycht og hans lille dragon-avdeling slått leir 25. november, og dagen etter fortsatte de nordover til Nipa på treflåter. Planen var å gå via Varteig kirke, og for å klare dette trengte de lokalkjente «veivisere» – frivillige eller ei. Slike ble truet og tvunget til å tjene troppene. Da dragonene landet mørknet det, de for vill og shanghaiet Oluf ved Hasle 26. november.
Oluf Davidsen var etter hva folk sa skarp, noe han beviste da han tok rytterstyrken med på en stor omvei. Først dro de over en smal og elendig sti gjennom skogen til Bergby der de slo leir for natten sent på kvelden. Neste dag ledet han dem til Sikkeland, Brusevold og Klemsdal der han ledet dem i ring. Da de kom tilbake til Klemsdal ble det klart at Oluf hadde forsinket og lurt dem. På Klemsdal fanget de en skomaker som de trolig trengte til å reparere noe seletøy, og han fortalte dem at de ikke var underveis til kirken. Før svenskene tok med seg en kvegflokk fra Klemsdal når de dro mot Brusevold og Belsby på veien til kirken, skjøt de Oluf på gårdsveien til Klemsdal. Det sies at gresset skal ha vanskelig for å gro på stedet der svenskene skjøt Oluf. Les mer …
 Varteig kommune, som nå er en del av Sarpsborg, hadde Inga fra Varteig i sitt kommunevåpen. Inga fra Varteig (død 1234) var Håkon III Sverressons frille og mor til Håkon IV Håkonsson.
Det er ikke kjent hvem hennes foreldre var, men som tilnavnet sier skal hun ha vært fra Varteig i Østfold. Størsteparten av opplysningene vi har om henne kommer fra Håkon Håkonssons saga. Det går der fram at hun var i slekt med en Audun i Borg, og at hun hadde mange frender i Borgarsysle.
I 1204 fødte hun Håkon Håkonsson i skjul, og sagaen forteller det at hans første to leveår var dramatiske for både mor og barn. Håkon Sverresson døde samme år som Håkon ble født, og Inga ble derfor garantisten for at han virkelig var av kongelig byrd. Det fantes også vitner på at de to hadde bodd sammen på et herberge i Borg høsten 1203:
| Da kong Håkon kom østenfra Götaälv, oppholdt han seg nokså lenge i Borg utover høsten. Da var det en kvinne hos ham der som het Inga, en god og hederlig kone; hun var av god ætt, en frenke av Audun i Borg, og hun hadde mange gode frender i Borgarsyssel; de ble kalt "varteiginger" eller menn fra Varteig. Inga bodde i kong Håkons hus, kongen delte seng med henne; Håkon Galen og flere av kongens betrodde menn visste om det.
|
| – Fra Håkon Håkonssons saga.
|
Les mer …
 Ivar Andreas Nordang. Foto: Hentet fra Studenterne fra 1877 (1902) (født 26. september 1856 i Hjørundfjord i nåværende Ørsta kommune, død 13. februar 1933) var jurist. Han var sorenskriver i Vardø, senere i Nordfjord, før han avsluttet sin yrkeskarriere som sorenskriver i Tune ved Sarpsborg. På 1890-tallet var han dessuten ordfører i Vardø. Ivar Andreas Nordang var sønn av gårdbruker Peder J. Nordang (1798-1870) og Anne Ingeborg Stennæs (1811-1891). Han var først gift, i 1886, med Louise Charlotte Kåsbøll (1864-1890), deretter, i 1891, med Andrea Monsen (1868-1896), og til sist, i 1898, med Betty Klæboe (1868-1953). Les mer … | 
,_faksimile_fra_Norske_gardsbruk,_1942.jpg)
.jpg)
