Forside:Østfold

(Omdirigert fra «Forside:Østfold fylke»)

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
KOMMUNE: Aremark • Fredrikstad • Halden • Hvaler • Indre Østfold • Marker • Moss • Rakkestad • Råde • Sarpsborg •Skiptvet • Våler
TIDLIGERE KOMMUNE: Rømskog

Om Østfold
01 Ostfold vapen.png
Østfold var fylket lengst syd-øst i Norge, inntil det 1. januar 2020 ble en del av Viken fylke. Det grenset til Sverige i øst, og Akershus i nord. Kyststripe mot Oslofjorden på nesten hele vestsiden, der Vestfold ligger på den andre siden av fjorden.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Visterflo med utløpet av tømmertunnelen og tømmerlensene.
(1930)
Eidet tømmertunnel er en tunnel med en tømmerrenne av tre som går fra Isnesfjorden i Vestvannet til Visterflo i Sarpsborg kommune. Den er 3170 meter lang og er en av Norges best bevarte tømmerfløtningstunneler. Tømmerfløtingen på Glomma var svært viktig og forsynte sagbrukene i de nedre deler av vassdraget med tømmer. For «plankebyen» Fredrikstad utgjorde elva hovedtransportåren, men var ikke fra naturens side helt tilrettelagt for fløting på grunn av de store fallene gjennom den 23 meter høye Sarpefossen. Her ble etter hvert det bygget tømmerrenner, men dette forhindret ikke at mye tømmer ble knust.

I tillegg kom fløtingen utover på 1890-tallet også i konflikt med annen trafikk som brukte elven som ferdselsåre, som havnetrafikken til Sandesund i Sarpsborg.

Fredrikstad Tømmerdireksjon diskuterte flere alternativer, blant annet å bygge sluser fra Glengshølen til Torsbekkdalen og videre til Sandesund, mens et annet var å fløte gjennom Ågårdselva. Dette møtte imidlertid motstand fra Sanne og Soli brug, dessuten hadde en her også problemene med de store fallene i Sølvstufoss som ville ha ødelagt mye tømmer.

Fredrikstad Tømmerdireksjon vedtok da på en ekstraordinær generalforsamling 10. oktober 1905 å flytte tømmerfløtingen til Glommas vestre arm gjennom Mingevannet, Vestvannet og Visterflo. De måtte tenke utradisjonelt, og fant at den beste løsningen ville være en tunnel under hele Raryggen ved Eidet.   Les mer …

Ørje sluser med passasjerbåten DS «Turisten» som i mange år trafikkerte kanalen.

Haldenkanalen (opprinnelig Fredrikshalds kanal) ble bygd i 1849 innen Haldenvassdraget for å betjene tømmerfløtingen mellom endestasjonen SkulerudUrskog-Hølandsbanen og sagbrukene og trelastindustrien i Tistedalen ved Halden. Haldenvassdraget ble benyttet til tømmerfløting i rundt 500 år og har også hatt regulær skipstrafikk mellom Tistedalen og Skulerud helt fram til 1960-årene.

Kanalen utgjør den opparbeidede delen av Haldenvassdraget, og består av tre sluseanlegg med tekniske installasjoner og tilhørende bygningsmiljø, samt et mindre jernbaneanlegg på Skulerud. Kanalen er 80 kilometer lang med en total løftehøyde på 39 meter fordelt på de tre sluseanleggene Ørje, Strømsfoss og Brekke.

Kanalanlegget er et av Riksantikvarens 15 prioriterte tekniske og industrielle kulturminner.   Les mer …

St. Birgitta kirke i Ridehusgaten 26 med prestegården bak.
Foto: Anton Olsen/Nasjonalbiblioteket
(1920–1930)
St. Birgitta menighet er en katolsk menighet i Oslo katolske bispedømme som omfatter østfoldkommunene Fredrikstad, Sarpsborg og Hvaler. Menigheten som ble grunnlagt i 1878 har sitt sete på Cicignon i Fredrikstad og er viet til Birgitta av Vadstena. St. Birgittas første hyrde var pastor Karl Franciskus Carlén. Han ble utnevnt til sogneprest i 1878, og fikk i oppdrag å bygge opp menigheten. Allerede året etter forlot han Fredrikstad, og P.E. Kjelsberg, en av de første norskfødte katolske prester etter reformasjonen, tok over. Han forble hos sin menighet fra 1879 til han døde i 1887. Siden 2015 har pastor Premanath Jagath Gunapala O.M.I. fra Sri Lanka vært menighetens sogneprest.   Les mer …

Anna Backer.

Anna Backer, født Anne Sofie Fredrikke Friis Giebelhausen (født 5. oktober 1868 i Fredrikstad, død 6. desember 1942 samme sted) var kvinnesaksforkjemper og sosialpolitiker. Hun var grunnlegger av Norges Katolske Kvinneforbund (NKKF) og Fredrikstad Krets av Norges Røde Kors, og hun sto bak en rekke sosiale tiltak retta mot kvinner og barn.

I Fredrikstad bys historie skildrer Martin Dehli henne slik: «Den mest særpregede av disse kvinneskikkelser i det politiske liv var vel fru Anna Backer, dr. Giebelhausens datter. Hennes interesser spente over et vidt felt fra kvinnesak til humanitære og sosiale spørsmål og idrett, og hennes engasjerte samfunnssyn førte henne inn i politikken. Under valgkampen til Stortinget i 1909 [...] holdt hun en mengde politiske foredrag. Hun regnet seg til Frisinnede Venstre, og uttalte at hun mht arbeiderspørsmålenes løsning stilte seg på «Frisinnede venstres ytterste fløy».»   Les mer …

Emil Ferdinand Rode fotografert rundt 1915.
Foto: Ukjent, hentet fra Studenterne fra 1870 (1920).

Emil Ferdinand Rode (født 20. juli 1852 i Fredrikshald, død 31. januar 1921) var lege, spesialist i kvinnesykdommer og fødselshjelp, med virke i hovedstaden fra 1883. Han var i lengre tid plaget av dårlig syn, og i 1912 måtte han slutte med operasjonspraksis. Han fortsatte likevel en tid med konsultativ praksis og med foredragsvirksomhet.

Emil Ferdinand Rode ble ridder av St. Olavs Orden i 1912 for «fortjenstfuld virsomhed som læge».   Les mer …

Johan Scharffenberg fotografert i 1959.
Foto: Atelier Rude/Oslo Museum

Johan Scharffenberg (født 23. november 1869 i Moss, død 1. februar 1965 i Oslo) var lege og samfunnsdebattant. Som lege virket han hovedsakelig innen psykiatrien og som fengselslege. Han hadde sterke samfunnsmedisinske interesser, og gjorde seg bemerket som bredt engasjert foredragsholder og skribent, ofte omstridt, gjennom flere tiår.Johan Scharffenberg var sønn av krigskommissær og oberstløytnant Hedevard Scharffenberg (1819-1893) og Caroline Fredrikke Dietrichson (1825-1876). Han var en yngre bror av legen Herman Scharffenberg (1848-1930) og var søstersønn av prest og postmester Johannes Wilhelm Christian Dietrichson (1815-1883). Scharffenberg forble ugift.

Slekten kom på farssiden fra Tyskland, via Danmark til Norge på 1700-tallet. I tillegg til faren var også farfaren og oldefaren offiserer.   Les mer …

Klund kirke sett fra sydøst.
Foto: Siri Johannessen (2010).
Klund kirke ligger i Marker kommune i Østfold, omtrent 5 km nord for Ørje ved RV21 på østsiden av Rødenessjøen. Den er en del av Marker fellesråd, Østre Borgesyssel prosti i Borg bispedømme. Kirken ble innviet 24. juli 1888, etter at stedet hadde vært uten kirke i 300 år. Bygningen er en langkirke i tre, oppført i bindingsverk på en mur av gråstein med tre spissbuede vinduer på hver langside. Den har to sakristier som ble tilføyd i 1930. Kirkegården som ligger ved, men ikke rundt kirken, ble tatt i bruk i 1894. Etter andre verdenskrig ble det på kirkegården reist en bauta til minne om Alf Høgås som falt i Askim i 1940. Ved kirken ligger et bårehus med toaletter og et sosialrom.   Les mer …

Hans Solgaard Jacobsen
(1940-1945)
Hans Solgaard Jacobsen (født 10. februar 1901 i Flekkefjord, død 1980 i Moss) var ordfører for Nasjonal Samling i Moss kommune fra 1940 til 1945, og fylkesmann i Østfold fra 1941 til 1945. Jacobsen var som tilhenger av pangermanismen særlig opptatt av den nasjonalsosialistiske rasetenkningen og tilknytningen mellom de nordiske og tyske folkene. Han tilhørte NS' hedenske venstrefløy, og gikk sterkt imot at partiet innførte solkorset som partisymbol. For ham var symbolet for kristent, og Jacobsen skrev i tidsskriftet Ragnarok nr. 3 i 1937 at det var unordisk.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Østfold
 
Andre artikler