Jakob Sliper - en av veteranene i avholdsarbeidet i Mosvik Ytre Mosvik Avholdslag i Mosvik kommune ble stiftet i 1908 da den tidligere Mosvigens Totalavholdsforening (stiftet i januar 1886) ble delt i to: Ytre og Indre Mosvik Avholdslag. «Ytre» hadde først og fremst medlemmer fra Åsbygda, de sørligste grendene i kommunen, langs Trondheimsfjorden.
Totalistene drev aktivt, inviterte kjente forelesere, møtte i samråd og tok vare på hverandre i en egen sykekasse. Laget var en skole i organisasjons- og samfunnskunnskap der ungdom ble opplært til å ta ansvar. Les mer …
Inderøy Samvirkelags første utsalg ble åpnet 1. juli 1914 i tidligere handelsmann Kr. Wang Karlsens gård på Straumen. Denne butikken ble driftet helt fram til 1940.
Inderøy Samvirkelag ble stiftet «utpå våren 1914». Midt på 1920-tallet råkte krisa også dette laget, men ikke verre enn at de fikk godtatt akkordforslaget. Medlemmene ønsket seg avdelinger i bygdene, og det klarte man å få til både på Utøy og i Vuddu.
Blant de mange som har tjent laget som styremedlem er det vel Aa. O. Verdal som rager høyest, i form av å være kjent for sine mange ytringer i lokale media; om småbrukersaken, om avholdssaken og ikke minst målsaken.
Samvirketanken står sterkt i Inderøy. Da samvirket med Verdal Samvirkelag ikke lot seg gjennomføre i 1962, lot man tiden gå, og lagets butikk i Straumen ble til Coop Prix, Straumen – underlagt Verdal Samvirkelag fra 2007. Les mer …
Sandvollan Samvirkelags første butikk ble etablert i dette bolighuset; «Heimtun» i Skjelvågen i desember 1935. Tilbygget ble oppført 1936. Foto: Utlånt av Ole Gangstad
Sandvollan Samvirkelag ble stiftet lørdag 27. juli 1935. Mye tydet på at laget fra første stund slutta seg til Norges Kooperative Landsforening. Dette leser vi ut av at forsikringene laget hadde bruk for ble tegnet i Samvirke forsikring. Men så viser det seg at saken om tilslutning til NKL ikke ble tatt opp til avstemning før på årsmøtet i herredshuset lørdag 4. mars 1939. Det ser ut til at heile bygda sluttet opp ved at både Nessets Arbeiderforening og Sandvollan Arbeiderparti begge satte 600 kroner inn i laget. Nessets Arbeiderforening var altså ikke en del av det vi kjenner som arbeiderbevegelsen, men derimot et organ som av flere av arbeiderklassens mest standhaftige menn ble karakterisert som et borgerlig bolverk mot arbeiderbevegelsen. Les mer …
Lorents Støvra - Snåsa Handelsforenings bestyrer i 50 år (1895-1935) Foto: Ukjent
Lorents Støvra (født 2. august 1864 i daværende Røra kommune, død?) var gift med Johanna Maria Ingebrigtsdatter i 1890. Paret fikk ett barn, Ivar Lorntsen Støvra ( 1892). Støvra ble bestyrer for Snaasen Handelsforening fra 1. mai 1885 og tjenstegjorde i samfulle 50 år, til 1935. I disse årene gjennomgikk handelsnæringen store endringer, noe som også satte sitt preg på Snåsa Handelsforening som under sin myndige leder gjorde stadige framskritt. Lorents ble født i Røra kommune – kildene sier «på Røra», men det kan for så vidt være hvor som helst i det som den gang het Røra kommune. Han kom til Snåsa etter at faren var død. Mora hadde med seg den 4-5-års guttungen og tok seg arbeid som seterbudeie. Lorents kom til å bli værende på Støvra, hos ordfører Nils Muus. Her tok Lorents navnet Støvra. Les mer …
Andreas Skjelvåg, født 4.april 1912, død 28. november 1996. Andreas' foreldre var Anton Andreasson Skjelvåg, født 13. januar 1853 død 8. august 1932, og Grethe Bergitte Johannesdatter Lorvik Skjelvåg, født 8. mars 1879 død 6. juni 1944. Han vokste opp på gården Skjelvågen, der også tante Sofie Andreasdatter Skjelvåg, bodde. Allerede som tjueåring ble han i 1932, sammen med mora som nyss var blitt kårkone, både faglig og økonomisk ansvarlig for drifta av gården. Driftsmessig ble gården nå preget av den nye tid, og i sær av Andreas` syn på den teknologiske utvikling. Det var kan hende disse forhold som gjorde ham til bøndenes representant i styret for det nystifta samvirkelaget på Sandvollan i 1935. I 1938 kom Margit Alvhilde fra Vist nær Kirknesvågen på Inderøy og ble gardkone. Les mer …
|