Sekundærnæringar i Telemark

Oversyn over sekundærnæringane i Telemark frå 1900 og fram til i dag

Utdypende artikkel: Telemark i det 20. århundret

Denne artikkelen gir eit oversyn over sekundærnæringane som har eksistert i Telemark. Artikkelen er meint å skulle hjelpe privatarkivinstitusjonar i innsamlingsarbeidet av privatarkiv i fylket og vart starta av Telemarksarkivet. Sjå også eigne artiklar om primærnæringane, tertiærnæringane og organisasjonslivet i fylket.

Næring	Kjenneteikn for perioden 1900-1945	Kjenneteikn for perioden 1946-1972	Kjenneteikn for perioden 1973-d.d.	Artiklar om tema	Bevarte privatarkiv
Bergverksdrift og utvinning	Mange malmgruver i drift, men dei fleste vart lagt ned i løpet av perioden. Det kom til gruver med anna utvinning; molybden, kalk, kvarts og feltspat m.m. Brynesteinsbrotet i Eidsborg var i drift fram til 50-talet. Dalen Portland Cementfabrik (Norcem) frå 1916 vart Nordens nest største gruveanlegg etter Kiruna i Sverige.	Tradisjonell gruvedrift på veg ut som næring.		Bamble nikkelverk Blika gruver Bondeopprøret 1540 Brynesteinsbrotet i Eidsborg Compagnie Francaise des Mines de Bamble Dalen Gruber Dalen Portland Cementfabrik Gullnes Gullnesvegen (Seljord) Gulnes Kvartsbrudd Langøy Gruver Moholt jernverk Niobvegen Norrøna Fabrikker Rindebakken okerforekomst Slystøyl Syretårn fra Solbergelva Søve gruver Søvittvegen Åmdals Verk gruver Ødegården Verk	14 arkiv 32,7 hm
Industri: Produksjon av nærings- og nytelsesmidler	Oppretting av ei rekkje meieri, møller, slakteri. Mjølkelandbruket reorganisert etter krise i 20-åra. Telemark Mjølkesentral (1930) sikra rettferdige prisar mellom bøndene, og fekk mjølkeprisen opp medan andre prisar gjekk ned. Meir sentralisering mot 1945; 20 meieri i 1900, 10 i 1915, 13 i 1945.			Bø Meieri (Bø i Telemark) Heistad fabrikker Holla Meieri Jakob Nielsens dropsfabrikk Kirkebygdens Meieri Kragerø Meieri Lillemorfabrikken Lunde Meieri Meierigata (Nome) Porsgrunn Meieribolag Porsgrunn kaffebrenneri Porsgrunns Margarinfabrikk Seljord Dropsfabrikk Seljord Meieri Skiens Meieribolag Telemark Kildevann Telemarkskyri meieri Tinn Andelsysteri Tofte (Fyresdal gnr. 85/6)	12 arkiv 38,9 hm
Industri: Produksjon av tekstil og klær	Ullspinneri som hjørnestein i Lårdal. Trikotasjefabrikkar, kunstsilke og spinneri fleire stader.			Bakkens skofabrikk Bjørnsen & Sønner Hals & Co Hera Skofabrikk Kragerø Trikotasjefabrikk Kunstsilkefabrikken (Notodden) Laurdals uldvarefabrik Porsgrunds Trætøffelfabrik Skiensfjordens Skofabrik Tele Silkeveveri Tinn Teko	8 arkiv 4,65 hm
Industri: Produksjon av trelast og varer av tre	Sager og høvleri som ein av dei største næringsvegane i 1900.		Oppløysinga av «skogsystemet» førte til nedleggingar, m.a. Aall-Ulefos, Tinfos og Union.	Austad trevarefabrikk Barmen Sagbruk Bratsberg Bruk Christopher Hansen Blom Frithjof U. Rosnæss Glomfoss Bruk Hartvig Larsen Trelastforretning Haugefoss Bruk Jacob Cudrio Jacob Johnsen Trevarefabrikk Kviteseid Bruk Lakshøl Bruk Lårdal Fabrikker Mikkel Huvestads Trevarefabrikk Nicolai Benjamin Aall (1739–1798) Niels Aall (1702–1784) Oppgangssaga i Fundlidbekken Sauland Trevarefabrikk Telemark Skifabrikk Tollef Sohlberg Øyfoss Bruk (Fyresdal) Austad trevarefabrikk Bratsberg Bruk Jacob Johnsen Trevarefabrikk Lårdal Fabrikker Mikkel Huvestads Trevarefabrikk Sauland Trevarefabrikk Telemark Skifabrikk	7 arkiv 74,4 hm
Industri: Produksjon av papir og papirvarer	To verksemder sysselsatte 605 personar i 1900. Treforedlingsindustrien dominerte fabrikktellinga i 1909. Skien, Solum, Gjerpen og Sannidal var store. Dei fleste einingane var små frå byrjinga, men selskap som Union kjøpte med tida opp dei fleste og stod snart åleine att, ved sidan av Tinfos. Tremasseproduksjon ved Vafos- og Kammerfos Bruk. I 1936 eksisterte det 9 verksemder innan papirindustrien som sysselsatte 1718 personar.	Oppgangstid for Union til utpå 70-talet.	Papirindustrien forsvinn i løpet av perioden.	Hans A. Børresen Laugstol Brug Union Co.	7 arkiv 268,4 hm
Industri: Produksjon av kol- og raffinerte petroleumsprodukt				Ingen artikler oppfyller kriteria Ingen artikler oppfyller kriteria Rafnes Industripark	1 arkiv 1 hm
Industri: Produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter	Hydro-systemet skapte nye bysamfunn frå 1904. Med utbygginga på Herøya på slutten av 1920-åra gjekk det ei industriåre frå Vestfjorddalen til Porsgrunn. Mekanisk teknologi og naturgitt drivkraft i form av vasskraft rådde i industrien.	Norsk Hydro ekspanderte i inn- og utland, og til ei rekke nye industrielle område, m.a. ammoniakk, plast, magnesium og kraftverkindustrien. på slutten av perioden også i olje- og gass.	Oppløysing av «Hydro-systemet» frå 1960-åra førte til innskrenking og nedlegging på Rjukan og Notodden og rasjonalisering og utflagging av produksjonen på Herøya. Tilsette på Herøya i 1966: 6077, i 2004: 1825.	Hydroparken (Rjukan) Møller og Ringstad Kjemisk Fabrikk Norsk Extruding Norsk Hydro Skiens nye såpefabrikk	13 arkiv 1181,8 hm
Industri: Produksjon av farmasøytiske råvarer og preparater		Farmasøytisk produksjon gjennom Weifa i Kragerø frå 1950.		Weifa	0 arkiv 0 hm
Industri: Produksjon av andre ikkje-metallhaldige mineralprodukt	Forbruksvarer som porselen.			Dalen Portland Cementfabrik Kviteseid Betong Norcem Ingen artikler oppfyller kriteria Fartangen teglverk Ingen artikler oppfyller kriteria	5 arkiv 133 hm
Industri: Produksjon av metall og metallvarer	Jernverk og smelteverk laga innsatsvarer til anna industri og andre verksemder, fleire jern- og smelteverk etablerte seg frå 1910. Norsk Elektrokjemisk Aksjeselskap produserte karbid i Kragerø og eksporterte til heile verda mellom 1908 og 1928.			Bamble nikkelverk Blika gruver Brevik gullsmedforretning Gullsmed K. E. Sando Brevik Staalpresningsverk Tinn Smedforening	1 arkiv 0,5 hm
Industri: Produksjon av elektrisk utstyr	Elektroniske merkevarer som Beha Fabrikker då elektrisitet kom.	Elektronikkproduksjon gjennom m.a. Den Norske Høytalerfabrikk, i Kragerø.		Beha Fabrikker Den Norske Høytalerfabrikk Norsk elektrisk sikringsfabrikk	0 arkiv 0 hm
Industri: Produksjon av transportmidlar; bil, båt o.a.	Skipsbygging og skipsreparasjon med tradisjonar i Grenland; jf. Porsgrunds Mekaniske Verksted (1873), Langesund Mekaniske Verksted (1914), og Trosvik Verksted i Brevik (1918). Overgangen frå segl til damp gjekk tregt, det same gjaldt overgangen frå damp- til motoralder. I 1914 var nesten 50 prosent seilskiptonnasje i Telemark, mot 23 prosent på landsbasis.	Båtbyggingstradisjonen frå 1800-talet vart tatt opp att då Tangen Verft sette i gang produksjonen i 1952.	Nedlegging av verfta. I 2003 vart Tangen Verft nedlagt. Mange stader la dei gamle båtbyggingsverksemdene om drifta til å drive «båtpleie» og utleige på 2000-talet. Plastbåtproduksjon, som ved Hansen & Arntzen frå 1969.	Chr. Bjørge Vogn- og Karosserifabrikk Troll (bil) Flatdal mekaniske verkstad Hans Bjørndalens hjulmakerverksted Hans Fahre mek. verksted Langesund mekaniske verksted Otto Aanesens Båtbyggeri Trosvik Verksted Ingen artikler oppfyller kriteria Helle Skuteverv Langesund mekaniske verksted Porsgrunds Skibsbygningsselskab	10 arkiv 52,9 hm
Industri: Produksjon av møbler				Grindberg Trevarefabrikk Heldals Møbelfabrikk Jacob Johnsen Trevarefabrikk Kjetil Fjellheim Kristian Raflund Møbelforretning Markus Lias Møbelfabrikk Merkebekk Møbelindustri Olav Ødegårds kurvmakerverksted Råmunddal Møbelfabrikk Sannis Likkisteforretning Tveitsund kassefabrikk	0 arkiv 0 hm
Industri: Anna industriproduksjon	Iseksport var ein enorm industri i Telemark i 1900. Då arbeidde 1715 personar i 103 forskjellige verksemder. Industrien fekk det vanskelegare når elektrisitet og nyvinningar kom til. Produksjon av is til eksport opphøyrde på slutten av 30-talet, medan produksjonen for den lokale marknaden heldt fram til 1965.		Informasjonsteknologi skapte grunnlag for fleire nye databedrifter, m.a. på Klosterøya der det vart nesten like mange tilsette som i papirindustriens tid. «Postfordistiske» verksemder der ein arbeidde meir teoretisk enn før. Mange av dei innovative forskningsverksemdene verdsleiande, m.a. plastforskningsverksemda Norner i Bamble og Oil in Water på Herøya som utviklar teknologi til reinsing av drikkevatn, samt oppsamling av oljesøl og gjenvinning av metall frå flygeaske.	Ambortius Olsen Lindvig Axel Quinsgaard Wiborg Eduard Otto Jonassen Falkumelva Falkumelvens Iskompani Gumø Isbruk Isdrift i Telemark Johan Martin Dahll (1830–1877) Laura Dahll (1847–1912) Nicolay Wiborg Nordkap Isforretning Rønningen isforretning	1 arkiv
Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvatnsforsyning	Laugstol Brug i Skien var etablert allereie i 1885 og var det fyrste kraftverket i landet som leverte straum til private abonnentar. Dalsfoss Kraftverk kom i drift i 1907.	Vasskraftutbygging ved Tokke og Hjartdøla. Kammerfoss frå 1958. Tokkeanlegget vart det største i sitt slag. Elektriske anlegg vart bygd ut i større grad. I 1964 låg fylket på topp i elektrisitets-produksjon i landet.	I 1993 var 86 prosent av vasskreftene i fylket utnytta.	Kjeldearkiv:En foregangsmand Finndøla kraftverk Laugstol Brug Rudsgrend elektrisitetsverk Såheim kraftverk Vemork kraftverk Vest-Telemark Kraftlag	4 arkiv 5 hm
Vatnforsyning, avløps- og renovasjonsverksemd				Ingen artikler oppfyller kriteria	2 arkiv
Bygge- og anleggsverksemd	Byrjinga på bygginga av fritidsbustader langs kysten (sommervillaer, pensjonat, kurbad og hotell).	Hytteutbygging fleire stader i Telemark, men særleg langs skjergarden.	Hytteturismen breidde om seg i dei indre delane av fylket (Vinje og Rauland), men i særleg grad ved kysten der ein bygde tusenvis av sommarhytter og lystbåttrafikk gjekk livleg for seg. Overnattingsstadane utkonkurerte delvis kvarandre i ein liten marknad. (Hotell, hyttefelt, campingplassar).		3 arkiv 48 hm

Kjelder

• Rovde, Olav og Ingvar Skobba (red.), Telemarks historie: Etter 1905, band 3, Fagbokforlaget. 2014. ISBN 978-82-450-1409-9.
• Norges Officielle Statistik. V. 58. Industristatistik 1900. Lenke til digital utgåve hjå SSB. Transkribert utgåve over Telemark i kjeldearkivet.
• NOS IV, nr. 106, Amtmannsmeldinga 1900, bind 1, VIII.
• NOS VII. nr. 113. Amtmannsmeldinga 1915, bind 1, VIII.
• NOS X. nr. 138, Meieribruket i Norge 1945.
• Norges Offisielle Statistikk IX nr. 164, Bedriftstelling, 1936.
• Hansen, Henry Hågen, Telemarkskysten : vår levende kyst, Stathelle, 1990.