 Ingebrigt Målsjøås' gravminne Foto: Astrid Grendstad Ingebrigt Nilsen Målsjøås (født 25. juli 1876 i Klæbu, død 10. november 1904 samme sted) var født og oppvokst på husmannsplassen Målsjøåsen i Klæbu. Ingebrigt arbeidet på Kjøli Gruver i Ålen, Sør-Trøndelag da han døde. Han skulle kjøre siste lasset hjem om kvelden, og sovnet inn sittende på lasset. Han døde av lungebetennelse. Ingebrigt var en særs godt likt arbeidskamerat. Hans gravminne har minneteksten «reist av arbeidskamerater».
Ingebrigt kunne dra en spøk og en god historie. Han laget mye artige scener på arbeidsplassen, men kunne også være overmodig mang en gang. Det hendte han hengte seg etter hendene i kjerraten, og ble med nesten rundt, og slapp taket i siste sekund. Les mer …
 Cecilia Christina Schøllers store prestisjeprosjekt var Stiftsgården i Trondheim, som hun lot oppføre som enke. Cecilia Christina Schøller (født Sidsel Kristine Frølich 16. mars 1720 i Tønsberg, død 17. april 1786 i København) var en av Trondheims rikeste personer. Hun kjøpte av kongen i 1776 tittelen geheimerådinne, ikke som hustru av en geheimeråd, men i eget navn, og ble dermed den høyest titulerte kvinne i Norge på slutten av 1700-tallet. Hun lot oppføre Stiftsgården i Trondheim, et av Nordens største trepaléer. Hun var datter av offiser Johan Frederik Frølich (1681–1757) og Hilleborg Frølich f. Wittberg (d. 1771). Faren tilhørte slekta Frølich, mens mora var fra en dansk høyadelsslekt. Cecilia Christina, eller Sidsel Kristine som hun ble døpt, var det tredje av sju barn.
Den 18. september 1742 gifta hun seg med Stie Tønsberg Schøller (1700–1769). Hun var 22 år gammel, mens han var 42 år og enkemann. Hans første ekteskap var med Elisabeth Angell, som døde i 1742. Ekteskapet var typisk for det øvre sjikt i Trondheim; slekta Schøller var først forent med slekta Angell gjennom ekteskap, og så ble den forent med slekta Frølich. Les mer …
 Karen Hammmond visste å ta hånd om økonomien. Her er hennes kunngjøring etter hennes andre manns bortgang i 1779, der hun sikrer seg at alt går riktig for seg med arven. Fra Tronhiems allene kongelige privilegerede Adresse-Contoirs Efterretninger, 17. september 1779. Karen Hammond (født 18. august 1731 i Trondheim, død 2. mai 1807 samme sted) var gift hele fire ganger og bygde seg opp en stor formue som hun etterlot seg til sin fjerde ektemann, Christopher Pavels. Hun drev en tid forretningsvirksomhet under eget navn, mens hun hadde enkestatus mellom 1772 og 1777.
Hun var datter av skipsfører og senere kjøpmann Alexander Hammond (1700–1749) og Birgitte Margrete Mosling (1710–1788). På farssida tilhørte hun slekta Hammond; hun var sønnesønns datter av den svært velstående trelasthandleren og kjøpmannen Thomas Hammond. Les mer …
<onlyinclude> Matthias Conrad Peterson (født 21. september 1761 i Slesvig, død 14. februar 1833 i Trondheim) er kjent som den første som feiret 17. mai offentlig, noe han gjorde i Trondheim i 1815. Han var også journalist i og fra 1795 redaktør for Throndhjemske Tidende, senere Adresseavisen, og regnes som en foregangsmann innen norsk journalistikk. I tillegg til dette var han blant annet handelsmann og og direksjonsmedlem i Norges Bank.
Slekt og familie
Han var sønn av skomaker Jørgen Peterson. Moras navn er ikke kjent.
Den 3. november 1790 ble han gift med Sara Johanna Dons (1765–1851). Hun var datter av major Lorentz Dons og Cornelia Susanne Klingenberg. Både Dons og Klingenberg var framtredende Trondheimsslekter.
Liv og karriere
Som skomakersønn vokste han opp i små kår. Det var ikke uvanlig for unge menn fra hertugdømmene å flytte til Norge. Trondheim trakk spesielt mange, ettersom ryktet hadde spredd seg om at flere hadde slått seg opp der. Peterson begynte som betjent hos kjøpmann Falck, som var innflytter fra Jämtland. Han fikk seg så jobb hos Alexander H. Friedlib i handelshuset Alexander H. Friedlieb & Comp.. Peterson fortsatte der under Friedliebs stesønner Johan Møllmann Lysholm og Nicolay Lysholm. Han begynte å stige i gradene, og ble bokholder og sekretær.
Peterson fant seg godt til rette i Norge, og ble en av de som fremma norsk selvhevdelse på slutten av 1700-tallet og i tida fram mot 1814. Fra 1790 begynte han å skrive i Throndhjemske Tidende, og markerte seg som en tydelig stemme der. Blant annet argumenterte han allerede i 1791 for at kjøpmennene i byen burde opprette en forening, noe han rett nok ikke fikk gjennomslag for. I 1795 ble han redaktør for avisa, og han satt i den jobben fram til 1799. Han redigerte også flere mindre aviser og tidsskrifter, og skrev også mye i dem. En av de mer kjente er Qvartbladet, som han grunnla i 1798. Da det i 1799 kom strengere sensurregler, gjennom forordningen med det noe misvisende navnet Trykkefrihedsforordningen, måtte han gi opp dette bladet. Han gikk også av som redaktør i Throndhjemske Tidende. Peterson sørga for at alle fikk vite hvorfor; før han gikk av trykte han hele forordningen og forklarte at dette var grunnen til at han gikk av. I 1815 ble han medarbeider i Den lille Trondhjemske Tilskuer, som ble et slags personlig talerør for ham.
I 1801 ble Peterson kaptein for et artillerikompani i borgergarden, som han selv hadde foreslått oppretta.
I 1812 kjøpte han Eli Plass gård på Lademoen.
Etter 1814 ble Peterson enda tydeligere i sitt politiske engasjement. En av de store sakene kom i 1815, da han gikk inn for å oppheve Eidsvollsgarantien. Denne ordninga regulerte verdien av pengesedlene som var utstedt for å dekke Norges del av den dansk-norske statsgjelda. Her var han enig med opposisjonen på Stortinget, og Den lille Trondhjemske Tilskuer ble et viktig organ i kampen mot garantien. I 1816 ble garantien oppheva av Stortinget. Samme år ble Peterson innvalgt i direksjonen for Norges Bank, og han ble sittende der til sin død.
I 1818 ble han handelsborger i Trondheim, og gikk i kompaniskap med Hans Geelmuyden. Gjennom handelsvirksomheten satte han i gang den første kimen til børsvirksomhet i Trondheim.
Peterson var en stor tilhenger av Grunnlovens § 100 om trykkefrihet. I 1818 kom det en kongelig proposisjon som skulle forby fornærmelser mellom Norge og Sverige. Peterson gikk til angrep på denne innskrenkninga av trykkefriheten. Han fortsatte å skrive åpent og frimodig, og i 1821 ble det tatt ut tiltale mot ham fordi han i myndighetenes øyne hadde gått for langt i sin omtale av Karl III Johan. Etter at Peterson var frikjent i alle lavere instanser endte saken i Høyesterett i 1823 – og han ble frikjent der også. Begrunnelsen var at han hadde talt med frimodighet og varme, uten noe forsett om å fornærme noen.
Allerede tidlig i 1820-åra skal han ha begynt med feiring av grunnlovsdagen i byens herreklubber. I 1823 nevnte man tanken om å gjøre 17. mai til en nasjonal høytidsdag i Trondheimsavisene, og året etter agiterte Peterson for dette i Throndhjemske Tidende. I 1826 tok han så initiativet til det første borgertoget, og sørget for kanonsalutt og samling på Ilevolden. I 1997 ble det reist en bauta i Ilaparken til minne om feiringen, og han har utallige ganger blitt nevnt i 17. mai-taler i Trondheim.
I 1832 ble Peterson foreslått som stortingsrepresentant, men han takka nei til dette. Grunnen han oppga var dels han prinsipielle mening om at bare de som var født med norsk språk burde kunne sitte på Stortinget, og dels det mer personlige at han mente han var for gammel.
Litteratur
 Artikkel fra årsskrift for Øvre Annex 2008. Tomy Johanne Brun ble født på Rjukan 17. februar 1915, død i Trondheim 2007. Hennes foreldre var Aslak Olavsson Svingjom, Åmotsdal (1877-1948) og Signe Jørgensdatter Åren, Flatdal (1876-1966). Hun vokste opp på Rjukan og ble i 1941 gift med den kjente tungtvannseksperten, kjemiingeniør og sjef på den norske tungtvannsfabrikk på Vemork, Jomar Brun (18.06.1904 i Trondheim - 26.08.1993 i Flatdal, Seljord), som var sønn av distriktstollinspektør Lorents Brun og Ingrid. Paret flyttet senere til Trondheim.
Tomy og Jomar Brun sine urner er satt ned på kirkegården ved Flatdal kirke i Seljord kommune. Under krigen var Tomy tilknyttet motstandsbevegelsen gjennom Special Operations Executive, Norwegian Section. Les mer …
 Inngangspartiet i den gamle delen av Trøndelag Teater. Foto: Olve Utne er et institusjonsteater i Trondheim. Otto Homlung er for tiden ansatt som teatersjef. han overtok etter Cathrine Telle våren 2005. I 1937 åpnet Henry Gleditsch et fast teater i Trondheim, Trøndelag Teater. Dette etterfulgte Trondhjems Nationale Scene som måtte stenge av økonomiske årsaker i 1927. Økonomien var stram også på det nye teateret, så ulike metoder ble tatt i bruk for å få driften til å gå rundt. For å få inn mest mulig inntekter pr. forestilling, ble det solgt billetter for ståplasser. I 1997 flyttet Trøndelag Teater inn i et nytt teaterbygg som ble innviet av Dronning Sonja. Les mer … | 
