 Faksimile fra Aftenposten 7. oktober 1938: Utsnitt av omtale av utnevnelsen av Ivar Arctander til sorenskriver i Voss. (født 14. januar 1885 i Kristiania, død 29. desember 1953) var jurist og samfunnsøkonom. Han virket som overrettssakfører på Rjukan i en årrekke før han ble statsadvokat i Bergen, senere var han sorenskriver på Voss, deretter i Sandsvær og Numedal. Arctander var medlem av Tinn herredstyre 1923-25, og formann i Tinn ligningsnemnd 1921-23. I 1928 utga han et verk om Grunnlovens vern mot statsmonopoler. Les mer …
 Doro Heyerdahl på skitur i Skjåk på 1930-talet. (Utsnitt). Foto: Ukjent. (fødd på Voss 8. desember 1894, død i Oslo 25. april 1988) var folkeskule-, framhaldsskule- og folkehøgskulelærar. Den lengste samanhengande delen av si yrkesgjerning hadde ho ved Lom og Skjåk framhaldsskule, frå 1925 til ca. 1950, med mindre avbrot. Som det står i ei femtiårsomtale av henne, hadde ho i løpet av denne tida «hatt en stor del av ungdommen i Lom og Skjåk som sine elever». Og ho var ein svært avhalden lærar. Med bakgrunn frå universitet, lærarskule, folkehøgskule og ungdomslagsarbeid, og ved sitt elskelege og interesserte vesen, verka «ho Doro» utan tvil som ein sterk inspirasjon for mange av desse ungdomane.
Les mer …
 Lars Kristian Abrahamsen Foto: Fra boka Den norske Centraladministration, Kristiania 1914. Lars Kristian Abrahamsen (født 15. oktober 1855 i Hedrum, død 21. juli 1921 i Kristiania) var overrettssakfører og politiker (Venstre), herunder handelsminister, justisminister og sosialminister. Han var avholdsmann og nestformann i Det Norske Totalavholdsselskap 1919–1921 og regnes av mange som forbudspolitikkens far. Abrahamsen dro til sjøs som syttenåring og var ute i seks år. Han tok styrmannseksamen i 1873. Abrahamsen tok examen artium i 1882, ble cand. jur. i 1886 og sakfører i Larvik året etter. Her eide Abrahamsen Prinsegata 7 1895-1903.
Han var sorenskriver i Hardanger og Voss i 1902–1908 og 1910–1913 samt sorenskriver i Follo fra 1919.
Politisk karriere
Han var medlem av Larvik bystyre 1888-1902 og av formannskapet fra 1892. Abrahamsen var varaordfører i Larvik 1898-1899.
Han satt som representant for valgkretsen Larvik og Sandefjord på Stortinget 1898-1903. Videre satt Abrahamsen som representant for valgkretsen Voss 1907-1909 og som representant for valgkretsen Midthordaland 1913-1915.
Abrahamsen var handelsminister 1908–1910, justisminister 1913–1916 og sosialminister 1916–1919.
Da «motkreftene» begynte sitt arbeid for å få opphevet alkoholforbudet fra oktober/november 1914, kom Abrahamsen i litt av et dilemma. Han var prinsipell forbudsmann, og forsøkte ad formell dissens, sammen med stortingsmann Bryggesaa, å få utsatt opphevelsen av de provisoriske forbud. Han ville likevel ikke sette inn stillingen på dette. Gjennom hele krigstida kom han derfor til å bli gjenstand for en personforfølgelse mange mente var av en uhyggelig karakter. Det var særlig den konservative presse med Aftenposten i spissen som sto for denne forfølgelsen.[1]
Stortingskomitéer
- Medlem, Justiskomitéen 1898-1900
- Formann, Protokollkomitéen 1903-1907
- Formann, Protokollkomitéen 1907-1908 (Gikk ut for Mjelde 25. mars 1908)
- Medlem, Fullmaktskomitéen 1900-1903 og 1913 (Gikk ut for Mjelde 31. januar 1913)
- Medlem, Valgkomitéen 1900-1903, 1907-1909 og 1913 (Gikk ut for Friis Petersen 31. januar 1913)
- Medlem, Vandfald m. v. 1907-1909
Statsråd
Referanser
- ↑ 125 år for alles vel, 1994: 123.
Kilder
Eksterne lenker
 Det nye hotellet fra 1960, før utvidelsen i 1966. Dette er den fjerde hotellbygningen på stedet. (1960) , eller bare Stalheim Hotel, er et hotell beliggende på Stalheim, ca. 36 km øst for Voss langs E16 og 12 km vest for Gudvangen innerst i Nærøyfjorden. Det nåværende hotellet ble bygget i 1960 og utvidet i 1966. Det har idag plass til 220 gjester fordelt på 124 rom. Hotellet ligger ca. 380 m over havet på toppen av den berømte og beryktede Stalheimskleiva med utsikt utover Nærøydalen, som sammen med Nærøyfjorden ble tatt inn på UNESCOs verdensarvliste i 2004. Stalheim Hotel ble første gang åpnet 15. mai 1885 med 10 spartansk utrustede rom. Det ble bygget av Joh. Andersen, etter at han to år tidligere hadde opplevd lite suksess med «Jernbanehotellet» på Vossevangen. Stalheim Hotel ble på grunn av sin beliggenhet raskt populært blant turister fra inn- og utland. Les mer …
 Truleg brudlaupsbilde av Ranveig og Hans, frå familiealbumet. Bunaden røpar opphavet på Voss. (fødd Vinsand 2. februar 1895 på Voss, død same stad 24. april 1977) var bondedotter frå garden Vinsand ved Vangsvatnet på Voss. Ho gifta seg i 1932 med Hans Kalrudstad (1883-1945) frå Nordlia i Østre Toten. Tidleg på 1950-talet flytta ho attende til oppveksttraktene, etter at Hans var død. Ranveig var ein av dei få vestlendingane i Toten-bygdene på denne tida. Ranveig Kalrudstads familiealbum er ei viktig kjelde til livet i eit småbondemiljø på Toten i mellomkrigsåra. Dette var eit granne- og familiesamfunn som ikkje har etterlete seg mange skriftlege spor, og på grunn av flytting og få etterkommarar har heller ikkje mykje tradisjon vorte vidareført. Les mer …
 Vinter på Mjølfjell kring 1940. Glissen vegetasjon og nokre spredte hytter. Øvst til høgre skimtar vi stasjonen. Foto: Nasjonalbiblioteket Mjølfjell er ei grend inst i Raundalen i Voss herad. Området har namn etter det kvite Mjølfjellet, som òg markerer grensa mellom Voss og Ulvik. Mjølfjell-området har særleg vorte nytta til støling, og gardar i både Voss, Ulvik og Aurland har hatt sommarbeite her.
Etter at Bergensbanen opna i 1909, med eigen stasjon på Mjølfjell, har grenda vore ein populær rekreasjons- og turiststad. Spesielt bergensarar har farta mykje til Mjølfjell. På 2000-talet er det privathyttene som dominerer staden, men her er det òg eit ungdomsherberge (bygd i 1939).
Staden hadde på 1900-talet ein del fastbuande, knytt til jernbane, turisttrafikk og gardsdrift/støling, og difor var det skule her (1914-64). Mjølfjell kapell vart innvigd i 1967. Daglegvarebutikken på Mjølfjell vart lagt ned i oktober 2009, men opna att i 2014. I Rjoandalen ligg det eit militært skytefelt. Les mer … | 
