Forside:Hedmarken

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • HEDMARK • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen
Hamar • Ringsaker • Løten • Stange

Om Hedmarken
Hedmarken, tidligere også skrevet Hedemarken, er et landskap i tidligere Hedmark fylke, nå Innlandet fylke. Det består av området som tidligere var Hedemarkens fogderi, det vil si kommunene Hamar og Stange samt deler av Løten og Ringsaker. Største by på Hedmarken er Hamar, med 30 921 innbyggere i tettstedet i 2012. I tillegg har Brumunddal og Moelv bystatus, og Stange er et tettsted av en viss størrelse. Flatbygdene på Hedmarken er et av landets beste jordbruksområder sammen med Ringsaker og Toten. Andre deler av Hedmarken strkker seg mer i høyden, og inngår i det som kalles Hedmarksvidda.

Historisk sett kan man argumentere for at Redalen i nåværende Gjøvik kommune på vestsida av Mjøsa har hørt til Hedmarken, da det opprinnelig var del av Ringsaker prestegjeld. Ved kongelig resolusjon av 6. januar 1821 ble Redalen overført til Biri prestegjeld.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Domkirkeodden sett fra Rosenlund.
Foto: Aslak Kittelsen
(2012)

Domkirkeodden er et område i Hamar, rett utenfor sentrum. Det er en odde som stikker ut i Mjøsa, med navn etter domkirken fra middelalderen. En betydelig del av middelalderbyen Hamarkaupangen lå på odden. På odden finner man Hedmarksmuseet med domkirkeruinene og Domkirkeodden naturminne.

Da interessen for norske kulturminner økte på begynnelsen av 1800-tallet innførte grunneieren, Erik AnkerStorhamar gard, selv en del restriksjoner på bruken av området. Etter at Domkirken ble ødelagt i 1567 hadde man brukt den som steinbrudd, og dette ble nå stoppet. Anker utførte også noen utgravninger på området. I 1850-årene foretok Fortidsminneforeningen de første profesjonelle arkeologiske utgravninger på odden, og murene ble konservert.   Les mer …

Andreas Pedersens ruvende gravminne på Hamar kirkegård, «reist av arbeidere i Hamar og Hedmark».
(2007)

Andreas Pedersen, ofte skrevet Andr. Pedersen (født 10. mars 1881 i Stange, død 18. januar 1923 på Hamar) var jernbanemann, seinere sekretær i Hamar kooperative selskap og Ap-politiker på Hamar. Andreas Pedersens gate er oppkalt etter han. Pedersen var sønn av stasjonsmester Iver Pedersen (1850-1912) og Martha Kristine Andersen Rynes (1856-1916). Sigurd Pedersen (1893-1968), som ble Hamar-ordfører, rådmann og stortingsrepresentant, var en yngre bror.

Som sønn av en jernbanemann gikk også Andreas Pedersen inn i NSB. I folketellinga for 1900 finner vi han som kontorbetjent ved Ringebu stasjon, der faren var stasjonsmester. I 1910 var han ansatt som stasjonsbetjent i Øyer, litt lenger sør i Gudbrandsdalen.   Les mer …

Påsken 1950 på Ringsakerfjellet. Birger Skundberg spanderer pastiller på Turid Fremstad, barnebarnet til Aksel Harby.
Foto: Fra Reidunn Ødegaards familiealbum
Birger Skundberg (født 12. mai 1905 på Nes på Hedmarken, død 25. november 1962 i Ringsaker) var handelsbetjent. I over 40 år, fra ca. 1920 til han døde i 1962, var Skundberg ansatt hos kjøpmann Aksel Harby i Næroset i Ringsaker. Birger Skundberg var også en ivrig skytter, elgjeger og fotograf. Han vokste opp på garden Øverlien på Nes, som sønn av Ole Kristian (1866-1958) og Kristiane Skundberg (1868-1926). Foreldrene hadde eid garden Skunberg (bnr. 4) i Snertingdalen, men flytta over Mjøsa og kjøpte Øverlien rundt 1905. Birger var nr. ni i en søskenflokk på tolv.   Les mer …

«Brugseier F. Fischer».
Foto: Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914

Fredrik Lauritz Fischer (født 19. oktober 1856 på Hamar, død 6. februar 1915 på Gjøvik) var kjent som sagbrukseier og ordfører på Gjøvik. Fischersaga var byens største sagbruk, og gjorde eieren til en velstående mann. Etter Fredrik Fischers død gikk saga konkurs, men et nystarta selskap videreførte den under navnet Gjøvik Bruk. Mellom 1891 og 1907 var Fischer ordfører i mjøsbyen i til sammen 7 år (1891-93, 1897, 1900, 1905, 1907), innvalgt for Høyre.

I dagens Gjøvik (2013) minner to stedsnavn om Fischers betydning for byen. Dette er Fischers vegEngelandsjordet og Fischerparken i Strandgata, rett sør for det tidligere sagbruket.   Les mer …

Reidar W. Halvorsen, avbilda i 1958.
Reidar Windju Halvorsen (født 20. januar 1884 i Ringsaker, død samme sted 13. april 1969) var lensmann i Ringsaker på Hedmarken i mer enn 30 år, og han var i over 50 år engasjert i mange typer av samfunnsbyggende arbeid på lokalt og regionalt plan. Særlig markerte han seg som styreleder i Moelven Brug AS, som stifter av Ringsaker Privatbank AS og som representant for partiet Høyre i Ringsaker kommunestyre. I 1954 ble Reidar Windju Halvorsen slått til ridder av St. Olavs Orden. Sønnen Kjeld Halvorsen ble også lensmann i Ringsaker kommune, og som sin far og bestefar satt han en rekke år i ulike styreverv i Moelven Brug.   Les mer …

Peter Gaustad.
Foto: Ukjent fotograf.
Peter Thorvald Gaustad (født 7. desember 1878, død 11. januar 1949) var gardbruker og offiser fra Stange, og stortingspolitiker for Høyre. Fra 1913 til 1916 var han varaordfører i Stange herredsstyre, og i de to periodene 1916–1919 og 1925–1928 var han medlem av Stange formannskap. I 1930 ble han forfremmet til major og forrettende sjef for Østopland Infanteriregiment nr 5, en stilling han beholdt fram til 1938 da han ble forfremmet til oberstløytnant og leder for samme regiment. Gaustad ble valgt inn på Stortinget som 5. representant etter valget i 1930 fra valgkretsen Hedmark fylke, hvor han var medlem av landbrukskomiteen i perioden 1931–1933.   Les mer …
 


 
Kategorier for Hedmarken
 
Andre artikler