Tollef Kilde, også kjent som Tollef Hansen Kilde, (født 17. juli 1853 i Åmot kommune, død 2. januar 1947 samme sted) var gårdbruker, skogeier, industrigründer og politiker. Han er særlig kjent for sine planer om kanalisering av Glomma og bygging av jernbane mellom Rena og Trysil, samt som initiativtaker til Rena Kartonfabrik A/S.
Kilde var en framsynt mann med mange store planer for utvikling av næringsliv og kommunikasjoner i Østerdalen, og han var en ivrig forkjemper for at dalen skulle få mulighet til å utnytte sine store naturrikdommer. Særlig tok han utgangspunkt i hjembygda Rena, og sørget blant annet for at stedet fikk en regueringsplan, langt tidligere enn hva som var vanlig for tilsvarende steder.
Kilde arbeidet aktivt for utvikling av skoletilbudet og aksepterte ikke at man på landsbygda skulle ha et dårligere skoletilbud enn i byene. Dette førte blant annet til at Rena allerede i 1905 fikk en stor moderne folke- og middelskole, arkitekt var Henrik Bull. Denne bygningen ble senere en del av anlegget til Høgskolen i Innlandet, avdeling Rena.
Han så at Rena trengte elektifisering og en stor og stabil krafttilførsel og det skulle kunne utvikles industri på stedet, og presset igjennom utbyggingen av Osfaldet kraftverk i årene 1911 til 1914. Les mer …
 Hovedbygningen på Hverven ble satt opp av Ole Hverven i 1816. Foto: Jensens (2007). (født 25. mars 1774, død 16. mai 1832) eller Ole Olsen Bolstad var en bonde på Hverven i Stange. Han bygde den bebyggelsen som garden har i dag. Han ble liknet for 247 spesidaler i sølvskatten 1816, og var den største skatteyteren i Stange. Ole kom fra Østre Bolstad i Åmot, og var sønn av Ole Pedersen Nygård (1727-1816) og Marte Olsdatter Bolstad (1728-1788). Han var yngstemann i en barneflokk på ti der seks vokste opp. Les mer …
 Illustrasjon fra Ole Evenstads avhandling om jernutvinning (trykt 1790). (døpt 2. februar 1739, begravd 22. november 1806) var skogeier, gårdbruker og lensmann, tømmermerker og patriotisk rasjonalist. I ettertiden er han først og fremst kjent for sin Afhandling om Jern-Malm, som findes i Myrer og Moradser i Norge, og Omgangsmaaden med at forvandle den til Jern og Staal, og for å ha satt i gang tekstilvirksomheten Enighetsfabrikken i hjembygda Stor-Elvdal. Familien inntok en markant ledende rolle i bygda og distriktet både før, under og etter Oles tid. Den dannet nærmest et lokalt dynasti som til dels også gjorde seg gjeldende på nasjonalt plan. To av Oles sønner ble valgt til Stortinget, og den ene av dem hadde også vært medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll. Ole Evenstad sjøl ble altså kjent over hele dobbeltmonarkiet som rasjonalistisk opplysningsmann. Han hadde nære forretningsmessige og vennskapelige forbindelser med landets ledende sosiale og økonomiske elite, Christiania-patrisiatet. Les mer …
 Kristoffer Svartbækkens grav på Løten. Foto: Jensens (2007) Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen (døpt 9. september 1804, død 25. februar 1876) var den siste personen som ble henrettet i Norge for forbrytelser begått i fredstid. Han var dømt for mordet på Even Nilsen Dæhlin. Han ble født på husmannsplassen Svartbækken under Grindalen i Elverum, og foreldrene var Nils Olsen og Berte Ingvaldsdatter. Folkesnakket tilskrev allerede Svartbækken flere mord, og hans tyvaktighet var velkjent; han hadde tilbrakt 41 år av sitt liv bak murene. Han vakte også oppmerksomhet for sitt voldsomme temperament. Mange ble i alle tilfeller redd ham, forteller de lokale historiene.Saken mot Svartbækken kom på et tidspunkt da dødsdommer ble stadig sjeldnere. Høyesterett vurderte derfor å idømme livsvarig fengsel. Men den kaldblodighet som kjennetegnet drapet, det usle motiv som forelå, hans følelseskalde fremtreden under straffesakene, hans lange rulleblad som uforbederlig forbryter, samt vitnemålet fra Svartbækkens prest, ble bestemmende da dommerne skulle fastsette straffen. Den 20. november 1875 fant de fem dommerne enstemmig at Svartbækken måtte idømmes dødsstraff.Tidlig om morgenen 25. februar ble Svartbækken fraktet med tog fra Hamar til Løten. Med hest og vogn ble han deretter transportert de 5 kilometrene fra Berg stasjon til retterstedet, under sterk bevoktning. Cirka kl. 07.30 var han fremme ved Stormyra. Tross Stormyras avsidesliggende beliggenhet var det møtt frem 3000 mennesker, noe som sier en del om folks fascinasjon for halshugginger den gang. Presten spurte Svartbækken om han hadde begått forbrytelsen han var dømt for og om han mente dommen var rettferdig. Begge gangene svarte den dødsdømte høyt og tydelig: «Ja.» Presten ba deretter en bønn sammen med Svartbækken.
Les mer …
Elverum er en kommune i Innlandet fylke, som tilsvarer bygda Elverum. Den ligger lengst sør i Østerdalen, og grenser mot Åmot i nord, Trysil i nordøst, Våler i sør og Løten i vest. Administrasjonssenteret er Leiret, også kalt Elverum. Elverum kommune ble opprettet i 1838, og har beholdt de samme grensene fram til i dag. I september 1996 vedtok kommunen å erklære seg som bykommune. Navnet «Elverum» kommer av norrønt Alfarheim, det vil si «elvheim». Kommunevåpenet viser en gullfarget ugle mot rød bakgrunn. Ifølge Store Norske Leksikon viser ugla til «Elverums betydning som utdanningssted», mens fargene symboliserer nasjonal forsvarsevne i aprildagene 1940. Les mer …
| 
