 Jens Theodor Jensen Foto: ukjent Jens Theodor Jensen (født 12. september 1861 i Kråkstad, død 1904) Jens var født i Kråkstad, på Midtsemplass Nordre, og i likhet med sin far og bror var han
slakter. Et eldgammelt yrke som han deler med veldig mange andre i Jensen slekten. Tøffe hardhauser alle som en.
Som ung mann flytter han til Kristiania der han får tittelen Slagterborger, noe som gir rettigheter og privilegier. Den 25 år gamle slakterborgeren gifter seg i Garnisonsmenigheden i 1886, med den 22 årige Julie Valborg f.Dahl. Året etter nedkommer hun med Aagot og litt senere tre barn til på rekke og rad. Jens lykkes til de grader med forretningsdriften at han etterhvert får råd til å flytte virksomheten til småbruket Utsikten på Nordstrand. Navnet er fortjent, bedre utsikt er det vanskelig å få her man skuer utover Bundeforden. Han kjøper stedet i 1892 for 10. 000 kroner, 27 mål, og bygger nytt flott hus, i sveitserstil, som han kaller Birkelunden. Han selger en stor del av eiendommen med det opprinnelige huset på Utsikten. Men beholder selv den største delen, Birkelund, med det nye våningshuset og flere driftsbygninger. Birkelund står der den dag i dag. (Utsynsveien 7) Herfra drev han slakteri, salteri og pølsemakervirksomhet i stor stil. Utsalg hadde han i Brogaden 10 i Kristiania. På Nordstrand ble fire barn til født og de måtte alle tidlig krøkes. Jens var svært streng og barna måtte tidlig i jobb. Sønnen Josef husker de stivfrosne beksømstøvlene han måtte ta på seg tidlig om morgenen. Tøffe tak for små barn.
Jens kjøpte og solgte dyr i stor stil, var ofte i Sverige og kjøpte hester, okser og kuer som pent måtte vandre på sine ben til Nordstrand-slakteriet, noe som vel har tatt sin tid. Han kjøpte også dyr på østlandet og Handelsfjøset i Kristiania. Det kunne være dyre-auksjoner ute eller hjemme på Birkelund, med lensmann og auksjonarius. Og kjøpskål var viktig. Når dyrene skulle drives frem var det ofte ikke nok bare med hjelp fra barna, da ble hestene bundet til hverandre i halen i en lang rekke. Et gammelt triks. En gang var det så mye dyr at han måtte få hjelp av politiet til å få dyrene opp på Nordstrand. Men en dag rammer tragedien, kona hans dør i barsel 1897, med sitt åttende barn. Les mer …
 Kart over Vaterland fra 1900. Trehusbebyggelse i gult, bindingsverk i oransje og murbygninger i rosa. (tidligere lokal uttale Vatt'land) er navnet på strøkene mellom Jernbanetorget, Storgata, Brugata og Akerselva i Oslo, man kan med andre ord kanskje si at det er den sørvestligste delen av det som i nyere tid gjerne blir omtalt som Grønland.Mot sør grenset strøket til bordtomtene. Da Hovedbanen og Østbanestasjonen kom i 1854 og fortrengte bordtomtene til andre siden av Akerselva, dannet stasjonen og sporområdene avgrensningen mot sør. Samtidig ble Jernbanegata opparbeidet langs jernbaneanleggene fram til Nylandsveien og Akerselva. Denne, samt den parallelle Tomtegata gikk igjennom dagens Oslo Sentralstasjon.
I Amund Hellands verk Norges land og folk : topografisk-statistisk beskrevet fra 1917 defineres Vaterland som «strekningen syd-øst for Storgaten og vest for Akerselven, mot syd begrænset af Jernbanetorvet og Jernbanegaten. Til Vaterland regnes imidlertid ogsaa en strækning paa østsiden af Akerselven, hvor Torvhallen og det kommunale slagteri ligger.» Man kan med andre ord regne med at i 1917 omfattet Vaterland områder både på øst- og vestsiden av dagens Vaterlands bru. Les mer …
 Moritz Nachtstern i sitt hjem på Etterstad, 1949. ble født 11. november 1902 i Warszawa av jødiske foreldre, død 11. desember 1969 i Oslo. Familien hans med foreldre og søsken flyttet først til Norge, og seinere videre til USA. [1] Moritz var den eneste som ble igjen i Norge, der han blant annet arbeidet som stereotypør for Ukebladet Hjemmet. I 1942 bodde Moritz Nachtstern i Brugata 15. 26. oktober dette året ble han arrestert i sitt hjem etter ordre fra Statspolitisjefen. Telegrammet med ordren lød blant annet på at «Alle mannlige personer over 15 år hvis legitimasjonskort er stemplet med J, skal arresteres uansett alder oppover.» Nachtstern ble fraktet til Bredtveit fengsel og satt deretter på Berg. En måned etter arrestasjonen ble han sammen med 532 andre norske jødiske menn, kvinner og barn sendt med DS «Donau». Les mer …
 Brugata 1 sett fra Brugata. Brugata 1 i Oslo er en bevaringsverdig femetasjes hjørnegård bygd i 1893–1895. Det opprinnelige formålet med bygningen var å drive bakeri. Et synlig spor etter dette er en uforholdsmessig stor rundpipe i bakgården. Dette bakeriet måtte gi opp driften etter nokså kort tid. Seinere har det både vært utleieleiligheter og en mengde små og større bedrifter her. Folkekinematografen ble åpnet i 1905 av Carl Otto Severin Gladtvet, i andre etasje. Her jobba også sønnen Ottar Gladtvet som maskinist og altmuligmann - han ble seinere kjent som filmregissør. På 30-tallet rommet husets andre etasje Gunerius kafé, som var et samlingssted for NKU-ere. [2]
Karen Gledje åpna i 1907 Storgadens Modeforretning i bygningen.Folketellingen for 1943 viser at det på det tidspunktet under krigen var ti leiligheter i denne gården, med til sammen 35 beboere. En ettroms på 16 kvadratmeter kostet på den tida 24,30 i måneden, mens husleia for en 6-roms var 168,66 kroner i måneden. I tillegg til leilighetene fantes det her hele åtte butikker, fire kontorer, en kafé, to lagerlokaler og ett verksted. Les mer … | 
