 Paulus Johannes Tranaas. Foto: Anton Røske. Fra boka Nidaros Avholdslag 50 år: 1894 24/2 1944. Paulus Johannes Tranaas (født 14. desember 1856, død 9. juli 1934) ble underfogd i Trondheim fra 1900. Da hadde han gjennomført Trondhjems underbefalsskole med påfølgende tid som sersjant på Steinkjer og politibetjent i Trondheim.
Tranaas ble organisert avholdsmann i 1885, medlem av Stadsbygd Avholdslag. I Trondheim fortsatte han i totalavholdslaget og ble snart styremedlem og formann, ja også i fylkeslaget vant han stor tillit, han satt i styret i åtte år og ledet fylkeslaget i to år. Da han gikk inn i Nidaros Avholdslag i 1894 ble han medlem av det første styret, og seinere formann i sju år.Vi har ingen opptegnelser for når Tranaas kom til Trondheim, men i det han hadde gjennomført Trondhjems underbefalsskole i 1877 må han nok ha vært her så tidlig som i 1875. I den mellomliggende perioden fram til 1881 har vi heller ingen opptegnelser fra, men da; i 1881 ble han ansatt som sersjant ved Indhereds linjebataljon på Steinkjersannan, hvor han tjenestegjorde i ni år. I 1886 fikk han en stilling som politibetjent i Trondheim og nå byttet han ikke beite før i år 1900 da han ble underfogd i Trondheim kommune, en stilling han beholdt til han gikk av for aldersgrensen i 1926. Les mer …
 Kristian Fridtjof Hegstad, handelsbetjent, samvirkelagsbestyrer, handelsmann, organisasjonsmann, skytter og ordfører i Steinkjer kommune. Kristian Fridtjof Hegstad (født 26. desember 1871 i Sparbu, død 17. juli 1947 i Steinkjer) var handelsmann i Steinkjer. Han var gift med Karen Magdalena født Jacobsen. I perioden 1895 til 1901 bestyrte Hegstad Steinkjers første samvirkelag; handelsforeningen Bien, men sluttet der og etablerte egen forretning på i Grønne Gade på Nordsia i 1901. Hans engasjement i skyttersaken ga ham skyttervesenets fortjenestmedalje i gull på Skyttertinget i 1937. Hegstad satt mange år som valgt bystyrerepresentant, og i 1920 var han Steinkjer kommunes ordfører.
Da handelsforeningen Bien ble etablert i Even Hals` gård på Nordsia i 1889, var trolig Hegstad allerede handelsbetjent hos Hals. Her ble han så med videre som betjent i handelsforeningen Bien til bestyrer Andreas Sakariassen Oksvold sa opp og startet egen handelsvirksomhet i 1895.Hegstad var engasjert både i politikk, forretnings- og foreningsliv. Blant mye annet var han formann i Steinkjer Handelsstands forening i mange år.
Les mer …
Oppfinneren, eller rettere konstruktøren av Den trondhjemske mysostrører var ingeniør og eier av By gård Jakob Skavlan Gram (1850–1930). By er på industristedet Byafossen ved Reinsvatnet, i det som den gang var Stod, seinere Egge herred, som i 1963 ble sammensluttet i Steinkjer kommune. Gram var for det første en godt fundert ingeniør, utdannet ved Chalmers industrihøgskole i Göteborg. For det andre var han av gode grunner interessert i å modernisere og effektivisere meieribruket som eier av By gård. Selv om denne konstruksjonen kom noen år etter at meieriet på By var nedlagt, kan vi tenke oss at Gram kan ha hatt en grunnidé som over tid utviklet seg. På By var det drevet det man gjerne kaller gårdsmeieribruk helt fra 1840, og seinere etter sveitsisk resept, som sveitseren J. Hyber sto for driften av fra 1859 til 1869. Ifølge Eivind Wekres opptegnelser om Binde meieri skal årsberetningen for 1875 fra Selskapet for Norges Vel inneholde en passus om at meierimester John Bruseth var på By i januar 1875 for å hjelpe til med «anordning av fjøsinnretning for en fast besetning av 80 kreaturer med en reservebesetning av 50 stykker i brenneritiden, samt innretning av meierilokaler for en ca. 600 potter melk daglig, hvortil tegninger senere er utarbeidet». Les mer …
 Oluf B. Meistad. Ukjent fotograf. Bildet utlånt av Åse Thorud. Oluf B. Meistad (født 19. mai 1904, død 5. juni 1987) var Ap-politiker, Fra 1946 til 1958 var han Sandvollans ordfører og derved også medlem av Nord-Trøndelag fylkesting. Da den store kommunereguleringa på Innherred var ferdigstilt i 1962, ble Oluf B. Meistad «storkommunen» Inderøys første varaordfører.
Han var en skarp politiker; så å si runnen av folket. Utdannelse var ikke vanlig den gang - for folk som var som Oluf; født av småfolk. Han tok igjen dette seinere i livet; gikk voksenopplæringskurs som han som kommunens ordfører fikk iverksatt for flere enn seg sjøl. Blant annet lærte han seg nynorsk på den måten. Men før den tid sykla han rundt i bygdene og laga referat fra kommunestyremøtene; både i Røra, Inderøy og Sandvollan. Slik lærte han seg politikkens mange vesen. Og da Nygaardsvold fikk i stand det store forliket på 1930-tallet, ga det støtet til at Oluf tok initiativ til å få eget Samvirkelag i kommunen. Les mer …
 Eilert Andreas Five. Født 23. oktober 1839 på Five i Kvam i Stod. Bonde og lærer. Stiftet Stod Ungdomslag 1873. Formann i hesteforsikringsselskapet fra 1876 til 1879. Foto: Ukjent (Bildet er hentet fra Stod i fortid og nutid). Lømsen hestekasse ble stiftet 3. januar 1874 på Rygg i Kvam, som den gang var et sogn i Stod kommune i Nordre Trondheims amt. Foreningen gjenomlevde en serie med navneendringer grunnet flere hesteeiere fra andre sogns inntreden i foreningen på varierende tidspunkt. Det første navnet var Kvam sogns hesteforsikringsselskab.
Foreningens formål var å sikre hesteeiere av forskjellig stand og yrke mot skade på det som enten var en kapital i form av et produksjonsmiddel eller et produkt som i seg selv skulle generere kapital for hesteoppdrettere. Denne framstillinga går fra 1874 til 1965, og vi ser enorme svingninger i forsikrede objekt fra lavmålet i 1885 på 141 hester til året 1945 da foreningen omfattet hele 855 forsikrede hester. Les mer …
 Steinkjerleksikonet - kjent over hele verden Foto: Morten Stene Steinkjerleksikonet ble lansert (etablert) 8. november 2006. Da hadde gründer og redaktør Morten Stene gått svanger med et formidlings- og arkivbehov over lang tid. Oppslagsordene i det nettbaserte oppslagsverket omfatter begivenheter, steder, hendelser, institusjoner, personer og begreper med tilknytning til Steinkjer – og leksikonet vokser. Folk bosatt verden over gjør bruk av leksikonet som har total Steinkjer-fokus – på byen og kommunen. Medarbeiderstaben måtte økes.
De mange artikler og annet materiale som gründeren hadde skrevet hadde behov av et godt arkivsystem. Datoer og detaljer i materialer har en egen evne til å fordufte. Man trenger et luft og vanntett system om man skal lykkes. Når så formidlingspotensialet også lot seg kombinere med arkiv var svangerskapet nesten fullbyrdet. Den lokale Web-utvikleren Frode Sørhaug se [1] ble forløseren – og voila! – Steinkjerleksikonet var født.
Prosjektet lot seg ikke finansiere via egne lønnskonti, noen kommunale kroner kom og gjorde forløsningen litt enklere. Den kreative Web-utvikler ble snart hektet på systemet som gründeren presenterte, og sammen utvikler de stadig nettstedet, spesielt på områdene systemutvikling og innholdsproduksjon.
Les mer … | 
