 Deler av Samasjyen Jazz og visegruppen Vindfang oppstilt utenfor et av Murmansk` kulturpalass. Guiden, som de døpte U-båten, er også med på bildet. Mandag 19. mai 1980 presenterte Harstad Tidende en sak fra en gruppe som sa de ville starte et vennskapssamband mellom Harstad og Sovjetunionen med formål «å gjøre Norge kjent i Sovjet og vise versa». Avisa kunne også informere om at det var LO-formann Tor Halvorsen som var formann i sambandets råd. Rådets primæroppgave var å trekke opp de store linjer for sambandets arbeid.
Som for ytterligere å sukre pillen ble det nevnt at organisasjonen også arrangerte studie- og feriereiser. For eksempel planla Lenvik-avdelingen en tre ukers ferietur til Svartehavet; til en pris på i overkant av 3000 kroner per deltaker, inklusive full pensjon. Den nye lokal-foreningen med base i Harstad så for seg å skulle dekke Sør-Troms og den delen av nordre Nordland som naturlig sognet til regionen.
Møtet på hotell Viking tirsdag 20. mai, samlet et 20-talls mennesker, hvorav 14 tegnet seg som medlemmer av Sambandet Norge Sovjetunionen Harstad og omland. Til formann i styret ble valgt Jon Christensen, Sørvik, Gunnar E. Kristiansen ble sekretær og Laila Thorsen fikk seg pålagt vervet som kasserer. Varamenn ble Ulrik Bolle og Kornelius Kristiansen. Revisor: Erling Hveding, Ulvik i Tjeldsund. I Harstad Tidende 21. mai ble det opplyst at foreningen i hvert fall hadde 17 medlemmer «på vent» i Skånland og Kvæfjord. Les mer …
 Brødrene Bothners logo var kjent over hele Nord-Norge. , i virksomhet 1926- 1994, var Nord-Norges ledende private kjøttvareprodusent. Bedriften dominerte landsdelens marked sammen med S/L Nord-Norges Salgslag i en lang periode, og oppnådde betydelige resultater. I 1985 hadde bedriften bortimot 250 ansatte og omsatte for 150 mill kroner. Bothner-navnet ble et varemerke som var kjent over hele landsdelen. Mannen bak det hele var Søren Bothner, og han var den reelle lederen til han døde, 82 år gammel. Les mer …
 «Stjernebilene» kaltes bilene til Ejnar S. Nielsen. Disse ble brukt til sjåforskole- og drosjebiler tidlig på 1920-tallet. Stjernebilene gikk konkurs og opphørte etter en kort periode. Bilde er tatt ved Nielsen-verkstedet i Samasjøen. kan føre sin historie tilbake til første verdenskrig. Antallet drosjer steg raskt, og 20. juli 1933 ble Harstad og Omegn Drosjeforening stiftet med Einar Reppen som første formann. Øvrige styre: Ingnor Larsen og Eivind Haugan. Supplanter: Magnus Jørgensen, Harald Schrøder og Kristian Nilsen. Kasserer: Adolf Torbergsen med Leif Heløe som vara. Revisor: Thorvald Berglund og Halvdan Jacobsen.Da de første bilene kom til byen, var veiene smale og dårlige slik at det med jevne mellomrom var laget møteplasser. Drosjene dominerte stort sett bilparken i byen, og sjåførene laget seg egne regler for vikeplikt hvor en av dem var at den som var på tur ut av byen, hadde forkjørsrett. En av de tingene foreningen fikk gjennomført, var faste takster for alle bilene. Dette kom i stand for å få bukt med prutingen. Folk ville selvsagt først og fremst kjøre med den som var billigst uten hensyn til hvilken bil som hadde tur. Les mer …
 Solkorset - Et gammelt emblem som har vært brukt av flere store kulturer, men som har mistet mye av sin verdighet hos oss etter at Nasjonal Samling tok det til sin logo.(Den norske varianten av hakekorset.)
Emblemet forekommer allerede på nordiske helleristninger, særlig på jordbruksristninger fra bronsealderen der det har religiøs og magisk funksjon. Det er blitt tolket som symbol på solen med dens omløpende bevegele og er blitt satt i forbindelse med fruktbarhetskulten. Sol- eller hjulkorset går igjen i middelalderens kirkekunst og ble nyttet i norskdomskretser før Nasjonal Samlings tid. var en lokalavdeling av Nasjonal samling (NS), et norsk politisk parti stiftet 13. mai 1933 av Vidkun Quisling, som var påvirket av nasjonalsosialistiske og fascistiske strømninger i Europa. Partiet deltok i stortingsvalget i 1933 og 1936, men fikk under 2% av stemmene. Partiet fikk kort levetid, men spilte likevel en spesiell rolle i norgeshistorien som organisert medhjelper for tyskernes okkupasjon av landet 1940-1945.
I Harstad var det få NS-medlemmer før 1940, og bare 28 personer hadde stemt på fylkespartiet ved stortingsvalget i 1936 som hadde Andreas Olssøn, Harstad som førstekandidat. (1,43 % av de avgitte stemmene). Antall medlemmer vokste imidlertid til ca. 120 i løpet av krigsårene. Harstad lag av NS ble startet i kst. møte 2. oktober 1940 med disponent Andreas Olssøn og journalist Peder Lind-Solstad som stiftere. Det ble etter hvert egne lag i Trondenes kommune og Sandtorg kommune med henholdsvis 10-11 og 7-8 medlemmer. Kvæfjord kommune hadde også eget lag med 11-12 medlemmer. Selv om partiet var lite, var det forholdsvis større i Harstad enn i resten av Troms. Disse lagene var tilsluttet Sør-Troms krets av NS.
NS hadde også en ungdomsorganisasjon, NSUF, som i Harstad var ledet av Dagny Lossius.
Etter at de andre partiene ble forbudt av de tyske styresmaktene i 1940, fikk partiet stor makt. Men det møtte stor motstand i folket, og i tillegg var det indre stridigheter som skapte vanskeligheter. Den norske regjeringen i London lovfestet 22. januar 1942 at medlemskap i Nasjonal Samling i Norge var straffbart. Noen få personer i Harstad, Trondenes og Sandtorg ble i rettsoppgjøret 1946 dømt til lange fengselsstraffer for landssvik etter denne loven. Andre fikk mildere straffer.
Partiet hadde kontor i Torvet 3 i Harstad. Der hadde de få medlemmene jevnlige møter. Men etter eget utsagn var frustrasjonen stor fordi de ikke fikk bestemme noe. Tyskerne bestemte alt, hevdet de etter krigen. Les mer …
| 
