Edvard Ruud. Foto: Sevald Eilertsen/Harstad Tidende 1980. Edvard Jentoft Ruud (født 6. november 1907 på Elgsnes i Harstad - død 5. august 2001) var en bonde, lyriker, folkeminne- og samler av folkemusikk fra Nord-Norge. Han var en av landsdelens fremste kulturpersonligheter. Fornminner var viktig for ham, og han besørget opptak og lagring av flere hundre gamle folkesanger gjennom NRK og også hos Tromsø Museum, og er ellers medvirkende på en rekke plate- og CD-utgivelser med folkemusikk.
Gjennom sine dikt og prologer, sine viser og kåseri og sin kamp for å minnes tidligere kulturpersonligheter, har Edvard Ruud satt varige merker etter seg. Hans store ideal var dikterpresten Anders Hovden og han skrev hyllingsdikt til dikterprestens minne.
I ung alder ble Ruud grepet av målsaken og den frilynte ungdomsbevegelsen. Utallige er de stev og viser han har skrevet selv, og i tillegg samlet inn og sørget for å bevare for etterslekten. Gjennom direkte tale, grammofon, radio og TV har vi andre fått del i hans innsats. Les mer …
I 1967 bygde Harstad postkontor nytt, stort bygg i Hans Egedes gate 19. Arkitekt var Brynjulf Nikolaisen Etter hvert tilfredsstilte heller ikke dette bygget tidens krav og det ble bygd nytt postbygg på Gangsås. (2009)
Harstad postkontor ble etablert i 1893 etter at den offentlige posttjenesten hadde vært organisert i regionen siden 1663. Den gangen var fogdegården i Ervik (Ærvig) Norges nordligste poststed (poståpneri). Mer og mindre uregelmessig var dette poståpneriet i virksomhet til bortimot 1710. Deretter var poståpneriet der fogden til enhver tid bodde helt til ca. 1800. Blant fogdenes administrasjonssteder var også Fauskevåg (Fuskevåg) og Sørvik. Postalt ble navnet Throndenæs brukt fram til 1. juli 1884, men i 1840 flyttet post- og dampbåtekspedisjonen til Harstadsjøen, og poststedet fikk navnet Harstad. Den første kjente poståpner her var Wilhelm Kaarbø, antakelig fra 1848. Da Wilhelm Kaarbø døde i 1876, overtok sønnen Rikard Kaarbø som poståpner. Les mer …
Generalmajor Odd Lindbäck-Larsen. Odd Lindbäck-Larsen (født 21. april 1897 i Kristiania, død 18. august 1975) var en generalmajor og krigshelt som sto i forgrunnen under det tyske felttoget mot Nord-Norge i 1940. Han var sønn av Ludvig Martinius Larsen ( 1871– 1947) og Fanny Olivia Lindbäck ( 1874– 1953), og gift med Dagny Kaspara Lund, datter av verksmester Konrad Julius Lund ( 1873– 1952) og Klara Mathilde Eliasson ( 1871– 1946). Linbäck-Larsen var også en habil skribent og skrev krigshistorie, en rekke militærfaglige skrifter og artikler, og han var mye benyttet som foredragsholder. Under kampene ved Narvik var Lindbäck-Larsen generalmajor Carl Gustav Fleischers høyre hånd, fra mislykkede kamphandlinger i april til vellykkede operasjoner senere under felttoget i fjellene ved Narvik. Etter at general Fleischer forlot Norge sammen med kongen og regjeringen 7. juni, fikk Lindbäck-Larsen og fylkesmann Hans Julius Gabrielsen nøkkelrollene i forbindelse med demobiliseringen. Les mer …
|