 Faksimile fra Aftenposten 14. november 1936 August Henningsmoen (født 20. mai 1863 i Trøgstad, død 11. november 1936) var dyrlege, i en årrekke tilknyttet den kommunale kjøttkontrollen i Kristiania/Oslo.
Henningsmoen var født Jensen, og var sønn av Jens H. Petersen (f. 1818) og Oliane Hansdatter (f. 1829). Navnet Henningsmoen stammer fra familiegården i Trøgstad. Han var gift med Signe (1879-1969).
Henningsmoen tok i 1897 dyrlegeeksamen i København, og var deretter i to år privatpraktiserende i Moss før han arbeidet to år som amtsdyrlege i Enebakk. Les mer …
 Didrik Arup Seip fotografert på 1930-tallet. Foto: Ukjent/Oslo Museum. Didrik Arup Seip (født 31. august 1884 i Hobøl, død 3. mai 1963 i Bærum) var språkforsker. Han var professor ved Universitetet i Oslo i en årrekke, herunder rektor fra 1937. I 1940 var han medlem av Administrasjonsrådet, fra 1941 var han i tysk fangeskap. Familien flyttet fra Hobøl før Seip var ett år, og Seip vokste opp i Åseral og på Karmøy.
Seip ble cand. philol. i 1911 og dr. philos. i 1916. Han var professor i riksmål, senere nordisk språkvitenskap, ved Universitetet i Oslo 1916–54, dekanus ved det historisk-filosofiske fakultet 1927-36, og rektor ved universitetet 1937–45 (han ble avsatt i 1941 av okkupasjonsmakten). Les mer …
 Oberstløytnant Nils Christian Hals. (født 24. april 1758 i Eidsberg, død 27. juni 1838) var oberstløytnant og Fredrikstad festnings kommandant fra 21. mars til 4. august 1814. Som kommandant var det han som overga festningen 4. august 1814 til svenske tropper etter knapt ett døgns bombardement. Hals' egen vurdering om å overgi festningen uten å ha fått ordre om det, ble ikke vel ansett. En undersøkelseskommisjon, Overkrigskommisjonen, ble nedsatt etter krigen og Hals ønsket selv å få sin sak opp. Kommisjonen frikjente Hals i 1816, men regjeringen anket dommen til Høyesterett som i desember samme år dømte ham til døden. Derimot ble han allerede i februar 1817 benådet av kronprins Karl Johan, men ble fradømt sin militære stilling. Hals trakk seg nå tilbake til gården sin, Solberg i Trøgstad, hvor han døde i 1838. Les mer …
 Valdisholm fra nordsida. Fra Eidsberg herred, 1914, etter tegning av P.A. Blix fra 1896. Valdisholm var en borg på den lille øya Valdisholmen i Glomma, i Eidsberg i nåværende Indre Østfold kommune. Borgen har også vært kjent som Bjørneborgen.
Valdisholm i middelalderen
Borgen ligger på et sted som i middelalderen hadde stor betydning, ettersom sundet var et knutepunkt for ferdsel i indre Borgarsyssel. Borgen ble i Borgerkrigstida. Den ble holdt av baglerhøvdingen Arnbjørn Jonsson, kanskje allerede fra 1208, eller fra omkring 1225 dersom borgen ble reist av Håkon IV Håkonsson. Sagaen forteller at Håkon «lot husa» Valdisholm, men det er usikkert om dette betyr at han bygde borgen eller om han kan ha forsterket og utvidet et enklere forsvarsverk der. Les mer …
 Kart over området fra 1817, med skansen og brua tegnet inn. Svenskene kom sørfra, der Langnes gård er avmerket. Langnes skanse er en feltbefestning i Askim kommune som ble anlagt i 1813–1814. Den er kjent fra slaget ved Langnes skanse, det siste slaget mellom to skandinaviske land, som ble utkjempet den 9. august 1814. Stedet ligger omkring to km vest for Askim sentrum, like ved Langnes stasjon.
Skansen bestod av voller med skyttergraver og brystvern som var anlagt langs en morene, og en batteristilling på en kolle som siden har blitt kalt Batteriåsen. Det meste av område har senere blitt pløyet ned, men i den indre skansen ser man spor etter skyttergravene. Les mer … | 
