Forside:Levanger kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 17. jun. 2011 kl. 13:29 av Olve Utne (samtale | bidrag) (Ny side: {{Kommunemal |Flertall(er/ar) = er |By = ja }})
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Møre og Romsdal • Trøndelag
Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherred • Namdalen
Frosta • Levanger • Verdal • Inderøy • Steinkjer • Snåsa • Lierne

Om Levanger kommune
1719 Levanger komm.png
Levanger kommune ligger i Trøndelag fylke, og har navnet etter administrasjonssenteret Levanger. Tettstedet fikk i 1836 status som kjøpstad. I 1962 ble bystatusen tatt bort da Frol, Skogn og Åsen ble innlemma i kommunen. Dagens grenser kom på plass i 1964, da også Ytterøy ble innlemma i Levanger kommune. I 1997 beslutta kommunestyret å gi fornyet bystatus til Levanger. Det er fire andre tettsteder i kommunen: Skogn, Åsen, Mule og Ekne.

Kommunen omfatter noen av fylkets beste landbruksområder, med en rekke store bruk. Korndyrking er viktig, men også svinehold og melkeproduksjon. Det er også omfattende og variert industri, med Norske Skogs avispapirproduksjon på Fiborgtangen som største bedrift.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Murbygningen engang på 1930-tallet.
Foto: Falstadsenteret
Falstad skolehjem, opprinnelig Falstad Opdragelsesanstalt for vanartede guttebørn var en oppdragelsesanstalt for «vanartede gutter fra Trondhjemsområdet». Institusjonen ble åpnet i 1895 på gården Falstad nedre i Ekne i daværende Skogn kommune i Trøndelag.

Oppdragelsesanstalten ble stiftet i 1895 etter årelangt arbeid fra «Komiteen for opprettelsen av en oppdragelsesanstalt for forsømte gutter i det nordenfjelske Norge» (Falstadkomiteen). Bakgrunnen for deres arbeide var at det var ventet en ny lov vedrørende straffeforfølging av lovovertredende barn. Frem til dette tidspunktet var oppdragelsesanstalter i Norge lagt til isolerte øyer. I 1896 kom Lov om omsorg for forsømte barn («Vergemålsloven»), som var den første barnevernsloven i verden. I denne ble blant annet den kriminelle lavalder ble hevet fra 10 til 14 år. Loven gjorde skolehjemmene statlige og skulle være et stasningsfelt som skulle gi de yngste lovovertrederne opphold i statlige skolehjem i steden for fengselsstraff. Ordningen skulle også fange opp barn som ble ansett å ha store atferdsproblemer.

Institusjonens formål var «en kristelig Aand ledet Opdragelse at uddanne saadanne Gutter til hæderlige og nyttige medlemmer af Samfundet». I tråd med den tids nye tanker, skulle de som kom skjevt ut i samfunnet reddes og oppdras i stedet for å bli straffet og tuktet. Staten la til rette for sosiale tiltak rettet mot individer som falt utenfor samfunnets normer.   Les mer …

Logo, tegnet av Georg Opheim.
Foto: Arne Langås.

Åsen Museum og Historielag i Levanger kommune ble stiftet 17. februar 1986. Lagets virkeområde er tidligere Åsen kommune, og hovedaktiviteten er todelt mellom historielag og museumslag. Laget har siden 2001 gitt ut Åsen Bygdekalender, en kalender med historiske fotografier.

Lagets formål er «å fremme og ivareta interessen for bygdas lokalhistorie og tradisjoner, samt samle inn og bevare gjenstander med lokalhistoriske og museale verdier». Medlemstallet har ligget stabilt på ca. 80 i flere år.   Les mer …

Sigurd Aarnseth
Foto: Norske skolefolk (1952)
Sigurd Aarnseth (fødd 18. juli 1891 i Åsen i Nord-Trøndelag, død 20. desember 1987) var lærar, kyrkjesongar og lokalpolitikar i Åsen i noverande Levanger kommune. Venstre-mannen Aarnseth var ordførar i bygda 1938–42 og 1945.

Han var son av lærar Johan Arnt Aarnseth og Gurine f. Fossing. Sigurd Aarnseth tok eksamen ved Elverum lærerskole i 1916.

Som nyutdanna var han i 1916–17 lærar i Namdalseid, dinest i Melhus (1917–18). I 1918 vart Aarnseth tilsett som lærar i heimbygda Åsen, og kom etter kvart til Vedul krins. Frå 1933 var han òg kyrkjesongar i Åsen.   Les mer …

Ole Martin Eid. Meierist, handelsmann og ordfører - samt første formann i Inntrøndelag skyttersamlag
Foto: Ukjent
Ole Martin Eid (født 1859 i Levanger, død 1940) ble meierist, handelsmann og ordfører i det som den gang var Sparbu kommune. Han kom til Mære som lærling på meieriet i 1879. Her bosatte han seg og etablerte seg som handelsmann etter noen år som meieribestyrer i Sokndal og på Mære. Ellers var Eid en ihuga skytterlagsmann og hadde ellers mange kulturelle interesser, hvorav hans innsats for Mære folkeboksamling nok rager høyest. Ole Martin ble født og vokste opp i Levanger. Han var sønn av Bergitte og Lorns Eid, som kom dit fra slektsgården Eid i Ytterøy. Etter at Mære meieri ble etablert 1. februar 1879, begynte Eid som lærling under den sveitsiske bestyreren Jacob Schärer. Allerede etter et års tid søkte han og fikk stillingen som bestyrer ved Sokndal meieri. Han ble i Sokndal til Schärer forlot Mære. Og i 1882 fikk Eid stillingen som bestyrer ved Mære meieri. Meieriet på Mære ble et mønsterbruk som O. M. Eid har fått mange lovord for å ha lagt suksessgrunnlaget for i løpet av de 15 år han fungerte som bestyrer.   Les mer …

Hans Nissen Buck – Harstads første ordfører.

Hans Gabriel Nissen Buck, født: 2. mai 1848 i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag, døde 21. mai 1924. Distriktslege i Trondenes og Harstad, Harstads første ordfører 1904-1905. Han var sønn av kaptein og overinspektør Jørgen Mandix Buck (1814-1878) og Fredrikke Gerhardine Nissen (1822-1902).

Nissen Buck studerte medisin fra 1867 til 1874 og åpnet egen praksis i Fredrikstad og arbeidet deretter i Stor-Elvdal, Sparbu, Stod og Egge fra 1878, i Undal fra 1885 og deretter til Trondenes.

Til Trondenes kom han som distriktslege i 1895 og var med på de politiske grepene som førte til at Harstad fikk bystatus i 1904. Han bodde 2, etg. i Bach-gården på Torvet og ble valgt til byens første ordfører - for Borgerpartiet. Da Rikard Kaarbø døde i 1901, overtok Nissen Buck vervet som styreformann i Harstad Tidende. I 1906 forlot han Harstad og ble distriktslege i Levanger, og i 1912 ble han fylkeslege i Nord-Trøndelag.   Les mer …

Den trondhjemske mysostrører (skissert av Gunnar Bakkene/kolorert av Gunnar E. Kristiansen)
Oppfinneren, eller rettere konstruktøren av Den trondhjemske mysostrører var ingeniør og eier av By gård Jakob Skavlan Gram (1850–1930). By er på industristedet Byafossen ved Reinsvatnet, i det som den gang var Stod, seinere Egge herred, som i 1963 ble sammensluttet i Steinkjer kommune. Gram var for det første en godt fundert ingeniør, utdannet ved Chalmers industrihøgskole i Göteborg. For det andre var han av gode grunner interessert i å modernisere og effektivisere meieribruket som eier av By gård. Selv om denne konstruksjonen kom noen år etter at meieriet på By var nedlagt, kan vi tenke oss at Gram kan ha hatt en grunnidé som over tid utviklet seg. På By var det drevet det man gjerne kaller gårdsmeieribruk helt fra 1840, og seinere etter sveitsisk resept, som sveitseren J. Hyber sto for driften av fra 1859 til 1869. Ifølge Eivind Wekres opptegnelser om Binde meieri skal årsberetningen for 1875 fra Selskapet for Norges Vel inneholde en passus om at meierimester John Bruseth var på By i januar 1875 for å hjelpe til med «anordning av fjøsinnretning for en fast besetning av 80 kreaturer med en reservebesetning av 50 stykker i brenneritiden, samt innretning av meierilokaler for en ca. 600 potter melk daglig, hvortil tegninger senere er utarbeidet».   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Levanger kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler