 Per Aas, skolestyrer, stortingsrepresentant og oppfinner. Per Almar Aas (født 11. juni 1929 i Ballangen, død 18. mai 2014 i Harstad) var bosatt på Halsebø i Sørvik, Harstad, stortingsrepresentant for Troms Kristelig Folkeparti, lærer, skolestyrer ved Fauskevåg skole. Han var på Stortinget i fire perioder (1973til 1977, 1977-1981, 1981-1985 og 1985-1989) etter å ha vært vararepresentant i perioden 1969-1973. Fra 1998 til 2002 var han medlem i Norges Banks representantskap. Per Aas var en ivrig debattant i små og store saker som angikk så vel rikspolitikken som lokale forhold. Han deltok også i flere internasjonale oppfinnerutstillinger og vant priser for det. I perioden 1967 til 1975 var han valgt inn i Harstad kommunestyre og møtte også i Troms fylkesting i denne perioden. Han hadde et sterkt engasjement for kristelige/kirkelige spørsmål og hadde flere verv i Santalmisjonen. I 2008 argumenterte han overraskende imot eget parti og sa ja til et forslag om kjønnsnøytral ekteskapslov som åpner adgang for ekteskap mellom to personer av samme kjønn.
I 2013 ga han ut bok på 187 sider: Minner fra et liv i krig og fred. (Kolofon Forlag AS). Les mer …
 I Hålogaland var XU organisert på følgende måte: XU-201 Narvik med sideavdelingene XU-201D/Lødingen, XU-210 Lofoten, XU-220 Vesterålen og XU-230 Harstad. I tillegg ble den Liland-baserte motstandsgruppen «Greta» underlagt XU-201 under navnet XU-201 E/Greta. XU-201 var en avdeling av den britisk ledete etterretningsorganisasjonen XU som opererte i og rundt Narvik, Lødingen, Lofoten, Vesterålen og Harstad fra 1943 til 1945. Hovedformålet til gruppa var å få has på slagskipet «Tirpitz».
Håkon Pettersen (1908–1999) fra Håkvik i det som seinere ble innlemmet i Narvik kommune, ble arbeidsufør som følge av det han var med på under andre verdenskrig. Sønnen Jan Petter, født i 1946 skjønte langt om lenge hvem faren egentlig var; men det var først etter at hans far var død. Han fikk undersøkt farens og hans kamerater sine aktiviteter rettet mot okkupantens store nett.
Da Håkon Pettersen døde, kom det fram en rapport-kladd han hadde skrevet omkring sine virksomheter i det som hadde vært britenes tjeneste under den tyske okkupasjonen av Norge. Etter å ha saumfart 43 slike rapporter fra andre agenter kom Jan Petter fram til at 240 nordmenn hadde vært engasjert i virksomheten i denne regionen. Slik gikk det til at Jan-Petter Pettersen fikk et mer komplett bilde av sin far enn det han selv hadde dannet seg av ham. Faren var blitt arbeidsufør etter en dramatisk flukt over fjellet til Sverige for å komme seg unna tyskerne som da hadde sprengt nær alle lokale organer i XU 201.
Les mer …
Ofotbanen er en 41,9 km lang jernbane som går fra malmhavnen i Narvik og til riksgrensen mot Sverige ved Vassijaure. Linjen fortsetter på svensk side med navnet Malmbanan, og går til Luleå ved Bottenviken og er direkte knyttet til det svenske jernbanenettet. Banen ble satt i drift 15. november 1902, og offisielt åpnet av kong Oscar II 14. juli 1903. I 1923 ble banen elektrifisert.
Arkitekter for jernbanelinjen var jernbanearkitektene Paul Due og sønnen Paul Armin Due. Største stigning er på rundt 17 ‰, og det høyeste punktet er ved riksgrensen til Sverige på 523 meter over havet. Den er normalsporet og går i enkeltspor, og har sju broer, 23 tunneler, 41 planoverganger og fem stasjoner. Les mer …
 Tromsdalen kirke («Ishavskatedralen») i Tromsø er Hovigs mest kjente byggverk. (født 11. mai 1920 i Verran kommune, Nord-Trøndelag, død 4. juli 1977) var arkitekt for flere monumentale bygg, særlig i Nord-Norge. I tillegg har han tegnet boligblokker og eneboliger. Hovig har i stor grad påvirket etterkrigsarkitekturen i Narvik, Harstad og Tromsø. Rett før sin død ble han gift med tv-personligheten Ingrid Espelid Hovig. Les mer …
| 
