Forside:Oslo kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(Ingen forskjell)

Sideversjonen fra 4. mar. 2010 kl. 12:31

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
KOMMUNEDEL: AlnaBjerkeFrognerGamle OsloGrorudGrünerløkkaNordre AkerNordstrandOslo sentrumSageneSt. HanshaugenStovnerSøndre NordstrandUllernVestre AkerØstensjøOslomarka

Om Oslo kommune
Oslo gamle rådhus.
Foto: Mahlum

Oslo (1624-1925: Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er en by, kommune og fylke i Norge samt landets hovedstad og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000, og ble i 1314 hovedsete for Norges rikes kansler. Etter en tredagers brann i 1624 ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen. Under byutvidelsen av 1859 ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad. Opprinnelsen til navnet Oslo har vært omstridt. Det har ikke noe å gjøre med «Loelva», et elvenavn som er nevnt først i 1613 i Norriges beskrivelse av Peder Claussøn Friis. Her blir byens navn forklart som «Loens os». Byen lå ved utløpet av elven Alna, og dette er elvens egentlige navn. Siste ledd er sikkert; det betyr slette, engslette eller elveslette. I middelalderen ble navnet skrevet både Anslo, Ásló og Ósló, de førstnevnte formene er de tidligst belagte. Første ledd hentyder enten til åsen bakom den opprinnelige Oslosletta, Ekeberg, eller til det norrøne ordet for gud som hadde den latine formen «ans». De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette».   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Familien Lundteigen er klare for søndagstur i 1925. Bildet er tatt på gården Boksrud på Fiskum, der familien bodde.
Foto: Eiker Arkiv
NEG 87 Høyre- og venstretrafikk er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1961 med tittel Høyre- og venstretrafikk. Utsendar skal etter soga ha vore ein engelskmann.   Les mer …

<onlyiniclude>
Lauvkniv (bm./nn.) eller løvkniv (bm.) frå Sunndal på Nordmøre.
Foto: Olve Utne
NEG 9 Lauving er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1947 med tittel Lauving. Utsendar var Lily Weiser-Aall.</onlyinclude>

Brukt i publikasjonar

  • Evensen, Hans Petter: Slå med ljå : bruk av håndredskap i blomstereng og annen slåttemark. Utg. Sollia forlag. 2015. Digital versjonNettbiblioteket.

Sjå også

Eksterne lenker


Tresking med sliul.
Foto: Digitaltmuseum.no/Teigens fotoatelier
NEG 52 Tresking 1 er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1955 med tittel Tresking. Utsendar var Andreas Ropeid. Denne spørjelista er sendt ut som del 1 av 3 av spørjelistene som har tresking som emne. Sjå også NEG 53 Tresking 2 og NEG 54 Treskje- og reinskemaskinar.   Les mer …

Milda Prytz.
Foto: Faksimile fra en artikkel i Aftenposten 9. september 1936.
Milda Dorothea Prytz (født 22. april 1891 i Leith i Skottland, død 22. oktober 1977 i Oslo) var kjemiker, i en årrekke tilknyttet Universitetet i Oslo som amanuensis og senere dosent. Milda Dorothea Prytz var datter av prest, senere prost Anton Frederik Winter Jakhelln Prytz (1853–1937) og Milda Dorothea Olsen Bjeldaanes (1846–1937). Hun var søster av blant annet gullsmed Eiler Hagerup Krog Prytz (1883–1963) og offiser, forretningsmann, godseier og politiker for Nasjonal SamlingFrederik Prytz (1878–1945). I 1925 tok hun doktorgraden i kjemi, som den tredje kvinne blant realistene etter zoologen Kristine Bonnevie i 1906 og botanikeren Thekla Resvoll i 1918. Doktoravhandlingen hadde tittelen Bidrag til azofarvestoffenes reduktionskinetik. Kjemikeren Ellen Gleditsch var førsteopponent under disputasen.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 20. september 1934: utsnitt av nekrolog over Rolf Grieg

Rolf Grieg (født 14. april 1869 i Bergen, død 18. september 1934 i Oslo) var filolog. Etter å ha undervist i Bergen og Ålesund, ble han i 1914 lektor ved Kristiania katedralskole, hvor han arbeidet fram til sin død.

Familie

Rolf Grieg var sønn av hanskefabrikant James Grieg (1834–1911) og Ingeborg, født Rolfsen (1841-1890), og ble gift i 1905 med danske Ellen Andersen (1875-1970). Han var onkel til blant andre dikteren Nordahl Grieg (1902–1943) og forlagsmannen Harald Grieg (1894-1972), og fetter av lektor Johan Grieg  (1883-1963) og Gudrun Grieg (1881–1943), som var gift med stortingspresident Carl Joachim Hambro (1885-1964).

Liv og virke 

Rolf Grieg tok examen artium (latinlinjen) ved Hambros skole i Bergen i 1887. Etter å ha tatt anneneksamen i 1888 avbrøt han studiene, og begynte å arbeide hos kjøpmann Lange på Bryggen i Bergen. Etter å ha arbeidet en periode i Bergen, reiste han til Frankrike, hvor han blant annet arbeidet ved et vinfirma i Bordeaux. I 1896 dro han  hjem til Norge for å studere ved universitetet i Kristiania, hvor han tok filologisk embetseksamen i 1899.

I januar 1900 ble Grieg ansatt som lærer ved Hambros skole i Bergen, hvor han virket til 1908, da han ble ansatt som adjunkt ved Ålesunds offentlig høyere allmenskole, fra 1912 som overlærer.  Grieg ble i Ålesund til 1914, da han ble lektor ved Kristiania katedralskole. Her underviste han i norsk, fransk og engelsk. Grieg forble ved katedralskolen fram til sin død. 

Grieg skrev en rekke artikler i dagspressen. Han var også kjent som foredragsholder og som oversetter av utenlandsk litteratur. Han var dessuten aktiv i riksmålsbevegelsen.

Ettermæle

Rolf Grieg er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

I en nekrolog i Aftenposten 20. september 1934 (usignert), ble Rolf Grieg beskrevet slik (utdrag):

Med glimrende anlegg for sprog og med levende interesse for litteratur måtte det filologiske fag ligge spesielt til rette for ham. Det leverte han det praktiske bevis for under sin senere lange lærergjerning. ... Et fint sporgøre og en uopslitelig samvittghetsfullhet var først og fremst de egenskaper som gjorde Rolf Grieg til den fremragende lærer han var. ... Lektor Grieg gikk aldri på kjøp med sin overbevisning. Han lot sig aldri rokke fra det han anså for rett og riktig.

Rolf Grieg er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen lektor er benyttet på gravminnet.

Kilder

Advarsel: Standardsorteringen «Grieg,Rolf» tar over for den tidligere sorteringen «NEG 009».   Les mer …

Illustrasjon fra boken "Vorstellung der sämtlichen Königl. Dänischen Armee" av Carl Bertram (1763).

For en soldat tilknyttet Akershus festning på 1700-tallet var lukten av lær velkjent. Ikke bare var skoene og støvlene hans av lær, også belter, geværremmer, bandolær og patrontasker (og noen knapper). Mye av artilleriets utstyr hadde lærkomponenter, for ikke å glemme alt av seletøy og saler til artilleriet og kavaleriets hester. Utstyret måtte også jevnlig vedlikeholdes og pusses, blant annet med fett som blandet seg med lukten av læret. Læret som sko og annet utstyr ble laget av, var blitt garvet. For Christiania var garving og skinnarbeid vokst frem som en viktig næring i løpet av 1700-tallet. På slutten av 1700-tallet var det mellom 15 og 20 garverier i drift. Mange av garverne var blant de mer velstående borgerne, som garverfamilien Berner. Da enken Dorte døde i 1738, var det i huset til sammen 3000 huder og skinn i ulike stadier av bearbeiding.

Uten garving vil hud og skinn tørke, bli stive og raskt råtne. Under garvingen ble kjøttrester og slintrer skarpt av, og rålæret lagt i groper eller kar, først med kalkvann, og senere med bark og vann. I løpet av de vel seks til åtte, tidvis tolv ukene rålæret lå i disse vannene skjedde den kjemiske prosessen som kalles garving. For garverfamilien Berner hadde alt forarbeidet med læret skjedd i deres hus i Kirkegata 13. Garvingen foregikk i kjelleren, verkstedet var i første etasje og på loftet ble læret hengt til tørk. For naboene, og familien selv, må luktet av gamle, råtne kjøttrester og våt, muggen pels ha vært ganske ram.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Oslo kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler