Forside:Seljord kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken TIDLIGERE FYLKE: Vestfold • Telemark (Distrikt: Grenland • Aust-Telemark • Vest-Telemark KOMMUNE: Bamble • Drangedal • Fyresdal • Hjartdal • Kragerø • Kviteseid • Midt-Telemark • Nissedal • Nome • Notodden • Porsgrunn • Seljord • Siljan • Skien • Tinn • Tokke • Vinje Om Seljord kommune Seljord kommune – gamal nemning Sillejord – er ein kommune i Vestfold og Telemark fylke (før 1. januar 2020 i Telemark). Kommunen grensar i nord til Tinn, i aust til Hjartdal og Midt-Telemark, i sør til Kviteseid, og i vest til Tokke og Vinje. Høgaste punkt er Brattefjell, 1 541 moh. Namnet kjem av trenamnet selje og gerði, «inngjerdet jordstykke». Seljord omkrinsar Seljordsvatnet (17 km²), og har mykje turisttrafikk på grunn av Seljordsormen, Countryfestivalen, Dansebandfestivalen og ikkje minst landbruksmessa Dyrsku'n, som har vorte skipa til sidan 1866. Andre helga i september kjem det kvart år 60-80 000 til dette arrangementet.   Les mer ...   Smakebitar fra artiklar Flatdal mekaniske verkstad i Flatdal. Foto: Siri Iversen (2023) Flatdal mekaniske verkstad blei starta av Gunnar Haugen i Flatdal i Seljord kommune i 1958. Verkstaden produserer mellom anna grafikkpresser for kunstnarar. Terje Grøstad var den fyrste som bestilte ei slik presse, og etter dette har Haugen eksportert presser til både England, Island og USA.   Les mer … Den fyrste bilen som gjekk mellom Årnes brygge og Ulveneset, var ein Federal kjøpt inn ved starten i 1919. Mannen på fotografiet er Tor Sannes. Foto: Seljord Sogelag Seljord Billag, L/L, blei skipa på møte i Klokkarstogo i Seljord 3. mai 1919. Frå byrjinga heitte laget Seljords Automobillag. Føremålet med laget var «å driva biltrafikk i rute millom Ulvenes og Årnes for på den visi med ein samstelt person og varebil millom ana å frakte varone til medlemane millom nevnde stellur». Torgrim Haugerud blei valt til formann. Den fyrste bilen laget kjøpte, var ein Federal lastebil. Den vart påbygd i Seljord, «med eit karosjeri på ein måte, men det var nokso primitivt». Før bilen blei satt i rute, kosta den laget 19 865 kr. Bilen køyrde ruta to gonger i veka, men berre om sumaren.   Les mer … Eldre foto fra plassen Ramberg Ramberg er et bruk i utkanten av Nordbygdi i Seljord. Fra gammelt av er det en plass under Meås. Ramberg ligger under fjellet Skogsodd, helt på grensen mot Åsgrend i Kviteseid kommune. Spelemannen Kjetil Flatin mente det var spelemannsnatur i området. Han kjøpte Ramberg ca. 1899 og bodde der livet ut. Hans datter Signe Flatin Neset og mannen hennes, Leiv Neset bodde også en tid på Ramberg. Sønnesønnen - maleren Knut Flatin - bosatte seg på Ramberg på 1970-tallet. Dette grenseområdet mellom Seljord og Kviteseid har hatt et rikt miljø når det gjelder folkekultur og folkemusikk. Det har vært mange sentrale tradisjonsbærere, kulturpersoner og folkemusikkutøvere bosatt i dette området.   Les mer … Eidsborg stavkirke i januar 2013. Foto: Siri Johannessen (2013) Eidsborg stavkirke er en stavkirke i Tokke i Telemark. Kirken i Eidsborg er enskipet og blant de minste i landet. Selve stavkirken er et rom på ca. 30 kvm. Den er 6,9 m. fra grunnmur til øverst i mønet. I motsetning til laftebygninger med horisontale stokker over hverandre, er tømmeret stilt på høgkant. De store stokkene i hvert hjørne kalles staver. Øverst og nederst er disse bundet sammen ved rammeverk, som taket hviler på. I Eidsborg mangler bunnrammen så veggplankene (tilene) hviler direkte på grunnmuren. Veggplankene har not og fjær som i moderne panel. Kirken er datert til midten av 1200-tallet. Den ble delvis ombygd på 1800-tallet og 1900-tallet. Den er en pilegrimskirke, eller vakekirke, idet den ligger langs Pilegrimsvegen til Røldal.   Les mer … Minnesten ved Hjartdal kyrkje Foto: Siri Johannessen Bondeopprøret i Vest-Telemark 1539-1540 fant sted etter at 100 sachsiske gruvearbeidere kom til Telemark for å arbeide ved Gullnes i Seljord og Moisberg i Fyresdal. De visste nok lite om forholdene de kom til. Det kom raskt til konflikter mellom de tyske fagarbeiderne og de norske bøndene, og det utviklet seg snart til et voldelig opprør mot myndighetene fra telemarkingenes side. Bønder fra alle bygder i Vest-Telemark og dessuten fra tre bygder ved Skien deltok, ikke bare folk fra de to bygdene der gruvene lå.   Les mer … Guro Heddelid er ein sagnfigur frå middelalderen. Hun kom frå storgarden Heddelid i Grunningsdalen i Seljord. Grunningsdalen går rett over fjellet frå Seljord til Sauland, mellom Lifjell i sør og Mælefjell i nord. Det heiter seg at garden Heddeli låg innerst i Grunningsdalen, men blei tatt av ras. Ein kan sjå at det ein gong har gått eit stort ras i området, men ingen veit heilt sikkert kor garden har lege. Guro var ei stolt, sterk og vakker kvinne som det gjekk gjetord om. Til Heddelid kom kjempekarar og friarar for å kjempe om henner gunst. Det skal ha vore mange kampar i Grunningsdalen for Guro si skuld. Det er fleire bygdeviser om Guro Heddelid. Den mest kjente er nok «Guro rid til ottesong».   Les mer …		Sjå òg Liste over artiklar om Seljord kommune Bibliografi: Seljord kommune   Kategoriar for Seljord kommune Seljord kommune Flatdal ingen underkategorier Langlim ingen underkategorier Seljordshei ingen underkategorier Skarsvegen ingen underkategorier Svartdal (Seljord) ingen underkategorier Vest-Telemark museum Telemarksarkivet Åmotsdal ingen underkategorier   Andre artiklar Ljose-Signe Hakadalsvegen (Seljord) Kivlemøyane (sagn) Vest-Telemark Museum Hogndalen Kristoffer Dalen Knud Knudsen (1836–1903) Borgenvegen (Seljord) Selsvegen (Seljord) Nyveg (Seljord) Seljord ungdomsskule Vest-Telemark Kraftlag Seljord Dropsfabrikk Halvor J. Sandsdalen Brekkavegen (Seljord) Olea Crøgers veg (Seljord) Tussejuv (veg i Seljord) Åsenvegen (Seljord) Vefaldåsen (veg i Seljord) Bringsåsvegen Rust 4H Gullnesvegen (Seljord) Smylistigen Flatingrendi (veg i Seljord) Langlimvegen Øvre Kvambekk (veg i Seljord) Grimås (veg i Seljord) Bjørgemoen (veg i Seljord) Fotosamlingen ved Vest-Telemark Museum Dyre Vaa